«Vinmonopolets og vinens historisk sterke posisjon er den viktigste grunnen til at vi har en lite utviklet ølkultur i Norge. Vi vurderer øl på vinens premisser» skriver Hans Tryggvasson i sitt innlegg på NRK Ytring 21. desember.
Vi kan kontre med at ølkulturen i Norge faktisk er så lite utviklet pga industribryggerienes kvelertak på utesteder og daglivarebutikker. Det er ikke positivt for kvalitetsøl at de betaler for hylleplass og deler ut millioner i «kick-back».
Hans Tryggvason påstår i sin ytring at vi er offer for «øljåleri», med enkel og populistisk retorikk. Men det han påstår er jåleri, er ganske enkelt forsøk på å beskrive lukt og smak på en måte som man kan forstå. Begreper som «tørket frukt»,
«kaffe», «nyslått gress» og «stall» kan alle forholde seg til, de er felles referansepunkter som gir en sensorisk gjenkjennelse.
Og det er hele vitsen med å anmelde og skrive om øl.
Humle har oppunder 400 forskjellige smaks og aroma-komponenter. Det finnes minst like mange humlesorter, og det er variabler på årgang, jordsmonn og høstetidspunkt. Så kommer maltet, med minst like mange variabler, og ikke minst gjær, og kombinasjonen av alt dette. Sluttsummen er et nesten uendelig antall muligheter for smak og aroma-kombinasjoner. Dette må vi ha et felles språk for.
At Hans går den populistiske veien er vel ingen overraskelse. Han er ansatt i landets største bryggeri (som er eid av et av verdens største bryggerikonsern), og hans jobb er å selge Ringnes Pils, som er et enkelt, ukomplisert og til dels smakløst øl Ringnes tjener masse penger på. Industripils trenger ikke mange vanskelige ord. Øl som faktisk smaker noe blir definert som snobberi. Kanskje Hans heller bør konsentrere seg om det han virkelig er god på: Formidle ølkunnskap, ølglede og ølentusiasme?
Saker nevnt i ingressen:
Skal vi drikke tøyseøl eller industriøl?
Prisen for pilsen
Kan eg berre få ein pils?