Vi er alle fullt klar over hvordan Helsedirektoratet det siste året har slått hardt ned på det de mener er alkoholreklame i diverse medier som Facebook, hjemmesider og andre nettsider der bryggerier profilerer seg. Det finnes mange meninger om dette emnet, men i Stavanger tar Bevillingsseksjonen, i regi av skjenkekontroll, det litt lengre. Her blir alt, fra gamle Guinness klokker som har hengt på veggen i årtier, til ølbrikker, menyer og flasker i lokalet ansett som reklame og et brudd på forbudet mot alkoholreklame. Etter at Bente Mellegård tok over som leder for bevillingsseksjonen i byen etter avdøde Bjarne Bastiansen har ting begynt å skje. Man kan stille spørsmålstegn ved hvordan håndteringen foregikk under Bastiansens ledelse og om reglementet nødvendigvis ble fulgt slik det skal, og muligens ser vi en konsekvens av det nå under den nye ledelsen, uten at jeg trenger å gå mer i detalj her og nå. Men det er lov å bruke regel nr. 0, bruk hodet! Det vi uten tvil merker er en tøffere håndtering av lovverket som tydeligvis leses strengere av de som håndhever det. Her ligger jo kanskje kjernen i problemet, at lovverket blir tolket, lest og praktisert i forskjellig grad avhengig av hvilket postnummer man bor i, og ikke minst hvem som utfører kontrollen. Cardinal har måtte sensurere de dekorative flaskene de har hatt stående i årevis (disse er enten ute av produksjon eller ikke lengre i sortimentet). Det samme gjelder de gamle Carlsberg Jacobsen fatene de har hatt stående, som nå har fått sprayet over logoen med «Sensurert» og en hodeskalle. Irishman får ikke lengre ha noe som ligner på en irsk antikvitet i lokalene lenger, da dette tydeligvis oppfordrer til utidig oppførsel. Kafè, konditori og «sjenkested» Sjokoladepiken risikerer å miste uteserveringen neste år grunnet at en gjest satt utfor sonen som var lov å sitte i for alkoholservering, 20 cm, for ikke å glemme naboen Bøker & Børst som fikk prikker da de annonsert at Nøgne Ø ville holde en ølsmaking tidligere i sommer.
Etter min mening minner dette mer om sensur og kontroll en å overholde et reglement som var skapt for å forhindre reklame for alkoholholdige drikker. Ikke misforstå meg, da jeg er veldig for en streng og tidig alkohollovgivning, men jeg lurer seriøst på hvor, og ikke minst hva omfanget av skaden som har skjedd er, som gjør at pirking og regelrytteri står på agendaen. For vi snakker om skattebetalende, arbeidsskapende lokalbedrifter som bidrar til økt kulturskaping, inntekter for kommunen, samhold og ikke minst trivelige miljøer for alle og en hver. Dette er hardtarbeidende mennesker som elsker det de driver med, og som står på dag ut og dag inn for arbeidsplassen sin, bare for å bli fortalt at de har fått utdelt to prikker fordi en beruset person ble observert i lokalet rett før stengetid, og at de er èn prikk fra å miste skjenkebevillingen i to uker. Lite respektfullt spør du meg. Dersom lovverket flyter på ansvarshavendes subjektive tolkninger er det vel strengt tatt ikke et lovverk men heller retningslinjer. Kan du tenke deg veganeren som er i overkant opptatt av dyrs rettigheter, og som jobber i Mattilsynet og skal inn til slakteren for å skrive en rapport. Tidvis kan det nesten virker som agendaen til Bevillingsseksjonen er å kneble flest mulig utesteder, men det får bli min subjektive mening.
I anledningen sendte jeg en e-post til Mellegård for å få deres versjon av saken, og kanskje få litt innsikt i hvordan de faktisk jobber. Siden jeg fikk et automatsvar at hun ikke var tilgjengelig, videresendte jeg mailen til den generelle mailadressen for avdelingen i kommunen, men har dessverre ikke fått noen kommentar. Jeg kan gjengi noen av spørsmålene jeg ønsket å belyse:
*På hvilken måte fungerer prikkesystemet, og vil et serveringssted automatisk få prikker dersom dere ser uregelmessige forhold? (vil det først bli gitt muntlig advarsel, ta en prat med innehaver/ bar ansvarlig, råd/ veiledning før evt. prikker deles ut?)
*Det er tydelig slingringsmoment i loven, basert på hvordan den håndheves i andre storbyer i Norge, men dere velger allikevel å legge dere på den strenge linjen og tolkning av loven. Hvorfor?
* Føler dere at utelivsbransjen overreagerer når de mener at kontrollene er i overkant pirkete og at deler av loven, som nesten kan regnes for å være sovende, plutselig trer i kraft igjen (her tenker jeg spesielt på gammel inventar/ dekorasjon som nå plutselig regnes for å være reklame.)
Til sist ville jeg ha en kommentar på hvordan hun selv syns lovverket fungerer og om det er rom for modernisering. Forhåpentligvis kan det intervjuet utgis i nær fremtid. I mellomtiden skal Norges kanskje råeste ølfestival arrangeres i månedsskiftet oktober/november i de gamle bryggerilokalene til nedlagte Tou Bryggeri i Stavangers østre bydel. «What’s Brewing» kommer til å dra inn noen av de tøffeste bryggeriene fra både innland og utland til oljebyen, grunnlagt av en gjeng ekte gründere som virkelig vil skape noe for «Kulturhovedstaden Stavanger». En bro mellom musikk, mat, historie og virkelig godt håndverksøl. Da de åpnet armene for Bevillingsseksjonen for å være føre var og holde seg innenfor reglementet fikk de klar beskjed: « Dere fjerner navnene på de bryggeriene på plakaten og alle offisielle kanaler med en gang, ellers….» Se for deg dette i en annen sammenheng, en musikkfestival som ikke får lov å fortelle hvilken band som kommer, 850 kr. takk!
«Reklameforbudet skal ligge fast. Men vi er opptatt av forbrukerne, og de krever i større grad tilgang på faktainformasjon om produktene de skal kjøpe», sa Landbruks og Matminister Listhaug under åpningen av Bryggeri & Drikkevareforeningens årsmøte tidligere i år. La oss håpe at oppmykningen av den snart 40 år gamle loven skjer innen rimelighetens tid, før ølskummet flater helt ut for utelivsbransjen i Stavanger.
Kjetile Berntsen er sidekickt for Helge André Hafstad på bloggen «Die By The Beer».
The post Sensur og regelrytteri appeared first on Ølportalen.