I min artikkel om det å servere noe annet en pils på rockefetival brukte jeg, litt i mangel på noe bedre og litt i ren uvørenhet ord som «spesialøl» og «kvalitetsøl». Dette førte til en diskusjon om disse og andre tilsvarende begreper. En diskusjon som Godt i Glasset fortsatte på sin blogg og en diskusjon som tydeligvis også pågår blant bryggere og bryggerier. Kjetil Jikiun er sitert på at han ønsker et bedre begrep på norsk enn «mikro» eller «håndbrygget». Blant annet fordi det første innebeærer en beskrivelse som ikke passer på alle bryggeriene en vil ha inn i denne båsen. Espen Lothe og Petter Nome har også ytret at de ønsker et bedre begrep velkommen. Jeg vil prøve å samordne mine meninger om de forskjellige begrepene i dette innlegget, men er desverre ikke i stand til å gi dere det nye begrepet som etterlyses.
Fakta
Mikro kommer fra det greske ordet «mikrós», som betyr liten. Som måleenhet er en mikro definert som en milliontedel.
Mikrobrygget øl / Mikrobryggeri
Et begrep som stammer fra små lokale bryggerier, gjerne bryggeripuber, men som også er brukt om størrelse på bryggerier i Storbritania og USA av skattemessige årsaker, i den forstand at de små slipper unna med et laver skattetrykk. I Storbritania er denne grensen satt til 500 000 liter i året, mens den i USA er på 700 000 000 liter, men her har en også enbestemmelse som setter tak på hvor stor del av bryggeriet som kan eies av andre bryggerier som ikke er definert som mikrobryggeri. Dette gjør at etter britisk målestokk vil Nøgne Ø og Lervig ikke være mikrobryggerier, mens etter amerikansk målestokk vil HansaBorg og Ringnes være mikrobryggerier, om en ser bort fra regelen om eierskap. Som uttrykk til å beskrive en type bryggeri er dette dermed ubrukelig om en ikke knytter det klart og tydelig til et land.
Industriøl / Industripils
Øl brygget i store anlegg, der operatørene ikke nødvendigvis vet stort annet om prosessen enn hvilke brytere og knapper de skal betjene på gitte tidspunkt. Bryggeriene som blir omtalt på denne måten gir, i de fleste tilfeller, et produkt som har små avvik i lukt, smak og farge mellom de forskjellige batchene og som dermed kan beskrives som av jevn kvalitet.
Ved bruk av disse uttrykkene bør en ta høyde for at de av mange blir oppfattet nedsettende. Litt omtanke i når de brukes er derfor å anbefale, om en i det hele tatt skal bruke dem.
Tradisjonsbryggerier / Tradisjonelle bryggerier
Et begrep som er tenkt til å beskrive våre store tradisjonelle norske bryggerier. Grensene er satt ved at bryggeriet er opprettet før 1900 og produserer mer enn 7 millioner liter øl i året. Det har ikke slått helt an. Muligens fordi mange forbinder tradisjon mer med måten ting blir gjort på i små bryggerier og rundt på gårder.
Håndbrygget øl / Håndbryggeri
Her beskrives metoden som brukes for bryggingen, og vi ser for oss langt mer manuelt arbeid og ikke minst manuell kontroll enn ved mer industrialisert brygging. Batchene er også, i de aller fleste tilfeller, mindre enn ved industriell brygging. Dette gjør at en lettere kan variere og teste ut forskjellige varianter. Men heller ikke her er grensene klare. Etterhvert som bryggeriene vokser er det helt vanlig at det blir innført mer automatikk og hvor går da grensen? Enkelte hevder at dette uttrykket kan brukes utfra innstillingen bryggeriet har til sitt produkt, men her er jeg ikke udelt enig. Det fungerer greit for de norske «Håndbryggerien», men langt fra så godt for en del utenlandske. Om en f.eks. tar amerikanske Goose Island, begynte dette som et ekte håndbryggeri, men er nå kjøpt opp av Anheuser Busch Inbev. Sluttet det da å produsere håndbrygget øl da pengene skiftet eier, selv om produksjonsmetodene var det samme? Skal uttrykket kobles mot hvert enkelt produkt, slik at de som flyttes til et annet bryggeri med samme eier ikke lenger er håndbrygget?
Fakta
Kvalitet kommer fra det greske qualis, som betyr hvordan, eller hvilken (egenskap). ISO9000, som er en standard for kvalitetsstyring, definerer kvalitet som: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.
Kvalitetsøl
Her er vi så subjektive som et er mulig å bli. Kvalitetsbegrepet er totalt avhengig av holdninger, forventninger og kontekst. Ingen kan si noe annet enn at de store bryggeriene brygger med kvalitet, i betydningen at de får produkter som treffer det konsumenten forventer og ikke har avvik i lukt, smak eller farge. Samtidig er det ikke til å komme forbi at dette ølet er laget innenfor strenge økonomiske begrensninger og at en dermed, selv om en skriver noe annet på etiketten, må inngå kompromisser på råvarene. Dette gjør at en også kan omtale øl som er laget med råvarer som har mer smak og lukt, og som har vært mer nemsomt behanldet, som kvalitetsøl. Samtidig er det langt større mulighet for at en her finner variasjoner lukt, smak og farge fra batch til batch.
Spesialøl
Kort oppsummert: Alt øl som ikke er mainstream. Denne gruppen vil dermed inneholde alt fra Sol, Corona, Guinness, Pilsner Urquell, Jacobsen-serien fra Carlsberg, via juleøl fra store og små bryggerier til øl, i begrenset distribusjon og mengde, fra små håndbryggerier. Her spiller også geografi inn. Jeg vil betrakte en Budweiser som spesialøl her i landet, utfra tilgjengelighet og det at en betaler en forholdsvis høy pris for å få dette produktet. I USA er den imidlertid så langt fra «Spesialøl» som en kan komme. Dette gjør at uttrykket ikke beskriver stort annet enn at dette er øl som de fleste butikker og utesteder ikke har tilgjengelig eller at det ikke er den jevne forbrukers foretrukne valg.
Humlebryggeri
Et uttrykk jeg ikke hadde sett eller hørt før jeg fant det i en artikkel i E24. Ettersom svært få, om noen, bryggerier kun brygger humletunge øl er ordet i seg selv lite brukende til å beskrive noe som helst.
Fakta
Ordet Ale kommer fra det gamle engelske alu/ealu og er i slekt med det nordiske øl
Ale
Ganske enkelt en fellesbetegnelse for overgjæret øl. Fungerer greit når en skal beskrive hva en liker eller hva en mener et utested bør ta inn, men ikke spesielt egnet til båssetting av bryggerier.
I det store og hele er ølverden så mangslungen at båssetting av bryggerier blir bortimot uoverkommelig. På toppen av et hele er bryggeverden i utvikling og det som var en sannhet i går er ikke nødvendigvis sant i dag. Se bare på Nøgne Ø, som har gått fra en liten garasjeebedrift via flere flyttesjauer og utstyrsutvidelser, til å produser over 1 million liter øl i året. De har klart å beholde «sjelen», men jeg er langt fra sikker på at alle vil klare det med en tilsvarende vekst.
Som dere skjønner har jeg langt flere spørsmål enn svar og etterhvert som jeg graver er det spørsmål og ikke svar jeg finner. I tillegg vet jeg at mange som brenner for godt øl ikke er enige med meg. Jeg blir derfor langt mer overrasket om denne artikkelen får stå iumotsagt enn om det kommer insigelser, men før dere kommenterer ber jeg om at dere ser dette i et større perspektiv enn som stammespråk for ølnerder.
The post Hva skal båsen hete? appeared first on Ølportalen.