Øl – trendy eller godt?

Jeg var så heldig å ha noen feriedager i San Francisco, med de mulighetene det gir på ølfronten. Rett etter at vi hadde bestilt turen leste jeg på nett at Mikkeller skulle åpne bar i byen. Kanskje ikke så rart, Evil Twin var i gang med suksess med Tørst i New York, San Francisco er en ølby av rang, og København klarer seg kanskje med 2 Mikkeller-barer?

Uansett, når avreise nærmet seg fant jeg ut at jeg skulle klare å få med meg et besøk på MikkellerBarSF. Den offisielle åpningen var ikke før 9. august, men de hadde snikåpnet. Fantastisk. Mikkeller Bar i Victoriagade, KBH står som en av mine favorittbarer, så dette så jeg frem til.

Etter endel trasking i både fine og ganske utrivelige nabolag fant vi Mason Street og Mikkeller Bar, men etter å ha blitt legitimasjonskontrollert i døra og vi kom inn i et svært lokale skjønte vi at noe Victoriagade var dette ikke. Utrolig mye folk, summing av stemmer, dempet belysning og en gigantisk bar møtte oss. Vi fikk karret oss til en hjørneplass, og til slutt snappet til oss et ark med oversikt over ølutvalget. Ingen halv-uleselig kritttavle eller kunstneriske tap-handles her, pene printede ark. Vel, ølutvalget var bra, mye spennende på menyen. Kjapt og effektivt kom det en servitør innom, tok bestillingen og forsvant. 3 minutter senere kom en annen servitør med 2 pyntelige, (0,25l?) stetteglass med logo. 

Med nesa nede i en ”It’s Alive Barrel Aged Mango” begynnte jeg å observere klientellet og sammenligne med andre ølbarer. Her hadde ingen spurt om hva jeg foretrakk, eller hva jeg hadde lyst på, ingen kommentarer eller informasjon om ølet jeg bestilte. Bar-stemningen var totalt borte, jeg følte meg som på en vinbar (selv om jeg vel aldri har vært på en sånn). Også menneskene var langt fra det jeg forbinder med ølnerder. Riktignok var det mange av dem, men det virket på meg som om ølet kun var sekundært for folk. Det viktigste var å være på Mikkeller Bar, et trendy sted. Jeg sa vel noe sånt som at «I København drar folk på Mikkeller Bar for å drikke øl, her drar de hit for å bli sett». 

Det er klart at ettersom flere og flere blir glad i godt øl vil spredningen av folk bli større, og ikke kan være ølnerder som føler seg som i himmelen når de ser en rekke av 20 tappekraner med fatlagrede ditt, kvadruppel-tørrhumlede datt og obskure trappistøl, men jeg blir litt skuffet når det som i mine øyne fremstår som en ølets katedral har blitt et insted som like gjerne kunne servert dårlig cava eller Bud Light. Den eneste forskjellen er at det er øl som er trendy, og da må man jo gå et sted der de har «sånn derre IPA-pils».*

Kontrasten til et lite (dog stilfullt og hipt med små glass med logo) kjellerlokale i København blir dermed enorm. Jeg husker fortsatt følelsen av å gå ned kjellertrappa i Victoriagade, glane på den svære tavla, mer eller mindre i sjokk velge ut en single hop jeg kjente igjen navnet på og bestille denne. For så å bli møtt med råd om å kanskje velge en annen single hop først, etterfulgt av informasjon om smak og anbefalinger. Og der en time etterpå en far med familien på slep kommer innom, for å smake litt på øl før han drar videre. Dette i grell kontrast til gjengen i SF, som var mest interessert i å klare å bære rundt øl til alle. 

Dermed ble det med et glass på Mikkeller Bar i SF, vi gav oss og beveget oss videre til Zeitgeist. Og for en kontrast. Tidligere en MC-pub, men nå med et nydelig ølutvalg. Her var det pubstemning, masse ræl på veggene, stor uteservering og en nesten uforståelig krittavle med kjente og ukjente ølnavn. Kanskje var ikke alle her så veldig opptatt av smaksnyanser på ølet, noen drakk jo til og med drinker og vin (!), men stemningen var en helt annen. Det var behagelig, ikke pretensiøst. Det samme med City Beer Store. Her var det flere som gikk med store øyne å glante på utvalget, snakket med personalet og bartenderen anbefalte villig i vei øl han trodde jeg kunne like basert på innspill og kommentarer. Og når bartenderen oppriktig ber om tilbakemelding på det han serverer, ja da vet du at du har å gjøre med folk som brenner for øl!

Dermed: Det kan godt være at øl er den nye vinen, men jeg håper inderlig vi slipper å få med vinbar-feelingen over til ølverdenen. Jeg vet ikke hvor jeg hørte det eller hvem det handlet om, men poenget var at en kjent ølpersonlighet smakte på et utvalg «eksklusive» øl. På spørsmål om han ikke skulle skylle glasset mellom serveringene var svaret et kontant: «It’s just beer!». Det tror jeg er noe å tenke over for noen og enhver før vi ender opp som hipsterene på MikkellerBarSF.

The post Øl – trendy eller godt? appeared first on Ølportalen.