Quantcast
Channel: Meninger –Ølportalen
Viewing all 123 articles
Browse latest View live

Dette er de beste butikk-ølene!

$
0
0

Vi har besøkt Meny, ICA, Rema, Rimi, Kiwi og Bunnpris, noe som burde gi et representativt utvalg av hva som er bredt tilgjengelig av øl under 4.7%.

Her er Ølportalens tips til de 10 beste butikkølene, ifølge Ølportalens skribenter:

  1. Ægir Sumbel Porter (ICA, Meny, Rema)

  2. Lervig Lucky Jack (ICA, Meny)

  3. Kinn Svart Hav (Meny)

  4. Guinness (Rimi/Rema/Kiwi/Meny/ICA)

  5. Nøgne Ø Brown Ale (ICA/Meny)

  6. Lervig Hoppy Joe (ICA, Meny)

  7. Nøgne Ø Bitter (ICA)

  8. BrewDog Trashy Blond (Rema, Meny)

  9. Budweiser Budwar (Bunnpris/Rema)

  10. Pilsner Urquell (Rema/Kiwi/ICA)

Er du enig i vår rangering? Er det andre øl som burde vært med på listen? Hvorfor er ingen av daglivarehandelens bestselgere av øl med på listen? Si din mening i kommentarfeltet under!

The post Dette er de beste butikk-ølene! appeared first on Ølportalen.


Norges 10 viktigste øl de siste 10 årene

$
0
0

1. Nøgne Ø IPA

Den første kommersielle norske IPA, en stil som har vært viktig for ølrevolusjonen. Nøgne Øs IPA er en velbalansert amerikansk IPA som er utfordrende samtidig som den er såpass vennlig og lettdrikkelig at den har hatt, og har, en bred appell blant øltørste nordmenn. Et solid håndverk av gjengen på Nøgne Ø. Gratulerer med Norges viktigste øl de siste 10 årene!

2. Ringnes Julebokk

Første gang brygget i 1999, så denne går egentlig utenfor ”Norges 10 viktigste øl de siste 10 årene”. Men ettersom den ikke er så altfor langt utenfor, pluss at dette ølet satt en ny standard for juleøl da den første gang ble brygget, tar jeg meg friheten til å ta den med. Et øl som hvert år hevder seg helt i toppen når det beste juleølet skal kåres, og det med god grunn. Ølet har vist nordmenn at når jula kommer så kan vi gjerne velge noe mørkt og alkoholrikt som følge enten til julematen eller bare for kosens skyld.

3. Ægir India Pale Ale

Vinner av årets øl 2012. En IPA som, på lik linje med Nøgne Ø sin IPA, har hjulpet nordmenn med å åpne øynene for annet øl enn butikkpils. En typeriktig og velbalansert amerikansk IPA som mange holder som sin favoritt og stadig vender tilbake til.

4. Lervig Lucky Jack

Mike Murphy sitt første øl som sjefsbrygger på Lervig. Mike kom inn som det friske pusten Lervig trengte og har gjort Lervig til et av Norges mest spennende bryggerier. Etter industripilsen er kanskje dette ølet som selges mest på dagligvarebutikker rundt om i landet. Velbalansert og smaksrikt øl på 4,7 prosent. Det første (og foreløpig eneste) håndverksølet som er tappet på boks i Norge.

5. Nøgne Ø Two Captains

Dette ølet vant NM for hjemmebryggere i 2010. Premien for å vinne NM i hjemmebrygg er å få brygget ølet sitt én gang hos Nøgne Ø. Dette ølet ble så populært at Nøgne Ø nå brygger det som fast øl året rundt. Det er ganske sprøtt, og en inspirasjon for alle hjemmebryggere. Navnet har sitt utspring i at både Kjetil Jikiun, sjefsbrygger på Nøgne Ø, og Jan Halvor Fjeld, mannen som opprinnelig brygget dette ølet, begge er piloter. Da det vant NM hadde det navnet «Humlehelvete».

6. Haandbryggeriet Haandbakk

Første gang brygget i september 2006. Type belgisk Oude Bruin lagret på eikefat. Den aller første kommersielle surøl brygget i Norge. Dette er nok ikke Haandbryggeriets mest solgte øl, men det er viktig i sin kraft av å være Norges første kommersielle surøl. Haandbryggeriet går absolutt i front av de norske bryggeriene når det gjelder surøl og øl brygget på bær, noe som er viktig for å vise frem spekteret av øl som finnes. Surøl blir stadig mer populært i Norge, noe som ble bevist når Haandbryggeriet vant prisen for årets innovasjon i 2012 med sin ”Sur Megge”.

7. Haandbryggeriet Hesjeøl

Hesjeøl, Harvest Ale, Farmhouse Ale, Slåtteøl, Saison. Kjært barn har mange navn. Haandbryggeriet har her brygget et øl brygget med inspirasjon fra gamle norske bryggetradisjoner, men med sin egen signatur. Et unikt og spesielt øl som har bred appell.

8. Nøgne Ø Underlig Jul

Et øl som utfordret nordmenns syns på juleøl. Et øl som er både elsket og hatet. ”Ekspertene” var tidlig ute å omtalte ølet som ”parfyme, såpe og æsj”. Ingen tvil om at det er et spesielt og ekstremt øl, men det er fortsatt et øl. Og et øl jeg mener har vært viktig for å vise spekteret av hva øl kan være.

9. Nøgne Ø Wit

Et utrolig godt og velbrygget butikkøl. Wit er en belgisk øltype brygget med appelsinskall og korianderfrø som du med enkelhet kan drikke i stedet for kjedelig pils som tørstedrikk eller til all verdens fiske- og sjømatretter. Nøgne Ø Wit er tilgjengelig på mange av landets dagligvarebutikker og har dermed en stort nedslagsfelt og er et øl mange møter som sitt første når de tar skrittet ut i den magiske verden av håndverksbrygget øl.

10. Kinn Pilegrim

Det første kommersielle ølet som ble brygget i åpne gjæringskar i Norge. 100 % klassisk engelsk lys bitter med maris otter malt og balansert humle. Også er det jo ganske fett å tappe håndverksøl på 0,75-flasker!

The post Norges 10 viktigste øl de siste 10 årene appeared first on Ølportalen.

Debatt: Spesialpolordningen, økt utvalg eller diskriminering?

$
0
0

Selve navnet Vinmonopolet apellerer ikke særlig til en ølnerd, det gir et inntrykk av at det er vin som gjelder. Dette har nok lenge vært tilfelle også, men ting bedrer seg sakte men sikkert. Ølutvalget på fullsortimentspol er mye bedre enn for få år siden, og via betillingsutvalget kan man, selv fra avsidesliggende steder, få tak i et rimelig godt utvalg av øl. I tillegg kommer det mye nyheter, så vi ølnerder går mer for humle og malt enn brød og vann.

Dog, en ting er at polet har begynnt å skjønne at folket vil ha øl, og ikke bare vin. En annen ting er at det er et monopol. Det faktum at de er det eneste utvalgsstedet for øl over 5% volumprosent gjør oss som forbrukere helt prisgitt deres prioriteringer, beslutninger og «nykker.» Dette kommer best til syne gjennom ordningen med såkalte «spesialpol». Frem til nå har to av polets butikker, Vika i Oslo og Valkendorfsgaten i Bergen hatt status som «spesialpol». Dette betyr at de har hatt et bredere sortiment enn det man kan bestille via bestillingsutvalget. Jeg regner med at denne ordningen har vært i funksjon for vin og brennevin lenge, men i høst hadde disse spesialpolene for første gang et slipp av øl også. Jeg er så heldig å ha en bror i Osloområdet, som fikk tatt seg en tur og handla inn endel øl til meg. Disse hadde jeg ikke fått tak i her i Trondheim, all den tid det inne finnes noe spesialpol her.

Dette var starten på min gryende misnøye med Vinmonopolets behandling av øl. Det ble verre når jeg via ølportalen leser om nye øl som slippes «i spesialutvalget». På bakgrunn av dette, og det faktum at Vinmonopolet nå skal teste å gi pol i Oslo, Sandnes, Hamar og Sandefjord «nesten-spesialpol»-utvalg [http://www.vinmonopolet.no/artikkel/om-vinmonopolet/spesialbutikker/testperiode-for-utvidet-distribusjon-av-spesialprodukter] og at det ikke blir noe slikt i Trondheim med det første [http://www.adressa.no/kultur/vin/article6761223.ece] gjorde at jeg sendte en mail til Vinmonopolet. Ordlyden var som følger:

«Jeg har full forståelse for at ikke alle pol i landet kan være fullsortimentspol, og derfor er ordningen med bestillingsutvalg en god løsning. Det som derimot IKKE er en god løsning er ordningen med at noen varer KUN kan handles fysisk på såkalte «spesialpol». Dette blir en urettferdig behandling av oss som ikke bor i Oslo eller Bergen, men som fortsatt setter pris på godt øl/vin. Om noe blir denne skjevheten enda større av det faktum at Oslo og Bergen (sannsynligvis) er de byene mest best utvalg på barer/puber/resturanter.

Så, jeg ser at dere også har innsett at denne ordningen ikke er optimal, og dermed har begynnt å tenke på å utvide dette, ved å utvide distribusjonen av «spesialprodukter».

Det jeg finner merkelig her er følgende: dere oppretter fire nye «nesten-spesialpol». Ett av disse legges i Oslo som allerede har et spesialpol, To legges i hhv Sandefjord og Hamar (begge under 10.plass på største byer/tettsteder i Norge (og begge med ca 1.5 times kjøretid til Oslo). Det siste, i Stavanger, er forståelig, all den tid dette er norges 4. største by.

Men, det jeg ikke klarer å fatte er hvorfor dere overser alt untatt øst- og vestlandet. Hva med Trondheim? Bankkvartalet har jo svalrom? Må dere ha svalrom for å i det minste kunne ta inn noe av «spesialutvalget»?

 

Innlegget er premiert med en billett til Haand Ølfestival 2013.

The post Debatt: Spesialpolordningen, økt utvalg eller diskriminering? appeared first on Ølportalen.

Debatt: Ølhundens undergang

$
0
0

Som trebarnsfar er det ikke så ofte jeg får mulighet til å lufte meg, men i går var altså en slik anledning.

Et av etablissementene som jeg tidligere frekventerte en del, fremstår nå som et trendy coctail-inferno, og det er ikke måte på hvor ”in” man må være for å føle seg vel der. Ved bardisken var det rundt tretti mennesker i kø. Skumping, søling og parfymert ralling i skjønn forening. Det ropes navn på drinker jeg ikke engang ha hørt om. Bak disken står det tre coctail-geeker og jobber på høygear, og det er nesten ikke grenser for hvor nøyaktig alt skal være. Det pipetteres konditorfargede væsker med dråpeteller, dekanteres sukkerløsninger og trekkes ut aromastoffer og eteriske oljer fra sitronmelisse og annet ugress. En av bartenderne brukte fem minutter med finkirurgi på en kokosnøtt, som om mottakeren av dette kunstverket i hele tatt er i stand til å nyte det. Fyren som står fremst i køen brøler at han skal ha fem”Sex on the beach”, og jeg tenker i mitt stille sinn at hvis den drinken i det hele tatt skal leve opp til navnet sitt, så håper jeg han får fem glass med sand, svette og saltvann. Det sprengjobbes bak disken. Det klirres, røres og ristes i glass og  flasker, men ingen får noe å drikke.

Etter ti minutter står jeg fortsatt på samme plass i køen. Det er kommet opp noen tomme glass på disken, og jeg regner med at disse snart skal fylles til randen med E-stoff-farget vann, sukker og industriprodusert reaktorsprit, men neida. Idet jeg tror at noen endelig skal få noe å drikke, så tar det helt av bak disken: Flaring. Hvis det er noe som gjør meg skikkelig forbanna så er det flaring. Jeg mener, hvis jeg så nødig vil se tre klovner sjonglere med flasker, så tar jeg med meg ungene på sirkus.

Sviskeprinsen fremst i køen får omsider drinkene sine, i høye bredbremmete stettglass. Han søler ut halvparten av innholdet på vei bort til bordet, ler høylydt, skåler, raper og brøler etter mer sprit. Svina har fått perlene sine. Etter nok et kvarter står jeg ved disken. Det er min tur. Feil mann på feil sted, frustrert, ukul og fullstendig blottet for hipness. Med siste rest av verdighet i stemmen klarer jeg å stotre frem kveldens første og siste bestilling: ”En øl er du snill”.

 

The post Debatt: Ølhundens undergang appeared first on Ølportalen.

Norges beste pils

$
0
0

Det er norsk pils. Pils er en godt definert øltype som ikke har veldig mange variasjoner når det gjelder utseende og smak. Det er en undergjæret øltype med lys farge og avdempede aromaer og smaker.

Fakta

Pils deles gjerne inn i 5 hovedgrupper:

  • Moderne lys lager (4.5%-5.6%): Som navnet sier en mer moderne pilstype med kraftigere humleduft/-smak
  • Internasjonal lager (4.5%-5.3%): De aller fleste norske pilsnere inngår i denne kategorien
  • Tsjekkisk pilsner (4.1%-5%): Mer maltfull og kraftigere humlet enn de to ovenfor nevnte. Pilsner Urquell er typisk for denne kategorien
  • Tysk pilsner (4.5%-5.3%): En lys og tørr pils med kraftig humle og ofte en litt metallisk smak.
  • Münchener Helles (4.8%-5.5%): Maltdominert og sødmefylt lager med forholdsvis lav karbonering.

I Norge er pilsens popularitet ofte lokasjonsbestemt og det norske folk hegner om sin lokale pils med like stor entusiasme som for sitt lokale fotballag. I Bergen er det kun Hansa som gjelder, i Trondheim Dahls, i Tromsø sverger de til Mack og i Kristiansand er det CB-pilsen som rår. Onde tunger vil hevde at «pils er pils» og at de fleste norske pilsnere smaker likt. Det er ingen tvil om at de fleste er brygget over samme lest, og enhver som har prøvd å blindteste norsk pils vet at det kan være vanskelig å skille de forskjellige merkene fra hverandre.

Ølportalen mener at det ér en forskjell og har tatt utfordringen med å rangere pilsen på det norske markedet, Vi presenterer her vår liste over det vi mener er Norges 10 beste pils.

Det finnes også mørke pilstyper, men vi har kun tatt for oss den lyse varianten.

Her er altså det vi mener er Norges beste pils:

  1. Aass Pilsner
  2. Dahls Pils
  3. Frydenlund Fatøl
  4. Berentsens Jaktpils
  5. Atna Nakenbad
  6. Hansa Premium
  7. Grans Premium
  8. Herlige Lervig Pilsner
  9. Hansa Pilsner
  10. Ringnes Pilsner

 

 

The post Norges beste pils appeared first on Ølportalen.

Nok idioti!

$
0
0

Kjersti Toppe (Sp):

«Det er sagt i rusmeldingen at vi skal ha en gjennomgang av redaksjonell omtale av alkoholprodukter også»

 Dagens Leder i Dagens Næringsliv handler om «Tobakkshysteri» og om arbeidet med den nye tobakkskadeloven, der saksordfører Kjersti Toppe (Sp) forteller at det nå blir forbudt med  produkttesting av tobakksprodukter. Til VG sier hun: «Loven er endret i den hensikt å forby produkttesting fra industriens og produsentenes side».

Nå har det aldri vært særlig utbredt med tobakkstester i media, og slike tester har uansett begrenset verdi, da de fleste som bruker slike produkter er trofaste mot ett merke. Av den grunn er det lite behov for å omtale og vise mangfoldet av produkter som kan røykes eller puttes under leppa.

Allikevel skjønner man hvor dette bærer, og Toppe legger ikke skjul på at de ønsker å ramme også oss som skriver om øl:
«Det er fortsatt lov å fortelle lesere hvilken pappvin som går best til påskelammet», presiserer Toppe til VG. Men de rødgrønne lover å se på denne saken også! «Det er sagt i rusmeldingen at vi skal ha en gjennomgang av redaksjonell omtale av alkoholprodukter også», sier Toppe i VG.

I en ideell verden skal politikere legge forhold til rette for folket slik at vi får trygge og gode levekår. Graden av overformynderi bør begrenses slik at man ikke griper inn i hverdagen til folk, slik disse forslagene gjør. Det finnes store nok oppgaver innen helse, politi, rettsvesen og rusomsorg generelt til at politikerne skal plage vanlige folk med slike idiotiske lover og regler. Uttalelsene som Kjersti Toppe kommer med tærer nemlig mer på mine indre organer enn ølet jeg drikker gjør!

Den omtalen av alkoholprodukter som man finner i dagens media er nemlig ikke noe problem. Vi som skriver om øl har ikke fokus på hvordan man blir fullest mulig eller hvordan man raskest kan ødelegge sin egen lever. Øl er kultur, og vi skriver om øl som en del av den norske kulturtradisjonen, som smaksopplevelser og som følge til god mat. Jeg vil hevde at øl- og vinskribenter har en misjon i forhold til at folk endrer sine drikkevaner ved å drikke med måtehold og med større vekt på smak enn på rus. Ikke at vi gjør dette bevisst, men at det følger som en naturlig konsekvens av at vekten blir lagt på unike smaksopplevelser.

De som tjener på et slikt forbud er de store industribryggeriene og ikke minst alle de utenlandske bryggeriene. Førstnevnte har allerede en ledende markedsposisjon via bred distribusjon i dagligvarehandelen og norske puber. Dette er «volumprodukter» der liten vekt er lagt på smaksopplevelsen. Via internett og i utenlandske magasiner og TV-sendinger vil utenlandske bryggerikonglomerater ture frem med informasjon og reklame til det norske folk. De skadelidne blir selvfølgelig våre håndverksbryggerier som brygger smaksrike øl tilpasset mat og hygge, basert på norske tradisjoner og håndverk.

Hva må til for at politikerne skal forstå dette?

Jeg kan fremdeles ikke fri meg fra tanken om at desken i Dagens Næringsliv har lagt ut denne 1.april-saken ved en feil…

Vi illustrerer dette debattinnlegget med en fristende øl. Fordi vi (fremdeles) kan!

Vi illustrerer dette debattinnlegget med en fristende øl. Fordi vi (fremdeles) kan!

The post Nok idioti! appeared first on Ølportalen.

Norges beste puber!

$
0
0

Ølportalens Pub-barometer

Ølportalen rangerer jevnlig de beste pubene i Norge.

Vi rangerer dem fra 1 til 3 øl basert på ølutvalg, miljø og service.

1glass Bra ølutvalg og/eller godt miljø og service

2glass Godt over gjennomsnittet bra ølutvalg og/eller miljø og service

3glass Eksepsjonelt bra ølutvalg og/eller godt miljø og service

Guiden oppdateres ca annenhver måned.

Hvor i Norge finner du de beste ølpubene? Ølportalens skribenter har besøkt de fleste og vi gir deg her vår rangering av de beste pubene, basert på ølutvalg, service og miljø:

1. Cardinal (Stavanger) 3glass

En ubestridt ener i pub-Norge. Fantastisk utvalg i to store etasjer, jevnlige ølsmakinger og dyktig stab. Mandag i Annen anbefales om du har muligheten. Eneste pub med 3 ølglass på Ølportalens pub-barometer!

Cardinal

Cardinal

2. Henrik Øl & Vinstove (Bergen) 2glass

Norgesrekord i tapperkraner (54) og innholdet på en del av dem skiftes med ujevne mellomrom. Den gode samtale fremelskes ved at det aldri spilles musikk og staben tar gjerne utfordringen med hva du bør velge som første eller neste øl.

Henriks

Henriks

3. Schouskjelleren Mikrobryggeri (Oslo) 2glass

Liten, men hyggelig ølhall med jevnlig rotasjon på egetbrygget øl og spennende gjesteøl på kranene.

Schouskjelleren

Schouskjelleren

4. Antikvariatet (Trondheim) 2glass

Innerst inne i lokalet, i Bokbaren, finner vi et meget godt utvalg av lokalt øl, og øl fra øvrige norske bryggerier. Et hyggelig sted med dyktige folk bak baren.

 

5. Haandverkerstuene (Oslo) 2glass

Hyggelige lokaler og et ølutvalg som slår de fleste. Håndverkerstuene har ikke minst et nøye utvalgt ølsortiment!

6. Olympen (Oslo) 2glass

Stor ølhall med et meget godt ølutvalg. Her finnes mye som ikke er tilgjengelig andre steder i byen.

7. Amundsen Bryggeri & Spiseri (Oslo) 2glass

Gode egenproduserte øl og en lang og flott flaskeliste. Minus for at listen ikke holdes oppdatert og at det enkelte ganger kan ta litt lang tid i baren.

8. Melkebaren (Sandnes) 2glass

Et fantastisk ølutvalg til å ligge så «usentralt». Aktiv pub med mange arrangementer. Godt kvalifisert stab som kan øl.

9. Den Gode Nabo (Trondheim) 1glass

Hyggelig pub i gamle lokaler langs Nidelven. Godt ølutvalg i rustikke lokaler.

10. Crowbar & Bryggeri (Oslo)

Ny bryggeripub i Oslo. Hele 20 tappekraner og 4 egenbryggede ved vårt besøk. Kan med fordel oppdatere staben.

11. Patricks (Kristiansand)

På vei tilbake etter å hatt litt ujevn kvalitet på utvalget. Uovertruffen service, dog.

12. Beer Palace (Oslo)

Nyåpnet og med bedre ølutvalg enn noen gang! Bar både i første og annen etasje med godt utvalg både på kran og flaske.Mangler endel på kunnskapen hos personalet.

13. Grunerløkka Brygghus (Oslo)

Et brygghus uten eget bryggeri… Godt flaskeutvalg og dyktige medarbeidere.

14. Naboen Pub (Bergen)

Satser på et bredt utvalg av norsk håndbrygget øl og har i tillegg en bra matmeny med blant annet en høyt elsket burger.

15. Apotekergaarden (Grimstad)

Har satt seg som mål å ha alle Nøgne Øs øl tilgjengelige øl i baren. Alltid 2 tappetårn med Nøgne Ø. Egetbrygget øl og hyggelige lokaler. 12 tappekraner i 2.etasje.

16. Baran (Bergen)

Et gammelt hippiested som har fått et anstendig utvalg av øl og nå også brygger sitt eget. Sammensatt klientell.

17. Christiania Bar (Oslo)

Muligens den flotteste puben i Oslo. Høyt under taket. Litt skjemmet av beliggenheten men med en flott uteplass sommerstid.

18. Café Fiasco (Oslo)

En litt gjemt perle i Oslos pubjungel. En av Oslos eldste puber. Meget godt flaskeutvalg!

19. Kvarteret (Bergen)

Har etterhvert fått et godt utvalg av øl. Avholder Mikromandag hver mandag. Hyggelig miljø og grei service!

20. Café Sara (Oslo)

En brun pub som har gått fra pils og Guinness til gastropub på kort tid. Mye godt øl å velge blant i et gjennomtenkt utvalg!

21. Gaasa (Oslo)

Forholdsvis nytt og trendy sted, litt bortgjemt i en bakgård i Storgata. Meget godt ølutvalg, bl.a fra Schouskjelleren på kran.

22. Bar & Cigar (Oslo)

Kompromissløs bar med et lite men selektivt ølutvalg. Miljø og kunnskapen hos personalet trekker opp.

23. Den Gamle Major (Oslo)

Gammel og brun pub på Majorstua som har tatt grep og utvidet sitt ølutvalg kraftig.

24. Larvik Mikrobryggeri (Larvik)

Ligger litt utenfor Larvik sentrum, men burde absolutt egne seg som samlingssted for lokalbefolkningen. Hyggelig pub med stor plass og godt egetbrygget øl.

25. Christianssand Brygghus (Kristiansand)

Startet opp av entusiaster. 6 egenbryggede øl på kran og kjøleskap med mye godt.

Ølportalens Pub-barometer vil bli oppdatert ca annenhver måned. Er du enig eller uenig i vår rangering? Del dine synspunkter i kommentarfeltet under.

The post Norges beste puber! appeared first on Ølportalen.

Mangfoldet tilbake!

$
0
0

Norsk matvarebransje er i vinden for tiden. I vinden i negativ forstand. Utviklingen går mot mer konsentrert makt, færre aktører, generelt tøffere tider for småprodusenter og dyrere og dårligere utvalg i norske butikker.

Med medias overfokusering på pris, store produsenters monopolmakt, konsentrasjon av distributører, og ikke minst med god hjelp fra reguleringskåte norske politikere, har de norske matkjedene og -distributørene fått ture frem som de vil med masseproduserte varer til «lavpris».

På 90-tallet opplevde vi tilsvarende tilstander med ølet vårt da politikerne i 1993 besluttet å flytte sterkølet fra butikkene til polet. Det skal nevnes at utvalget av øl i butikkene ikke var allverden før denne beslutningen ble tatt. Bryggeriene Schous og Frydenlund var allerede innlemmet i Ringnes, og foruten pilsneren var det kun Bayer, Bokk og Export i dagligvarebutikken. Da disse ble flyttet til polet sank salget av disse dramatisk, og pilsen fikk rå markedet alene. Synd, fordi både Bayer og Bokkøl representerte norsk bryggetradisjon og -kultur. Det samme skjedde med det tradisjonsrike norske juleølet. Den norske forbruker hadde ingen tradisjon for å handle juleøl på polet, og det kraftige juleølet ble stående på polet mens forbrukeren kjøpte det mørke, pilsaktige (jule)ølet i butikken.

"I begynnelsen var det «ingen» som ville ha ølet vårt"

Kjetil Jikiun

På begynnelsen av 2000-tallet begynte mikrobryggeriene å dukke opp i Norge, først og fremst inspirert av håndverksølets renessanse i USA. Til å begynne med fantes det imidlertid ikke noe marked for dette ølet. Én av pionérene, Kjetil Jikiun som startet opp Nøgne Ø, beskriver det slik: «i begynnelsen var det «ingen» som ville ha ølet vårt. Allikevel fortsatte vi å brygge øl vi selv likte og hadde tro på». Historien gir Kjetil Jikiun, og hans likesinnede som etterhvert inntok den norske ølscenen, rett. I dag finnes norsk håndverksøl i stort mangfold i både butikkene og på vinmonopolet. Pubene fyller opp kjøleskap og kraner med norsk og utenlandsk øl innen alle ølstiler, og nå er det også folk som vil ha dette ølet.

 

Ølhyller hos "Matkroken" på Landås i Bergen.

Ølhyller hos «Matkroken» på Landås i Bergen.

 

Personlig synes jeg det er en befrielse å kunne gå inn på nærmeste Meny- eller Rema-butikk å kjøpe en flaske Lervig Lucky Jack, Haandbryggeriet Pale Ale eller Nøgne Ø Wit til middagen. Eller en svipptur innom polet for en Ægir Natt til fredagskosen. Sammenlignet med det generelle matutvalget (og ikke minst kvaliteten på dette) fremstår nå utvalget av øl i butikken og på polet med et mangfold som det bare er å applaudere!

For 10 år siden var det utenkelig å starte opp en pub uten å ha en avtale med ett av de store industribryggeriene. Med dagens gryende ølkultur er denne trenden i ferd med å snu. Det vi kaller håndverksøl har fremdeles under 5% av markedet for øl i Norge og selv om andelen er svakt stigende vil den nok holde seg noenlunde lav i overskuelig fremtid. Det som er gledelig er det store fokuset rundt øl. Både i sosiale- og kommersielle medier omtales håndverksøl, og øl generelt, hyppig og i positive vendinger. Det arrangeres smakskvelder, «beer makers dinners» og ølfestivaler på ukentlig basis rundt om i landet. Ikke minst har hjemmebrygging fått en renessanse som vi må helt tilbake til middelalderen for å finne en tilsvarende utbredelse av.

Så hvor går veien videre? Som nevnt vil nok ikke ikke håndverksbryggeriene noen gang dominere markedet for øl, men de vil bidra med et ønskelig mangfold og en valgfrihet for dem som ønsker å utforske nye smaker. Øl som for 5-6 år siden ble ansett som ekstreme drikkes i dag av et stadig større publikum, og bryggeriene fortsetter å utfordre våre smaksløker med nye og «sære» øl. Mikrobryggeriene brygger ikke øl tilpasset et eksisterende marked. De brygger øl de selv liker og håper at også kundene vil like det. Ære være dem for det!

Kinn, Ægir, Nøgne Ø, Haandbryggeriet og de andre mikrobryggeriene opplever gode tider. Samtlige har måttet utvide produksjonen og investere i nytt utstyr. Under disse finnes det en tett underskog av nyetablerte mikrobryggerier og bryggeripuber. Med stort og smått finnes det i dag mellom 50 og 60 mikrobryggeriet her til lands. Det er vanskelig å se for seg at denne økningen kan fortsette i denne takten. Vi nærmer oss nok et metningspunkt der det kan bli vanskelig å overleve dersom man ikke finner en egen nisje eller et marked der man kan overleve.

Jeg ser heller ingen umiddelbar fare for at de store industribryggeriene skal foreta noe omfattende oppkjøpsraid blant mikrobryggeriene. Det har vært banket på styreromsdøren hos enkelte av mikrobryggeriene, men så langt har de heldigvis valgt å fortsette som små og uavhengige fremfor å cashe inn gevinsten på et tidlig stadium.

 

The post Mangfoldet tilbake! appeared first on Ølportalen.


Er ekstremølenes tid forbi?

$
0
0

Ølentusiasten 2

Nå tviler jeg sterkt på at heftige øl av typen Imperial IPA, Imperial Stout og andre øl med mye humle og/eller en alkoholprosent over 10%  vil forsvinne med det første, men det er flere interessante tanker her dersom man skal prøve å se trendene innenfor ølverdenen. Det første man uansett bør merke seg er at hva slags øl man oppfatter som ekstremøl har endret seg mye i løpet av de siste årene i tillegg til at definisjonen nok vil variere fra person til person. For de fleste var nok Nøgne Ø # 100 å betrakte som et ekstremt øl da den kom i 2004, jeg må i alle fall flire litt når jeg leser min egen og flere andre sin beskrivelse av dette ølet når det kom på RateBeer. I dag vil nok dette ølet mest fremstå som et solid brygg innenfor en anerkjent sjanger. Som en liten digresjon kan jeg jo nevne at det var dette ølet jeg serverte min 22 år gamle datter til middag forrige uke da hun spurte etter et passe fyldig øl med god humleprofil og at dette falt i god smak.

For oss som har fulgt litt med de siste 10 årene så er det kanskje lett å føle at vi har sett og smakt det meste innenfor alle retninger nå. Man trekker jo av og til bare lett på skuldrene av nok en imperial IPA som i praksis bare er et relativt alkoholsterkt øl med svakt preg av karamellmalt som dufter fantastisk av en aller annen ny humletype og smaker sånn passe bittert. Vi har på en måte smakt det før, det er bare etiketten som er ny. Jeg elsker en god og bitter IPA, men er blitt stadig mer bevisst på at jeg også ønsker å finne en god maltbase bak en god humlekomposisjon. Selvsagt skal en IPA være bitter, men det skal også være en balanse. Hva er egentlig poenget med å pøse på med kostbar humle etter at 100 IBU nivået er nådd når den menneskelige smaksgane knapt er i stand til å detektere nyansene over dette? Vi vet jo nå faktisk hvordan et øl på 1000 IBU smaker.

Øl med høy alkoholprosent har også lenge vært en stor sak. Når så gjærtyper er blitt dyrket frem for å tåle opp mot 30 % alkohol, så har man tatt steget videre via frysedestillering til stadig nye rekorder. I dag finner man flere øl på en alkoholstyrke som man vanligvis betrakter som i meste laget selv for whisky. Klart det har vært morsomt å få anledning til å smake på disse ekstremitetene på samme måte som det har vært gøy å smake på øl med de mest fantasifulle tilsetninger. Det ser jo ikke ser ut til å være noen grense for hva man kan tilsette i et øl, eksotisk kaffe, te, frukt, urter, blomster samt ting utenfor den botaniske verden som i prosessen inkluderer funksjoner som finner sted i mårdyr, elefanter og bever (ja faktisk). Var det fortsatt noen som reagerte når vi hørte om øl tilsatt Viagra?

Ølbrygging handler ikke bare om hva man brygger med, men selve prosessen bak oppskriften og bryggingen. Mange har vært bevisst på å kunne fortelle en historie og gjerne toppe det hele med en eksklusiv innpakning som glassblåst flaske, eske av eksotisk tre, utstoppet ekorn etc. og ikke minst begrenset tilgjengelighet (les: høy eksklusivitetsfaktor). Øl har vært brygget på oppskrifter basert på arkeologiske funn og DNA profiler. Øl har vært brygget eller gjæret på havets bunn, i verdensrommet og for alt jeg vet kanskje av blinde dverger i en pyramide?  Selv om jeg er åpen for å smake alt jeg kommer over og villig til å investere relativt mye for å få tilgang til spesielle øl ble grensen nådd for min del når det kom øl på markedet til en vanlig utsalgspris på 2.000,- og 3.000,- kroner flasken.

Klart det kan være viktig for et nyetablert bryggeri å kunne markere seg med ett eller annet uvanlig stunt for å bli lagt merke til i mengden. Det er dessverre ikke alltid nok å brygge fantastisk gode øl alene. Men det kan by på en ganske stor utfordring i dag å komme opp med noe som er ekstremt nok til å bli lagt merke til uten at man går over grensen til direkte tåpeligheter. Brewmeister Armageddon f.eks som i dag innehar verdensrekorden på 65 % alkohol blir for det meste bare møtt med virtuell hoderisting og dårlige anmeldelser på RateBeer i tillegg til at ryktene florerer om at det hele bare er en bløff. Om dette medfører riktighet og om ølet virkelig er dårlig skal jeg ikke ta stilling til, poenget er heller hvor lite oppmerksomhet dette ølet ble viet sammenlignet med BrewDog sine lignede stunt noen år tidligere.

"som øldrikkere har vi lært oss å skille mellom gode og dårlige øl uavhengig om de er på 120 IBU og 16 % alkohol eller 30 IBU og 4 % alkohol."

Jeg tror derfor på mange måter at de fleste grensene allerede er nådd i tilstrekkelig grad til at vi ikke kommer til å se så mye mer til denne type ekstremøl i tiden fremover. Det er fortsatt et stort marked for øl som har vært betraktet som ekstreme for noen år siden, men som øldrikkere har vi lært oss å skille mellom gode og dårlige øl uavhengig om de er på 120 IBU og 16 % alkohol eller 30 IBU og 4 % alkohol. I takt med at utvalg og tilgjengelighet har økt er vi blitt godt vant og mer kvalitetsbevisste enn at vi ser oss blinde på tall og eventyr. I sammenheng med at man er blitt mer oppmerksom på å gjenkjenne den virkelige kvaliteten bak tallene og historiene så tror jeg mange også er blitt mer oppmerksom på kvaliteten og kompleksiteten i ølstiler hvor smakene er mer subtile. Et godt eksempel på dette er Saison med beslektede ølstiler som Biere de Garde og Farmhouse Ales/Slåttøl som er blitt svært populære de to siste årene, spesielt i USA som vanligvis ligger noen år foran resten av ølverdenen. Vi ser at bryggerier som belgiske Fantôme, som helt siden starten har mer eller mindre satset på å brygge mange variasjoner av Saison, eksporterer nesten alt de brygger til USA. Skulle man komme over en flaske fra Fantôme i Belgia er det faktisk mulighet for at denne er importert fra USA. Amerikanske bryggerier som er dyktige på Saison gjør det også bra, eksempler på dette er Pretty Things, Stillwater Artisanal og ikke minst kometen Hill Farmstead Brewery som ble rangert som «Best Brewers In The World 2013» på RateBeer og samtidig fikk en av sine mange Saison kåret til årets beste nye øl for 2012.

For å komme tilbake til Ølentusiasten og Beeradvocate så gjør også disse et poeng ut av at mange av de største og mest solide amerikanske mikrobryggeriene som for eksempel Stone og Dogfish Head (vi snakker vel like mye filosofi her som størrelse når de omtales som mikro) satser mest på å etterkomme etterspørslene av de gode kjerneproduktene fremfor engangsbrygg. Årets Great American Beer Festival blir også trukket frem som et eksempel på at det skjer adskillig mindre eksperimentell brygging for tiden. Vi finner også eksempler på dette fra Europa, det har blant annet blitt adskillig mye stillere fra bråkmakerne BrewDog. Selv om det fortsatt kommer diverse imperials fra eikefat så er det tydelig at det satses mer på øl som Trashy Blonde, Alfpha dog, Lager 77 og Dead Pony Club som vi kan plukke opp i flasker og boks de fleste steder nå. Flotte øl alle sammen, men langt unna ekstremøl. Når man så i tillegg finner flere av nevnte øl i mellanøl versjon (for det svenske markedet) så forteller vel dette ganske tydelig at det ikke bare er ekstremøl kundegruppen det satses på for tiden.

Hva skjer så på det norske markedet? Ølrevolusjonen er fortsatt å betrakte som ung i dette landet og selv om vi til stadighet hører om at øl er den nye vinen og får nyutdannede ølkelnere så handler det fortsatt mest om pils fra de store aktørene. For de som er nyfrelste på «den nye vinen» er det ofte IPA som blir den store favoritten og ganske mange holder også fast på denne ølstilen som sin favoritt. Derfor havner gjerne denne ølstilen på bestselgerlisten uansett hvilket håndverksbryggeri man sjekker med. Men det ser også ut til å ha blitt et større marked for andre øl med tydelig humlepreg i butikk segmentet. Uten å ha noen salgsstatistikk tilgjengelig så tipper jeg at Lervigs Lucky Jack må være et av Norges mest solgte ale i butikkstyrke. Ægir kom nylig med Dag, en humlet American Pale Ale og Håndbryggeriets nyhet Humlesus er en gylden ale med masse humlesmak. Begge disse er skreddersydd for butikkmarkedet og sannsynligvis har Nøgne Ø når dette legges ut kommet ut med Global Pale Ale som også er en humlet American Pale ale for butikk. Alt dette er øl som burde kunne appellere både til ølnerder og nyfrelste «humlehoder» uten å være i nærheten av noe ekstremt.

For å avslutte med en slags konklusjon her så tror jeg vi fortsatt vil se mange gode øl med kraftig smak og høy alkohol. Så lenge ølene er gode og balanserte så vil de ikke bli betraktet som ekstreme lenger slik som tidligere. Men det vil samtidig åpnes opp et større marked for andre ølstiler og Imperial stilen vil kanskje ikke lenger bli så enerådende på topplistene til ølnerdene. Flere bryggerier vil kanskje konsentrere seg mer rundt det å perfeksjonere enkelte øltyper på bekostning av eksperimentering.  Vi vil fortsatt se innovative brygg og kreative kombinasjoner, men dette vil nok handle mer om kvalitet enn ekstremitet fremover. Det jeg tror vi kommer til å se mindre av fremover er øl som er ekstreme bare for å være ekstreme. Eller for å si det på en annen måte; det vil spille mindre rolle hva slags ingredienser som brukes og hva slags fat ølet ligger på – det er hvordan det smaker som teller.

The post Er ekstremølenes tid forbi? appeared first on Ølportalen.

Ukens anbefalte øl – Lervig Hoppy Joe

$
0
0

Hva passer vel bedre på nasjonaldagen enn å anbefale et godt norsk øl? Riktig nok er Hoppy Joe fra Lervig Aktiebryggeri skapt av en amerikaner, Mike Murphy, og er av en stilart som ikke har de lengste tradisjoner i kongeriket, men slike detaljer er ikke så viktige. Takket være Murphys flytende skaperverk, er Lervig nå på god vei til å etablere seg som et viktig og innovativt element i den norske bryggerifloraen.

Hoppy Joe er et gliterende øl som bør passe fint til norske ganer. I nesen er det toner av røstet malt, karamell, humle og sitrus. I smaken får humlen noe større plass. Hoppy Joe er en amerikansk red ale, men selv til denne stilarten å være, så er den liberalt humlet, ikke helt ulikt hva du vil forvente av en India pale ale. I Hoppy Joe er det brukt både Chinook, Simcoe og Nelson Sauvin-humle. Smaken bærer et tydelig preg av humlen, med smak av grapefrukt som kommer klart og tydelig frem. Samtidig er de syrlige smakene godt balansert takket være en nydlig maltsødme. Er det noe som kan ødelegge et øl, så er det at det er ubalansert.

Etter mine smaksløker, setter Hoppy Joe en ny standard for hva man kan forvente av et butikkøl. Det har en nydelig fruktighet, massevis av humlearoma, en nær perfekt bitterhet og en behagelig sødme. Hoppy Joe er også et bevis på at smaksrikt øl kan oppnås selv med en lavere alkoholprosent. Det bør komme flere øl som Hoppy Joe inn i norske butikker. Der butikkølet til de norske mikrobryggeriene kan virke smått uinspirerte, spretter lidenskapen for godt øl frem for hver slurk av Hoppy Joe.

Hoppy Joe er rett og slett et glitrende, velmakende og humlete øl. Det er bare å smake på det så fort du kan! Mens du er i gang bør du også prøve Lucky Jack, Betty Brown og White Dog fra samme bryggeri.

Gratulerer med dagen! Skål!

Lervig Hoppy Joe

Ukens anbefalte øl er Hoppy Joe fra Lervig Aktiebryggeri.

The post Ukens anbefalte øl – Lervig Hoppy Joe appeared first on Ølportalen.

En smak av sommer?

$
0
0

«Å ligge på et svaberg og bare være til. Og kjenne solen varme i en luft som er så mild. Det er hva jeg kaller en smak Av honning». Teksten maler frem flere sommerbilder og konkluderer med at det smaker av honning. Andre har sikkert andre smaker og dufter i hodet når vi tenker på sommer, men sommeren har så definitivt sine egne smaker.

Mange bryggerier har i ganske så mange år kommet med egne øltyper som er ment for salg for denne årstiden. Dette har nesten uten unntak vært øl som beskrives som lettere i smak og med mindre bitterhet – kort og godt mindre smak enn de vanlige ølene altså. Med tiden har dette nesten blitt en regel, sommerøl skal slukke tørsten uten å bry mottakeren med noe særlig smak. Aviser og media følger opp med sine tester av disse sommerølene. Det viktigste kriteriet ser ut til å være at ordet sommer eller sol står på etiketten og ellers skal ølet bare slukke tørsten. Men er det virkelig slik?

Vi i Ølportalen er ikke helt enig i at sommeren er smakløs. Vi tenker som deLillos og fantaserer om forskjellige smaker som gir assosiasjoner til den varme årstiden. Sommeren har en egen smak og stemning, og ikke minst matvaner som vil påvirke vårt valg av drikke. For oss er sommerøl annerledes enn vinterøl, men det er ikke det samme som smaksfattig. Der vinteren gir oss et ønske om søte, sterke, fyldige smaker, tørkede frukter, nøtter, kaffe og varmende alkohol kan sommerens smaker gå i retning friske frukter, syrlige bær, friskt bitterpreg og mye annet.

Vi har derfor bedt redaksjonens medlemmer plukke ut deres personlige norske sommerfavoritter og begrunne dette. Vi stiller ingen krav til at ordet sommer må være på etiketten eller at ølet brygges eksklusivt for sesongen. Men ølet må være normalt tilgjengelig på dagligvarebutikken eller på vinmonopolet. Resultatet finner dere her uten noen form for rangering eller terningkast. Her må hele teksten leses og det er opp til leserne å trekke sine konklusjoner og gjerne finne sin inspirasjon. Hvordan smaker DIN sommer?

Nøgne Ø – Global Pale Ale (butikk)

gpa

Fruktig og kompleks

Et nytt øl for butikk fra Grimstadbryggeriet Nøgne Ø. Dette er et helårsøl, men det lette og bitre preget gjør det perfekt for den lyse årstid og det er jo ingen grunn til å begrense seg til øl som har ordet sommer på etiketten når man skal velge øl om sommeren. I glasset er ølet lett uklart mørkt gyllent med et fint off-white skum.  Ølstilen er en typisk amerikansk pale ale med så kraftig humlearoma at man kan ta den for å være en IPA på duften. Den skiller seg dog noe fra stilen dersom man skal være streng, for i tillegg til de typiske amerikanske sitruspregede humlene kjenner man også duft av bær og tropiske frukter samt de mer klassiske øst europeiske blomster og gresspregede duftene. Duft av nåletre er også markant uten å stikke seg ut. Humleprofilen i ølet er i det hele tatt veldig kompleks og sammensatt både fra aroma og i smaken, det er kanskje ikke så rart når man leser at det er benyttet hele 13 forskjellige humletyper fra hele verden, derav navnet på ølet.

Det fruktige og komplekse inntrykket fra duften blir også med videre inn i smaken, men her følger det også på med en god og rik maltsmak som ofte er mangelvare i mange tilsvarende øl. Ølet er ikke så veldig bittert med sine 40 IBU, men bitterheten er tydelig og det er vel akkurat i riktig grad som skal til for å balansere sødmen fra all malten for å ikke fremstår som søtt og klissent. Balanse er i det hele tatt et gjennomgående tema for dette ølet. Humlen er så balansert i seg selv at ingen ting stikker seg ut og dominerer, videre føles ølet frisk og lettdrikkelig uten å bli tynt på noe som helst vis til tross for lav alkoholprosent. Med sin tydelige men ikke overdrevne bitterhet, friskhet og rike maltsmak er det et øl man like gjerne kan belønne seg selv med etter å ha klippet plenen som at det passer perfekt til burgere og annet man legger på grillen. Kan man forlange mer av et sommerøl?

Ægir  – Dag (butikk)

aegirdag_edited-2

 

Lett og friskt

Et nytt øl for butikk fra bryggeriet på Flåm. Også dette er et helårsøl, men det er så absolutt ingen begrensning for å drikke det om sommeren. Ølet er uklart noe mørkt gyllent med et off-white skum av medium størrelse. Aromaen domineres av et kraftig og frisk sitruspreg men man finner også nåletre samt karamellmalt i bakgrunnen.  Ølets aroma oser simpelthen av sommer, det er bare å lukke øynene og selv om det regner og er kaldt så vil du kjenne solen varme. Så var det selve smaken, noe av fruktigheten finnes også her, men det er lite bitterhumle.

Ølet har også et ganske lett maltpreg med karamell og føles noe tynt i kroppen. Noen vil kanskje si at dett er for lett, men vi skal samtidig huske at dette ølet er på kun 4% alkohol og det gjør ofte noe med ølet. Temaet er jo fortsatt sommerøl og av og til er det saftis og ikke vaniljeis man behøver om sommeren. Personlig synes jeg ølet mangler litt på smak og bitterhet for å passe til grillmaten, men det burde være leskende og godt til en typisk salat lunch og kanskje lettere fiskeretter. Uansett så er det et slikt øl man ønsker etter å ha klippet plenen eller bare sitter i sola et sted og merker at man må opprette veskebalansen. Av og til kan det også være et pluss at ølet har mindre alkohol. Ølet scorer mest på duft og friskhet, men har en smak av sommer – ekstra varm sommer.

Nøgne Ø  – Tindved (vinmonopol)

tindved

Syrlig og uvanlig

Kanskje et noe uvanlig valg for et sommerøl, men første gangen jeg smakte det var sommer den første tanken jeg gjorde meg. Her er det bær, frukt, syre og bondegård så det holder og det er smaken av sommer for meg.  Men først litt generelt om ølet, for her er det et par historier å fortelle. Ølet er brygget med utgangpunkt i et forsøksprosjekt for å se på hvilke norske kornsorter som egner seg i moderne ølbrygging. Så uten å ha noe som helst hold i påstanden så tror jeg dette må være det første kommersielle ølet brygget på norske kornsorter alene på veldig mange år. I tillegg har ølet blitt tilsatt norske tindvedbær. Haandbryggeriet har også lansert et øl med slike bær som viser seg å ha en rekke nyttige egenskaper. I følge Wipikedia var jus av tindvedfrukter en del av kostholdet for russiske kosmonauter, og de brukte en krem med olje fra fruktene for å beskytte seg mot kraftig stråling fra sola. Videre står det at i Kina finnes det mer enn 200 medisinske og kosmetiske produkter med tindved. Så det er like før man får øl med Tindved på blå resept.

Men tilbake til ølet som befinner seg i glasset. Det er uklart gyllent med et tynt hvitt skumlag. Aroma er kraftig frisk og syrlig. Jeg har smakt på disse bærene tidligere men klarer ikke helt å definere hverken hva de lukter eller smaker som utover at de er svært syrlige. Syrligheten i duften er i alle fall helt klart av den typen man forbinder med frukt og bær, kanskje litt eple, stikkelsbær og noe sitrusfrukt? Ølet har også tilbragt noen måneder på eikefat sammen med brettanomyces og har derfor også fått et karakteristisk preg av villgjær eller gårdspreg /funky som det ofte også omtales som. Det er langt fra så intenst som man vanligvis forbinder med lambic øl, men det bidrar til et enda mer syrlig og komplekst preg.

Smaken har et lett maltpreg og sammen med frukt, syre og et relativt mildt preg av villgjær, innslag av eik og en tørr avslutning så blir det et øl som funger bra om sommeren. Det har friskheten som en tørstedrikk, sprudler som en velkomstdrink til grillfesten og har nok smak til å passe til de fleste typer mat inkludert ostebordet. Tenk bare mot slutten av sommerfesten, grillen holder på å dø ut, mørket kommer sigende, snacksen har kommet frem på bordet og du ønsker noe syrlig og friskt i glasset som kan nytes sakte mens du bare tenker hvor deilig det er å ha ferie.

Haandbryggeriet – Ardenne Blond (vinmonopol)

ardenneblonde

Frisk og smakfull
Haandbryggeriet er flinke med belgiske øl og Ardenne Blond er et av deres bedre eksempler på dette. Det er en lys og frisk øl, men vær obs på at denne har 7.5% alkohol under beltet. Den bør derfor tas frem når de litt kraftigere sommerrettene settes på bordet eller settes på bordet som en slags aperitif etter måltidet. Den er lys og blek gulfarget med et kritthvitt skum.

Brygget som en lys ale med belgisk preg og tilsatt koriander for å gi den en krydret profil. Som flere av ølene vi anbefaler i denne uhøytidelige sommerølanbefalingen, er også denne kategorisert som en Saison. Korianderen som er tilsatt vil over tid gi en mer bitter og besk smak, men får du tak i et forholdsvis ferskt eksemplar av denne, vil du oppleve en sommerlig friskhet av appelsin og sitrus som fort kan gjøre dette ølet til en av dine favoritter i sommer.

Lervig – Lucky Jack (butikk)

luckyjack

Blomster og sitrus

Pale Ale og IPAer er perfekte sommerøl. Lyse og smakfulle, ofte inneholdende smaker av blomster, sitrus, tropiske frukter og bær. Lucky Jack finnes både på flaske og på boks. Smaken er lik, men det sies jo at «sommeren er i boks», og det stemmer sikkert. Bokser er lettere å frakte, de beskytter bedre mot ølets fiende nummer én; sollys, og de etterlater seg ikke glasskår på strender og svaberg. Mange har funnet sin nye favoritt i Lucky Jack, og nå har heldigvis dette ølet fra Lervig på Hillevåg i Stavanger fått bred distribusjon i butikker over hele landet.

I smaken fremhever Lucky Jack seg med en litt bitter appelsinsmak. Man får assosiasjoner til mørk og bitter engelsk appelsinmarmelade. Ellers er smaken preget av lette sitrussmaker og et hint av søt melon. Joda, dette smaker sommer! Lucky Jack har også den bitre ettersmaken som du finner i pilsnere, men bitterheten er her støttet opp av en fruktig humlesmak. Det er utvilsomt den utstrakte bruken av bittersøt humle som gjør Lucky Jack til et herlig sommerøl.

Pale Ale passer som nevnt fint som tørstedrikk en varm sommerdag. Etter gressklipping, på stranden, på terrassen eller ute på fjorden. Leskende, smakfullt og kanskje litt utfordrende for smaksløkene dersom du ikke er vant til denne øltypen. Lucky Jack passer fint til mat også. Prøv ølet til grillmaten, til fisk, skalldyr eller lett krydrete retter av fjærkre. Som skapt for en romantisk dag i skjærgården. Som det står på etiketten; You might get Lucky, Jack! Burde jeg nevne at boksversjonen kommer i praktiske 6-packs? Kanskje ikke.

Nøgne Ø – Wit (butikk)

nognewit

Frisk og smakfull

Nøgne Ø Wit er skapt for sommeren og sommeren er skapt for Nøgne Ø Wit. Den er først og fremst en perfekt match til salater, fisk og skalldyr. En lett og fin øl med et belgisk preg og en friskhet som gjør enhver perfekt sommerdag enda litt bedre. Her er det tilsatt både appelsinskall og koriander, noe som gir ølet en lett syrlig og krydret smak. Fin farge og kritthvitt skum.

Til et lett sommermåltid med nytrukken fisk, nypoteter og frisk salat er det få øl som kan matche Nøgne Ø Wit. Det kan selvfølgelig drikkes alene også, men dette er et matøl som nesten krever et sommerlig måltid for å få fullt utbytte av ølet. Til å være et øl med butikkstyrke (4.5%) er dette også en virkelig smakfull øl!

Haandbryggeriet – Blondie (butikk)

blondie

Lettdrikkelig og fruktig

Blondie har en fantastisk fin farge. Gyllenoransje med et tett og kritthvitt skum. Det er en belgisk øltype laget med Haandbryggeriets egen husgjær. Den dufter nydelig av sommerblomster og -frukt og smaker like sommerlig som den lukter. Mild og god i smaken men med nok smakselementer til at man får en god smaksopplevelse. Med en alkoholprosent på 4.5 kan denne heldigvis kjøpes i butikken, og den burde være et selvsagt valg til sommerlige matretter. Den egner seg også godt som tørsteslukker, da den er svært lettdrikkelig og lett.

Ægir – Bøyla Blond Ale (butikk)

boylablond

Lett og ledig

Bøyla er Ægirs “blond ale” eller “golden ale” som denne ølsorten også kalles, ble lansert i England som et tradisjonelt britisk alternativ til de lyse lagerølene fra Tsjekkia og Tyskland som etter hvert dominerte ølmarkedet etter krigen. Den er vel derfor en av ale-typene som mange som sverger til pils om sommeren gjerne kan prøve seg på uten for mye utfordring.

Lys, lett slørete og gylden i fargen og med dufter som mild brøddeig, blomster og vått gress er dette en inviterende øl å helle i glasset en varm sommerdag. Smaken er tilsvarende lys og ledig, med lette blomsterpregede humletoner og lys malt. Den har dog en litt rundere og fyldigere munnfølelse enn for eksempel pils, og er faktisk også noe mindre bitter. Passer bra som tørsteslukker eller til lettere matretter som f.eks. salat (uten for mye dressing). En virkelig publikumsfrier til dem som helst foretrekker sommerølet veldig lyst og lett.

 

Kinn – Jubileum (butikk)

jubileum

Frisk og fruktig

Belgierne brygger hveteølet sitt med appelsinskall og knuste korianderfrø, og kaller ølet «wit». Jubileum er en øl i denne tradisjonen, og ser ut som en tidlig sommermorgen i glasset – en lys og disig strågul øl med en solid topp av hvit, tett skum. Aromaen er fruktig og frisk, men samtidig litt krydret: sammen med sitrustoner kan man fornemme den runde, lett krydrede men også fruktige lukten av korianderfrø, ledsaget av lette og lyse maltsorter.

Smaken følger opp, med en litt småsyrlig og fruktig profil fra krydderne, men der man også merker søtlige toner fra gjæren. Den lyse malten, med både hvete (som sørger for en litt tykkere munnfølelse) og lys byggmalt, danner et behagelig bakteppe. Dette er en øl som egner seg like bra i solveggen som på bordet til sommermat-slagere som fersk fisk eller salat.

 

Nøgne Ø – Pale Ale (vinmonopol)

nogneopaleale

Energisk og sommerlig

Nøgne Ø brygger mange øl i amerikansk stil, og deres Pale Ale er intet unntak. Og som så ofte eller med amerikanere er den ikke videre beskjeden. Over den dype, uklare oransje kroppen danner det seg et tykt hvitt skumlag og en insisterende duft av blomster, steinfrukter som aprikos og fersken, furunål og hint av grapefrukt.

Smaken er også fruktig, men har i tillegg en del karamellaktig maltsødme og også en god, snerten bitterhet i avslutningen som nok vil stimulere til å ta en slurk til hos mange. Munnfølelsen er noe fyldigere enn butikkstyrkeøl flest, og man kjenner at her er det litt mer alkohol inne i bildet. Dette er ikke et like kraftig øl som en India Pale Ale, men likevel ikke særlig langt unna. Nøgne Ø Pale Ale er en øl for dem som liker sommer med litt action i!

 

Lervig – White Dog  (butikk)

whitedog

Lettdrikkelig og sommerlig

«I Wanna Be Your Dog» sang The Stooges i 1969. White Foxes sang Susanne Sundfør i 2012, og da er vel ringen på en måte sluttet. Sommeren 2013 kan du gjerne åpne flere av Lervig sin belgiske hveteøl White Dog uten dårlig samvittighet for at du heller burde klippet grasset eller malt gjerdet. Det kan du gjøre seinere.

Et utrolig lettdrikkelig øl som dufter og smaker av urter og belgisk gjær med en frisk munnfølelse og en oppfriskende og velbalansert svak bitter avslutning. Ikke det mest spennende hveteølen/witen i klassen, men et stødig øl som smaker slik sommeren skal gjøre; lett og avslappet. Passer perfekt til lette sommerretter som salater eller fisk.

Nøgne Ø – India Saison (vinmonopol)

nogneindiasaison

Crispy og «belgisk»

Et samarbeidsbrygg mellom Nøgne Ø fra Grimstad og Bridge Road Brewery fra Australia. Dette ølet er en miks mellom to fantastiske ølstiler; India Pale Ale og Saison. To øltyper som absolutt hører sommeren til. Når du mikser de to er det bare å krysse fingrene for at sommeren i år blir like lang og god som dette fantastiske ølet.

Duften er gjennomsyret av humle og et herlig urtepreg fra den belgiske gjæren. Smaken er utrolig ”crispy” med tydelige smaker fra den belgiske gjæren blandet med sitrustoner, samt en flott balansert sødme, og en deilig bitter avslutning. En sikker vinner etter en dag på stranda eller etter en altfor varm handletur. Passer egentlig perfekt som ettermiddagsøl i sola okke som.

Ægir – India Pale Ale (vinmonopol)

aegiripa

Humle og sødme

Norges beste IPA? Ja, det mener i allefall det norske folk og en håndfull av Norges fremste personligheter innen øl. Ølet ble i 2012 kåret til Norges beste øl under Det Norske Måltid i Stavanger.

At ølet er godt er det ingen tvil om. En IPA i ekte amerikansk vestkyst-stil med rikelig med humle og deilig balansert maltbase. Masse deilig humle i aromaen, noe sitrus og tropiske frukter, ispedd hint av karamell og brød. Smaken er mindre humlepreget enn det aromaen skulle tilsi. Her er humlen godt balansert med sødmen fra maltet, og gjør at ølet også passer godt for de som syns bitterheten i andre IPA-er kan bli for voldsom.

IPA er ikke den letteste ølstilen å matche med mat, men Ægir IPA går flott sammen med burgere, spesielt av kylling. Ølet kan selvsagt også nytes uten mat i all sin prakt.

Kinn – Rosa Kinn (butikk)

rosakinn
Rosa og malerisk

En øl der rosafargen fra tittelen vises tydelig i det vi heller den i glasset, mens den forsvinner i det uktlare brungule når glasset er gyllt opp. Den er got karbonert og det tette fine skummet har et klart rosaskjær. Duften av bringerbær er den mest fremtredendene og legger seg som et lokk over ølduftene.

I smakene kommer malt og humler mer frem, men også her er bringebærsmaken hjertlig til stede. I ettersmaken er rollene bytet om og det er øl som spiller førstefioling mens bringebær korer i bakgrunne. Dette er en øl for late sommerdager som får deg til å føle deg hensatt til et Larsson-maleri. Disse med dekkede bord i blomstrende hager.

Haandbryggeriet – Humlesus (butikk)

humlesus

Fruktig og leskende

Humlesus er lys med et lett brunskjær og et lett disig utseende. Skummet er tett, fristende og helt hvitt. Den dufter av humlen som loves i navnet og disse fremstår som sitrus, ferskenskall og vått gress. Dette kompleteres med den søt fruktighet fra sammensmeltingen av humle og malt. Smaken er ikke spesielt bitter, men frisk, leskende og svalende, med en liten symfoni av frukter der appelsin er den som stikker seg mest frem. Ølen er ikke spesielt nyskapende, men her er det mye god smak fra en butikkøl.

Lervig – Hoppy Joe (butikk)

hoppyjoe_edited-1
Kraftig og søtlig

En av de litt mer kraftige ølene vi omtaler her. Noe som ligger i typen, «Red Ale». Noe den lever opp til med et lett rødskjør i den ellers brune fargen. Ølet er filtrert og derme helt gjennomsiktig. Skummet, som også har et lett skjær av rødbrunt, er tett og fint og gjør at totalen ser svært fristende ut i glasset. De mest markante duftene er røstet malt, karamell, sitrus og tørket gress.

Smaksmessig har den klart mer maltsødme enn de fleste andre ølene vi omtaler her. Denne er godt balansert med fruktighet og friskhet fra humlen. Totalt sett er dette mer en øl for de solnedganger en sommerens gårværsdager enn strand og båtturer, men absolutt en øl en bør får med seg i løpet av sommeren.

Nøgne Ø – Saison (vinmonopol)

nogneosaison_edited-1
Fruktig og søtlig

Det belgisk ølstilen saison ble i sin tid brygget til innhøstingen på gårdene, og var lenge en stil som holdt på å dø ut. Takket være den nye ølbølgen, og håndverksbryggerier som Nøgne Ø, kan vi nå nyte saison igjen til sommeren.

Dette ølet er gjærdominert, og har en meget fruktig duft. Her finner man innslag av sitrus og søt krydder, med et fint bakteppe av malt. Smaksmessig er den moderat søtlig, med en god munnfølelse som varer.

Dette ølet er meget allsidig i matveien, og kan nytes til kyllingsalater sågar som til gode, norske oster og kanskje litt lett grillmat?

Berentsens – Bombay (vinmonopol)

berentsensbombay

Humledrevet og fruktig

India Pale Ale (IPA) er den nye pilsen, en stil som er annerledes, appelerende og en ny favoritt hos veldig mange ølkonsumenter. Stilen kommer orginalt fra England, men det er mirkobryggeritrenden i USA som nå er nøkkelen til suksessen for denne stilen.

Berentsen har laget et god balansert eksempel av denne humledreve drikken, og tilbyr dufter av ren humle, appelsin, mint og lett karamell. På smak balanseres den bittre humlen litt opp mot den søte malten, og har også her smak av appelsinskall, krydder og mye leskende fruktighet.

IPA er et vanskelig øl å kombinere med mat, men fungerer meget god som et forfriskende alternativ i glasset. Som et akkompagnement til BBQ, sol og sommer fungerer det fint.

Weihenstephaner – Hefeweissbier Alkoholfrei (vinmonopol)

weihenstephaner

Søtlig og alkoholfri

Det finnes gode, alkoholfrie øl her til lands, og få om ingen gjør det så bra som verdens eldste bryggeri Weihenstephaner fra Tyskland. Bryggeriet daterer seg tilbake til 1040, og har spesialisert seg på hveteøl som er en ur-tysk øltradisjon.

Aromaen til dette ølet er dominert av en søt maltprofil av hveten, samt banan og kryddertoner som kommer fra den tyske hveteøl-gjæren. Smaksmessig er den forfriskende med et lett søtlig preg fra hveten som også har en fin syre. Også her finner man smak av ting som krydder, banan og fersken.

Dette ølet kan nytes i solsteken som en tørsteslukker, men passer også bra for salater, skalldyr og til bilen.

BrewDog – Nanny State (vinmonopol)

nannystate

Humlefylt og alkoholfri

I mikrobryggeriverden er «alt» lov, og det har det skotske bryggeriet bevist mange ganger. Mens alkoholfrie øl ofte er lyse og henter mye av smaken sin fra gjæren, har skottene valgt å humle ølet nesten helt i stykker. På en god måte!

Dette er en humlehodes øl, med en aroma som nesten kun domineres av humle. Dufter som sitrus, appelsin, grapefrukt og barnål er noen av aromaene man kan finne. På smak er det mye av det samme, mens ølets struktur og munnfølelse blir litt for vannete i forhold til noen av sine klassiske eksempler på alkoholfrie øl. Dette ødelegger helhetsinntrykket av ølet, men til tross for dette har humlen en meget forfriskende effekt i dette ølet.

Siden dette ølet kan minne litt om en alkoholfri IPA, er det litt vanskelig å finne gode kombinasjoner med mat. Men ved å bruke det som en kontrast fungerer det utmerket til sol og sommer, grillmat og bading. Dette ølet er selvfølgelig tillatt solgt i butikk, men du vil ha størst sjanse for å finne det på vinmonopolet.

Kinn – Svart Hav (butikk)

kinnsvarthav

 

Mørkt og lettdrikkelig

Å anbefale en stout som sommerøl er vel ikke akkurat vanlig, men så er vi heller ikke så vanlige heller.  Vi ønsker å anbefale denne nydelige og lettdrikkelige stouten til grillmaten. Den røstlige smaken og den fine sjokolade og kaffe-ettersmaken gjør seg ypperlig til en grillet entrecote med bakte poteter til.

Så, det er kanskje ikke et øl for solveggen og 25 grader, men til det grillede kveldsmåltidet er en god stout midt i blinken. Og dersom du ønsker en kraftigere stout, så finner du «storebroren» Kinn Svartekunst på Vinmonopolet.

 

The post En smak av sommer? appeared first on Ølportalen.

Indian Summer

$
0
0

Men finnes det noe slikt som ett perfekt sommerøl? Ett eneste øl som passer til den norske sommeren? Ett øl som passer både som tørsteslukker i sola, og som koseøl på hytta når sola har gått ned? Ett øl som harmonerer sammen med både grillmat, spekemat, skalldyr og jordbær? Ett øl som passer i parken, på stranda og ved fiskevannet? Tvilsomt.

Siden den norske sommeren i beste fall kan kalles lett ustabil, trengs det variasjoner også i glasset. Ølakademiet og Ølportalen tok utfordringen, og drakk seg igjennom 19 brygg som falt utenfor Dagbladets store sommerøltest, men som i høyeste grad fungerer også i sommermånedene. Det er jo de lyse lette pilsnervariantene som generelt har vært forbundet med denne årstiden, både i butikkhyllene og på fortausrestaurantene. Og for de fleste av oss er det vel den gamle trauste og godt overprisede «halvliteren» som ofte assosieres med sommeren og lange late dager. Men tidene har forandret seg (halvliteren har jo f.eks. blitt en desiliter mindre), vi har blitt nysgjerrige på nye smaker, ny mat, nytt drikke, vi reiser mer enn noen gang og vi suger til oss inspirasjon og inntrykk fra kokebøker og kokkeprogrammer på tv. Denne testen har ikke som oppgave å fungere som noen fasit, men den kan kanskje bidra til at folk prøver noe nytt neste gang de står i butikken eller på Vinmonopolet og skal kjøpe inn drikkevarer til sommerkosen.

Vi testet totalt 19 ulike øl innenfor kategorier som pale ale, india pale ale, witbier, bokkøl, surøl med mer, og det var et smørblidt smakepanel som kunne konkludere med at Nøgne Øs Tindved var kveldens beste øl. Når det er sagt, er det omtrent like meningsfylt å sammenligne denne mot øl som Haandbryggeriet Fyr og Flamme, Lervigs Johnny Low (2,5%) og Kronenbourg 1664 Blanche som å sammenligne kefir og eplemost, så vi har etter nøye funderinger kommet frem til at vi vil nevne noen av de beste ølene, og komme med forslag til bruksområder.

Generelt var det ølene fra Vinmonopolet som kom best ut i testen, og IPAene fra denne klassen fikk alle gode skussmål av testerne. Ægir IPAs ettersmak ble omtalt som noe solbærpreget, mens humleprofilen i Nøgne Ø og Haandbryggeriet sine bidrag er kjennetegnet som mer sitrusaktig, dersom man ønsker en så frisk IPA som mulig. Berentsens Bombay IPA ble hakket for søt som sommerøl for panelet, men fikk gode skussmål for god og laaang ettersmak, og god sødme. «Den passer perfekt i glasset når det høljer ned i fellesferien», kom det frem. Kronenbourg 1664 Blanc er et forholdsvis nytt øl her i Norge, selv om det etter hvert finnes på flere utesteder. Panelet ga tommelen opp til våre franske venner, og omtalte det som «sommer på flaske». Ølet er et witbier av belgisk stil, men produseres i Strasbourg i Frankrike. Samme bryggeri produseres også en mer kjent lagerøl, med samme navn (minus blanc).

Abstract water and bubbles background

 

En annen øl i mer belgisk stil, som ble testet var Kinns slåtteøl, som også fikk gode tilbakemeldinger fr a testerne, med omtaler som «elegant ettersmak» og «forfriskende perlende». Ifra butikklassen (altså under 4,7%) kom Nøgne Øs nye Global Pale Ale best ut. Den tok seg godt ut i glasset, har mye aroma av søte frukter og litt kryddertoner med fin bitterhet og lang god ettersmak. Antakeligvis en sikker vinner til saltmat på grillen. Også Haanbryggeriets Pale Ale fikk god omtale, mens Lervigs Johnny Low på 2,5 % falt litt igjennom sammenlignet med sine sterkere konkurrenter. Til å være en 2,5 %-øl er den imidlertid meget velsmakende, og flere av deltagerne i testpanelet kommer nok til å ha en del av dem i solsteiken på balkongen i sommer; det er lov å drømme.

Fra venstre: Bjørn Erik Løken, Jon-Robert Solbakken, Tom Young, Ronja Velten, Christian Salicath

Fra venstre: Bjørn Erik Løken, Jon-Robert Solbakken, Tom Young, Ronja Velten, Christian Salicath

 

Testpanelet besto av:

  • Christian Salicath, 34 år – Ølentusiast og hjemmebrygger og ølguide hos Ølakademiet.
  • Ronja Velten, 25år – Utdannet kokk, jobber som butikksjef for Ølhandleriet, barsjef for Bru: I Vulkan Pub og Ølguide på si.
  • Bjørn Erik Løken, 29 år – Ølguide hos Ølakademiet og brutal bryggeridiktator på Sese Seko Brewery.
  • Tom Young, 51 år – Ølblogger på kjempetorsken.com og redaktør for Ølportalen.
  • Jon-Robert Solbakken, 38 år – Skribent for Ølportalen og mannen bak Solbukkens Ølblogg.

Ølene som ble testet var Coldboy Pale Ale, Slogen Pale Ale, Haandbryggeriet Pale Ale, Ægir Dag, Lervig Johnny Low, Haandbryggeriet Humlesus, Nøgne Ø Global Pale Ale, Lindesnes Brygghus Njerve India Pale Ale, Lervig Lucky Jack, Nøgne Ø Pale Ale, Ægir India Pale Ale, Nøgne Ø India Pale Ale, Berentsen Bombay India Pale Ale, Haandbryggeriet Fyr og Flamme India Pale Ale, Kronenbourg 1664 Blanche, Ægir Mai Helles Bock, Brooklyn Summer Ale, Kinn Slåtteøl og Nøgne Ø Tindved. Alt øl ble testet blindt, servert ved om lag samme temperatur og i like glass.

Artikkelen er laget i samarbeid med Ølakademiet og blir parallellpublisert på Ølakademiets sider.

The post Indian Summer appeared first on Ølportalen.

Ølreklame

$
0
0

Forbudet medfører at all reklame for alkoholholdig drikke er forbudt.

Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, TV, Internett, lysreklame, plakater, skilt, avbildninger, utstillinger og distribusjon av trykksaker og vareprøver.

Alkoholreklameforbudet rammer etter sin ordlyd meget vidt, og det fremgår av lovens forarbeider at dette også var meningen. Bestemmelsen omfatter markedsføring av alkoholholdige drikkevarer overfor den som i siste rekke vil være konsument.

Helsedirektoratet har myndighet til å håndheve alkohollovens reklameforbud.

(Hentet fra Helsedirektoratets nettsider).

Det ble ikke noe massivt opprør etter at forbudet mot alkoholreklame ble innført. Som med de fleste påbud og forbud spredte det seg etterhvert en bred aksept for ordningen, og i dag er det ingen som tar til orde for å gjeninnføre alkoholreklamen. Allikevel synes mange at myndighetene har gått for langt når norske bryggerier i dag ikke får lov til å omtale produktene de lager, hverken i bilder eller tekst.
De senere tiårene er fulle av underfundigheter og paradokser når det gjelder håndhevingen og tolkningen av alkoholloven. På enkelte områder er den millimeterpresis, mens den på andre områder er gjenstand for tolkning. Da er det selvfølgelig Helsedirektoratets tolkning som gjelder, og det har norske bryggerier fått merke til gangs. Både Bryggeriforeningen og norske bryggerier har fått påbud og trusler om bøter for å ha omtalt øl på sine nettsider. Sladding av bilder og andre kreative løsninger har blitt resultatet. For oss som forbrukere virker håndhevingen tåpelig og til tider… kan jeg si barnslig? Ja, jeg sier det.

La meg nevne ett eksempel: Foran Ski-VM i Oslo i 2011 brygget Grans Bryggeri et VM-øl med et fint norsk motiv på boksen. På boksen kunne man også lese følgende: «Grans VM-øl er en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning». Teksten ble for mye for Helsedirektoratet som beordret Grans til å trekke 300.000 bokser med VM-ølet fra markedet. På grunn av en tekst i liten skrift på boksen! Slikt er rett og slett idiotisk.

reklame1

Tekster på ølbokser er én ting. En annen side av samme sak er tekster (og bilder) på bryggerienes nettsider. Her er det om mulig enda vanskeligere å forstå hensikten med en overstreng tolkning av lovverket.

Ølportalen er av den mening at en nøktern informasjon om øl og anbefalinger av kombinasjoner av øl og mat bidrar til et naturlig og ansvarlig ølkonsum. Den nye ølkulturen står for god norsk tradisjon, og den b(r)ygger på norske mat- og drikkevaner som nær var gått tapt. Dessuten sysselsetter norske bryggerier og mikrobryggerier nå et anseelig antall ansatte, og så lenge de omsetter et lovlig produkt bør de også kunne informere om dette på en ansvarlig måte.
Det er ikke snakk om noe frislipp av reklame ála annonsene under, men rett og slett om å kunne fortelle litt om et øl som passer perfekt til norsk spekemat eller kokt torsk. Det skader faktisk ingen! Folk vil uansett drikke øl, men opplevelsen og respekten for ølet vil kunne heves mange hakk dersom man fikk god og riktig informasjon om hva man har i glasset. Det er synd at helsemyndighetene ikke innser denne viktige faktoren i sitt arbeid for en sunnere tilnærming til alkohol.

Så hvordan var alkoholreklamen før forbudet trådte i kraft?  Vi har for moro skyld lett frem noen gamle annonser for øl.

reklame1964

reklame8

reklame7

reklame6

reklame5

reklame4

reklame3

reklame2

The post Ølreklame appeared first on Ølportalen.

IPA – keiserens nye klær

$
0
0

Da jeg besøkte Great British Beer Festival i fjor, fikk jeg smake White Shield fra Worthington Brewery. Dette er en av de siste IPAene som kan kalles historisk, med en oppskrift som går tilbake til de opprinnelsen til ølstilen IPA, som ble sendt til de engelske tropene i India. Oppskriften stammer faktisk helt tilbake til 1829, og er ifølge bryggeren nesten uendret fram til i dag.

Det var en fantastisk opplevelse, da jeg oppdaget at det var noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg og smakt fram til da. Og det er ikke så rart, da IPA i mine øyne er ølets svar på Champagne. Enhver vinkjenner vet hvor forskjellig kvaliteten og smaken er på Champagne, og at det er mye navnet som driver salget og prisene opp. Ikke nødvendigvis smaken. Slik har det også blitt for IPA.

Et eksempel var sist jeg besøkte et av mine favoritt steder her i Oslo, der kunnskap om ølet teller like mye som produktet bartenderen serverer. Ved baren hørte jeg et ungt par spørre etter en IPA. Bartenderen svarte at de hadde 6 forskjellige på fat, og lurte på hva de var på utkikk etter. Svaret lød «- Vi vet ikke, vi har bare hørt at det skal være best.»
Med andre ord er det ikke smaken de er på utkikk etter, men trygheten på at dette er noe de har fått anbefalt og som virker enkelt å forholde seg til. Det er ordet «IPA» de kjøper, og ikke nødvendigvis de smaker og aromaer man finner i stilen.
Bestselgerne til blant annet Kinn Bryggeri, Nøgne Ø og Ægir er nettopp deres IPA. Bryggeriene vet at IPA selger.

…bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.

Foto: Kjempetorsken

Foto: Kjempetorsken

Dette har ført til at bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.
Dette har gjort at vi nå har fått flere «spin-of» av IPA, her er noen eksempler.
Black India Pale Ale – En sort versjon av IPA, som er en slags hybrid av stout og IPA. Det er meget motstridende med en mørk lys india ale, og mange vil nok kommentere at de ofte kan forveksles med f.eks American Stout.
Belgian India Pale Ale – Belgisk gjærstamme kombineres med en god dose humle, og man får ofte en fruktig, lett søtlig øl med mye floralitet og bitterhet i finish.
India Session Ale – «Sessionøl» er det hotteste i USA akkurat nå, og er lettdrikkelige, lavalkohol (4-5%) øl ofte med mye humle. Det kan diskuteres at dette er et annet navn på amerikansk blond ale, men det er ihvertfall sikkert at det ikke har noe med India å gjøre.
White/Wheat India Pale Ale – Nok en hybrid der man kombinerer to ølstiler, nemlig hveteøl/wit med IPA. Med andre ord en bitter, aromatisk øl med hvete.

Hva synes du, har begrepet IPA blitt tullette? Eller kan du ikke få nok av humlen, uansett hvilken form det kommer i?

Jeg er glad i kreativitet, men jeg liker at man kaller en spade for en spade. I dette tilfelle, IPA for en IPA.

The post IPA – keiserens nye klær appeared first on Ølportalen.

Agurknytt

$
0
0

Når man putter spesielle ingredienser i øl får man som oftest svært sprikende tilbakemeldinger. Enkelte elsker det, mens andre finner både idéen og smaken(e)…… usmakelig(e).

I bryggeribransjen finnes det tydeligvis ingen grenser. De fleste kryddere, grønnsaker, frukter og bær har blitt brukt som tilsetninger i øl. Og godt er dét. Ikke alt er like godt, selvfølgelig, men det er i det minste godt at man prøver seg frem. Ølbryggere er nemlig svært kreative mennesker som drives frem av jakten på de gode smakene. Og i den jakten skal tydeligvis ingen smaker undervurderes.

Agurk er en grønnsak, men botanisk sett er det faktisk en frukt. Den er grønn, ca 30 cm lang og 4 cm i diameter. Planten, som tilhører gresskarfamilien, ble dyrket i India for 3.000 år siden, og kom til Norge i 1660.

Selve agurken består hovedsaklig av vann. Faktisk består hele 96-97% av planten av vann.
Det er med andre ord hverken mye smak eller energi i en agurk. Men det betyr jo ikke at den er uegnet til ølbrygging!

cucumbersaison

Bryggeriet Cigar City fra Tampa, Florida har for eksempel brygget sin Cigar City Cucumber Saison på 5%. Både Saison og agurk forbindes med sommer, så utgangspunktet er i tråd med intensjonene.

Hvordan smaker så agurkøl? Faktisk veldig godt, i dette tilfellet, iallefall! Her finnes alle tonene i en klassisk Saison; sommer, friskhet, sødme og krydder. Litt sitron, litt tropisk frukt, en lett, sitrusaktig bitterhet, og agurk! Joda, smaken av agurk er definitivt tilstede. Frisk og fruktig agurk, faktisk. Man forbinder ofte sommerøl med ordet lettdrikkelig, og her passer det perfekt. Dette glir ned på en god og forfriskende måte. Dessverre er ikke dette ølet tilgjengelig på hverken Vinmonopolet eller Systembolaget. Her må man enten bestille på nett, eller ta med hjem fra reise.

The post Agurknytt appeared first on Ølportalen.


Åpent brev til VG

$
0
0

Jeg skrev denne mailen til VG etter at det ble offentlig at de kuttet ut sin ukentlige ølspalte, og skulle fylle tomrommet med noe mer kommersielt tilgjengelig. Etter flere purringer på tilbakemeldinger har jeg enda ikke fått noe svar på den, og legger den derfor ut. Ikke at jeg tror det kommer til å gjøre noen forskjell, men fordi jeg mener at entusiasme bør få sitt utløp og bli hørt.

fra:  Jørn Idar Kvig <hoytskum@gmail.com>
til:  kundeservice@vg.no
dato:  9. mai 2013
emne:  Tilbakemelding på ølspalten i trykket VG og VG+

 

«Kjære VG redaksjon

Det var med meget stor glede jeg fant ut at som første nasjonale avis, skulle VG endelig gi den tradisjonsrike drikken øl den oppmerksomheten den fortjener. Det var nok en kalkulert vurdering fra VGs redaksjon også, med flere ølarrangementer enn noen sinne rundt om Norge, flere bryggerier som popper opp månedlig og et publikum som er mer høylytte og krevende enn sine brødre og søstre i vinverden.

Hjemmebryggerforumet Norbrygg diskuterte det med glede, bloggere skrev i lystig lag og ikke minst kunne man lese om folk sine meninger om ølene som det ble skrevet om hver fredag. Undertegnede kjøpte for første gang på nesten 2 år VG mer enn en gang i året, men faktisk hver fredag kun for denne spalten. Jeg kjenner Gustav Jørgensen litt fra før av gjennom min jobb som ølimportør, og selv om jeg personlig synes hans stil er litt mer gammeldags, viste hans gjennomtenkte skriving og vinkling at han var absolutt rette mann for jobben.

Det var derfor med forvirring og en aldri så liten smule sjokk jeg oppdaget at til tross for forrige ukes spalte med overskriften «Vin og Øl», kunne jeg ikke finne noen av Gustavs velvalgte ord på sidene. En SMS  senere fikk jeg vite at spalten var trukket fra avisen, uten at jeg helt kunne få noen forståelse hvorfor.

Jeg regner sterkt med at dere har deres grunner, men jeg vil bare understreke viktigheten dette hadde og fortsatt kan ha for håndverksøl i Norge. I en bussiness som er drevet av entusiaster, er det ikke alltid like lett å «konkurrere» med vin. Til tross for de tradisjoner og historier som omgir denne drikken, har Ola Nordmann enda ikke oppdaget den fremadstormende evolusjonen som i dag omgir øl-Norge. Ved å få lyset på øl brygget med kjærlighet (les. mikrobryggerier) og ikke økonomi (les. makrobryggerier), har den lille delen av Vin og Øl spalten vært med på å spre det gode budskap til mennesker på en måte som hjemmebryggere, bloggere og ølentusiaster generelt ikke får til.

Med andre ord var denne delen av avisen deres veldig viktig for en hel industri, en industri som er i enorm vekst for den delen av den som er drevet av entusiasme.

På vegne av alle ølentusiaster rundt om i landet håper jeg virkelig at dere igjen gir øl den oppmerksomheten den fortjener, og ikke bare trekker det fram som artikkellfyll når det er stille på andre mer «leservennlige» fronter. Det er ikke det bransjen trenger, eller fortjener.»
Best Regards / Med Vennlig Hilsen
Jørn Idar Kvig
Rødtvedtveien 73B
0955 Oslo
Norway
@: hoytskum@gmail.com
Phone: +4799294855

«Livet er for kort til å drikke dårlig øl»

The post Åpent brev til VG appeared first on Ølportalen.

«Vinsalget ned 1 promille»

$
0
0

Aftenposten har i dag en sak på at vinsalget har gått ned 0,1 %, målt de siste 12 måndeder. De kobler dette videre sammen med økt omsettning av vin via Tax-Free. Jeg anser denne forklaringen i beste fall som en del av sannheten. Faktorer som kan virke inn her er:
- Utvalg på Tax-Free som passer bedre med de reisendes ønsker
- Større kvalitetsbevissthet, som gir mindre handling av billigvin på supermarkeder der en er på ferie
- Vi reiser nå i større utstrekkning til feriemål som ikke nødvendigvis bare har sol og billig alkohol.

Nå vil du muligens påpeke at økt Tax-Free salg uansett vil føre til reduksjon i salg gjennom Vinmonopolet og det stemmer nok, men jeg har også tatt en liten kikk på salget av øl i den samme perioden og velger å tro at en del av reduksjonen skyldes at Vinmonopolet nå selger mer øl. Her følger noen tall utfra det som ligger tilgjengelig hos vinmonopolet. Alle henvisninger til vin i denne artikkelen gjelder det Vinmonopolet grupperer som svakvin.

Site 12 måneder for vin:
Til og med juni 2012: 65 726 000
Til og med juni 2013: 65 638 000
Endring 12 mnd per.: -88 000
Endring i prosent: -0,13

Siste 12 måneder for øl:
Til og med juni 2012: 1 275 000
Til og med juni 2013: 1 569  000
Endring 12 mnd per.: +294 000
Endring i prosent: +23%

Med andre ord er økningen i ølsalg større en nedgangen i vinsalg.

Siste 12 måneder for vin+øl:
Til og med juni 2012: 67 001 000
Til og med juni 2013: 67 206 000
Endring 12 mnd per.: +205 000
Endring i prosent: +0,31

Disse tallene passer også godt med våre observasjoner på at flere og flere tar med seg en flaske øl eller to på sine polferder, at flere og flere av våre naboer like gjerne nyter en øl som noen glass vin i helgen og den økte ølinteressen vi nå ser hos de rundt oss. På toppen av det hele vet vi at det nå er håndbrygget øl å få kjøpt i Tax-Free-en på de store norske flyplassene og der i gården har de som kjent sans for hva som selger. Jeg anbefaler derfor Aftenposten å se litt mer på totaltbildet neste gang de skal skrive om salgstall fra Vinmonopolet.

The post «Vinsalget ned 1 promille» appeared first on Ølportalen.

Et øl-Norge i utvikling

$
0
0

Evolusjonens spede start?

Jeg husker enda min jobb i Vinmonopolet, og det som var det først ølslippet i deres historie. Utvalget nesten doblet seg over natten, og introduserte meg til nye smaker, dufter og ølstiler. Det er bare 5 år siden, i et marked som generelt ikke var moden for så mye god øl. Jeg husker enda en av landets fremste vinanmeldere skrive:

«Denne månedens nyhetsslipp er det svakeste noen sinne fra Vinmonopolet.»

«Ignorance is bliss» sier nå jeg.

Om dette ølfokuset fra Vinmonopolet var en start på den evolusjonen vi har i dag, er vanskelig å si. Men det var i denne perioden det begynte å bli klart at håndverksøl var det nye store innen drikkevaresegmentet.

En eksplosiv utvikling

Ting har siden gått veldig fort. Produkter fra etablerte små bryggerier som Haandbryggeriet og Nøgne Ø ble å finne flere og flere steder, Bryggeriforeningen startet å inkludere håndverksbryggerier, flere importfirmaer kom på markedet.  Det ble mer og mer godt håndverksøl å få tak i, og flere og flere fikk opp øynene for godt øl. VG hadde til og med en egen ølanmelder i sine spalter for noen måneder tilbake.

Et godt eksempel på hvor fort det egentlig har gått, er å se på utestedenes holdning til håndverksøl. Da Håndverkerstuene åpnet etter oppussingen i 2009, hadde de mest håndverksøl på fat, med to tappekraner til hver av Nøgne Ø, Ægir og Haandbryggeriet. De hadde flest håndverksøl på fat i Oslo og det var ikke mange som trodde at det ville gå bra. I 2012, bare 4 år etter åpner Crow Bryggeri og Spiseri med over 20 håndverksøl fra fat og ingen synes det er sjokkerende mye. Bransjen har totalt forandret seg.

Dette er det mange som har oppdaget, og bryggerier åpner over hele landet. Flere og flere byer får bryggeripuber, gårdbryggeriene starter opp igjen og man ser et og annet rent produksjonsbryggeri starte opp også.  Dette til tross for at bransjen er en av de tøffeste, fysiske og mest regulerte bransjene i landet.

Jeanette Lillås fra Voss Bryggeri og Kjetil Johnsen fra Grünerløkka Brygghus

Jeanette Lillås fra Voss Bryggeri og Kjetil Johnsen fra Grünerløkka Brygghus – et godt vennskap

Utvikling på godt og vondt

Det er rene Klondike stemningen i øl-Norge og det har kommet noen golddiggere på markedet. Folk som aldri har hatt et bevist forhold til øl ser mediadekningen og salgstallene i en bransje i full vekst. Mennesker som ser potensialet for å tjene noen gode penger, uten å nødvendigvis støtte den jobben som pionerene har gjort, og fortsetter å gjøre. Det finnes sågar noen bedrifter som markedsfører produktet sitt som norsktog lokalprodusert, mens det i sannheten er brygget i utlandet. Slikt er uunngåelig i en bransje i stor vekst, og det er en naturlig prosess. Heldigvis er den fortsatt 99% drittsekkfri.

Mens bransjen vokser, er det fortsatt passion som driver den. Det er entusiasmen som bestemmer. Dørene er åpne hos bryggeriene om man ønsker råd og hjelp, og det er fortsatt en utrolig kollegial bransje. Slik håper jeg det vil fortsette å være, på samme måte som en har klart det i USA. Der støtter de større bryggeriene de små, og man ser samarbeid på tvers av bryggeriene når det kommer til brygging, forskning, lobbyvirksomhet og mer.  Dette er noe jeg tror vi kommer til å se videre også her til lands, et større og enda bedre samarbeid mellom bryggeriene. Prosjektet “Norsk malt, humle og urter – smaken av norsk øl” er et slik eksempel. Et prosjekt som også vil ha positiv effekt for hjemmebryggere.

Håndverksøl er fortsatt et nisjeprodukt, men flere og flere får eierskap i det. Det vil fortsette å vokse, og vi vil få flere og flere regionale bryggerier. Det er bare å glede seg, evolusjonen har bare så vidt begynt.

The post Et øl-Norge i utvikling appeared first on Ølportalen.

Øl – trendy eller godt?

$
0
0


Jeg var så heldig å ha noen feriedager i San Francisco, med de mulighetene det gir på ølfronten. Rett etter at vi hadde bestilt turen leste jeg på nett at Mikkeller skulle åpne bar i byen. Kanskje ikke så rart, Evil Twin var i gang med suksess med Tørst i New York, San Francisco er en ølby av rang, og København klarer seg kanskje med 2 Mikkeller-barer?

Uansett, når avreise nærmet seg fant jeg ut at jeg skulle klare å få med meg et besøk på MikkellerBarSF. Den offisielle åpningen var ikke før 9. august, men de hadde snikåpnet. Fantastisk. Mikkeller Bar i Victoriagade, KBH står som en av mine favorittbarer, så dette så jeg frem til.

Etter endel trasking i både fine og ganske utrivelige nabolag fant vi Mason Street og Mikkeller Bar, men etter å ha blitt legitimasjonskontrollert i døra og vi kom inn i et svært lokale skjønte vi at noe Victoriagade var dette ikke. Utrolig mye folk, summing av stemmer, dempet belysning og en gigantisk bar møtte oss. Vi fikk karret oss til en hjørneplass, og til slutt snappet til oss et ark med oversikt over ølutvalget. Ingen halv-uleselig kritttavle eller kunstneriske tap-handles her, pene printede ark. Vel, ølutvalget var bra, mye spennende på menyen. Kjapt og effektivt kom det en servitør innom, tok bestillingen og forsvant. 3 minutter senere kom en annen servitør med 2 pyntelige, (0,25l?) stetteglass med logo. 

Meny MikkellerBarSF 2

Med nesa nede i en ”It’s Alive Barrel Aged Mango” begynnte jeg å observere klientellet og sammenligne med andre ølbarer. Her hadde ingen spurt om hva jeg foretrakk, eller hva jeg hadde lyst på, ingen kommentarer eller informasjon om ølet jeg bestilte. Bar-stemningen var totalt borte, jeg følte meg som på en vinbar (selv om jeg vel aldri har vært på en sånn). Også menneskene var langt fra det jeg forbinder med ølnerder. Riktignok var det mange av dem, men det virket på meg som om ølet kun var sekundært for folk. Det viktigste var å være på Mikkeller Bar, et trendy sted. Jeg sa vel noe sånt som at «I København drar folk på Mikkeller Bar for å drikke øl, her drar de hit for å bli sett». 

Det er klart at ettersom flere og flere blir glad i godt øl vil spredningen av folk bli større, og ikke kan være ølnerder som føler seg som i himmelen når de ser en rekke av 20 tappekraner med fatlagrede ditt, kvadruppel-tørrhumlede datt og obskure trappistøl, men jeg blir litt skuffet når det som i mine øyne fremstår som en ølets katedral har blitt et insted som like gjerne kunne servert dårlig cava eller Bud Light. Den eneste forskjellen er at det er øl som er trendy, og da må man jo gå et sted der de har «sånn derre IPA-pils».*

Kontrasten til et lite (dog stilfullt og hipt med små glass med logo) kjellerlokale i København blir dermed enorm. Jeg husker fortsatt følelsen av å gå ned kjellertrappa i Victoriagade, glane på den svære tavla, mer eller mindre i sjokk velge ut en single hop jeg kjente igjen navnet på og bestille denne. For så å bli møtt med råd om å kanskje velge en annen single hop først, etterfulgt av informasjon om smak og anbefalinger. Og der en time etterpå en far med familien på slep kommer innom, for å smake litt på øl før han drar videre. Dette i grell kontrast til gjengen i SF, som var mest interessert i å klare å bære rundt øl til alle. 

Dermed ble det med et glass på Mikkeller Bar i SF, vi gav oss og beveget oss videre til Zeitgeist. Og for en kontrast. Tidligere en MC-pub, men nå med et nydelig ølutvalg. Her var det pubstemning, masse ræl på veggene, stor uteservering og en nesten uforståelig krittavle med kjente og ukjente ølnavn. Kanskje var ikke alle her så veldig opptatt av smaksnyanser på ølet, noen drakk jo til og med drinker og vin (!), men stemningen var en helt annen. Det var behagelig, ikke pretensiøst. Det samme med City Beer Store. Her var det flere som gikk med store øyne å glante på utvalget, snakket med personalet og bartenderen anbefalte villig i vei øl han trodde jeg kunne like basert på innspill og kommentarer. Og når bartenderen oppriktig ber om tilbakemelding på det han serverer, ja da vet du at du har å gjøre med folk som brenner for øl!

Dermed: Det kan godt være at øl er den nye vinen, men jeg håper inderlig vi slipper å få med vinbar-feelingen over til ølverdenen. Jeg vet ikke hvor jeg hørte det eller hvem det handlet om, men poenget var at en kjent ølpersonlighet smakte på et utvalg «eksklusive» øl. På spørsmål om han ikke skulle skylle glasset mellom serveringene var svaret et kontant: «It’s just beer!». Det tror jeg er noe å tenke over for noen og enhver før vi ender opp som hipsterene på MikkellerBarSF.

 
 
* Beste ølsitatet jeg har hørt på lenge, http://olportalen.no/2013/06/20/ipa-keiserens-nye-klaer/#comment-3117
 
 
 

The post Øl – trendy eller godt? appeared first on Ølportalen.

Er festivalnorge klart for spesialøl?

$
0
0

Forrige helg var jeg med på noe som var nytt for meg og som jeg er overbevist om at var enda mer nytt for mange av de andre som var til stede. Jeg solgte kvalitetsøl på rockefestival. Det hele begynte med at ledelsen for Festidalen, som er rockefestivalen i min hjembygd Uskedalen, fant ut at de ville tilby gjestene noe mer enn industripils, pappvin og rusbrus. Om denne ideen var enkeltstående eller om den kom som en følge av at de satser på kortreist mat, med kalveburger, der kalven var både oppvokst og partert i dalen, og pølser fra Friheim Gardsmat vet jeg ikke. De kontaktet uansett meg, fordi de hadde hørt at jeg er litt over snittet interessert i øl, og jeg ble med på den dugnaden en rockefestival i en liten vestlandsbygd er.

Salget gikk over all forventning. Halvparten av spesialølet gikk ut på fredagen, da en tredjedel av helgens besøkende var innom og 21:30 på lørdag var spesialbaren totalt tom.

Menyen for spesialøl var som vist her:

BrewDog – Punk IPA
BrewDog – Rip Tide
BrewDog – Trashy Blonde
Brooklyn Brewery – Brown Ale
Brooklyn Brewery – East India Pale Ale
Guinness
Hofbräu – Edelweiss Snowfresh
Kilkenny
Lervig – Hoppy Joe
Lervig – Lucky Jack
Sol

Ikke en revolusjonerende meny, men husk at det her var snakk om en rockefestival, ikke en pub, og at den skal være en introduksjon til øl med litt mer smak i et område der ikke et eneste serveringssted har en meny som kan konkurrere. Sol kom med for at alle skulle bli fornøyde. 

Totalt ble det solgt 1 096 enheter fra menyen over mot ca. 8 900 enheter (0,4l) pils fra fat. Noe som prosentvis er tett på 11%. Dette til et totalt betalende oppmøte på  2 300, inklusive barn, og en del frivillige som fikk en fri adgang en av dagene. Det hører med til historien at prisene, på grunn av bong-system, var de samme for en enhet spesialøl som for standard pils.

Festidalen Dag: Foto: Knurt A Myklebust

Festidalen Dag:
Foto: Knurt A Myklebust

Etter min mening viser dette at festivalpublikum er klare for mer spennende drikke enn standard pils, pappvin og rusbrus. Jeg er imidlertid ikke sikker på at festivalarrangørene og bryggeriene/distributørene er like klare, men her vil jeg prøve å gi dem noen argumenter for at de skal legge bedre til rette for dette. For å komme frem til poenget vil jeg først se grovt på de forskjellige gruppene som var innom spesialølboden.

1. «Endelig»: De som nærmest kom med gledesutbrudd da det gikk opp for dem at de kunne få servert øl med smak. Disse var gjerne i tillegg positivt overrasket over at spesialølet ikke var priset høyere enn  annen alkohol.

2. «Hva anbefaler du?» En sammensatt gruppe med alt fra de som på forhånd var klar over utvalget og hadde bestemt seg for å teste noe nytt, til de som hadde blitt anbefalt av andre å ta en tur innom til de som trodde boden hadde standard pils til.

3. «Nei». De som i utgangspunktet sverger til sin standardiserte pils, og ikke finnes interessert i å teste noe som helst annet.

For bryggeriene og distributørene er det selvsagt gruppe 2 som er mest spennende. Her kan de få en mulighet til å presentere sine produkter for mennesker som vanligvis ikke oppsøker serveringssteder med et ølutvalg over det grunnleggende. Gruppe 1 kan også være av interesse for presentasjon av, for dem, ukjente merker og produkter. Når det gjelder gruppe 3 er mange av disse flokkdyrene vanskelige å vende, men ser de at det stadig drikkes annet enn standard pils vil nok nysgjerrigheten sakte mens sikkert bli pirret.
Jeg er imidlertid temmelig overbevist at det ikke vil bli gjort noen satsing her. Til det har småprodusentene og importørene det litt for godt for tiden. Markedsandelen vokser og deres små markedsføringsbudsjett blir nok siktet mot den etablerte utebransjen. Da står vi igjen med de store, som enten har innsett at en andel spesialøl er nødvendig eller blitt påtvunget dette av sine eiere. Her tror jeg rett og slett at fantasien er like liten som den har vært i årevis. De kjører nok på med den vanlige medisinen som ikke har virket i kampen mot tap av markedsandeler: Mer lys lager.

Dermed vil vi som ønsker et utvidet ølutvalg være avhengige av arrangørene, og om det skal skje noe her må disse bli fullt klar over at en rockefestival ikke først og fremst dreier seg om rock, og at andre festivaler ikke bare dreier seg om festivalens tema. Det handler for svært mange av gjestene om å føle seg vel i en sosial setting i langt større grad enn å se band X eller Y. For gruppe 1 og 2 vil da et brukbart utvalg av spesialøl være en viktig trivselsfaktor. Dersom dette går opp for festival arrangørene kan ølrevolusjonen i Norge få seg en solid boost, men jeg er redd for at festivalarrangørene har det aller meste av sin fokus på festivalens tema og at øl i all hovedsak betraktes som en inntektskilde.

Min konklusjon blir dermed at Festidalens satsing nok var en forholdsvis enslig svale og at det fortsatt vil være «en øl» som er den gjeldende og bestillingen på 99% av musikk- og temafestivalene her i landet, men jeg utfordrer samtlige festivaler til å motbevise denne påstanden.

 

Deler av denne artikkelen er tidliger offentliggjort på StoreMys Lille Ølblogg.

 

The post Er festivalnorge klart for spesialøl? appeared first on Ølportalen.

Viewing all 123 articles
Browse latest View live