Det har nylig kommet en ny ølbok på markedet, som tar utgangspunkt i hjemmebryggingens fantastiske verden. I boken finner man også intervjuer med noen av Norges fremste bryggmestere, som deler av sine gode minner.

Ølportalen har fått en bok som vi ønsker å dele ut til våre lesere, og det er enkelt å være med i konkurransen:

Alt du trenger å gjøre er å dele ditt beste ølminne med oss, enten på Facebook, Twitter eller Ølportalen.

Gjør dette å vær med i trekkningen av den nye boken Ølbrygging – Fra Hånd til Munn. Konkurransen varer frem til 29. august, og vinneren annonseres dagen etter.

The post Konkurranse – Vinn den nye boken «Ølbrygging – Fra hånd til munn» appeared first on Ølportalen.

I Espen Smith sin ånd har vi laget en øl-quiz. Svar på tre enkle spørsmål og vær med i trekningen av boka – som vi forøvrig har anmeldt her

1. Hva heter Oslos eldste bryggeri fortsatt i daglig drift?
2. Hva het skjenkestedet i Pløensgate 4 i Oslo som i dag huser Mono?
3. Hva heter verdens eldste bryggeri i fortsatt daglig drift?

Svar oss på mail til tips(a)olportalen.no innen torsdag 26.9, så publiserer vi en vinner dagen etter.

Lykke til!

Bilde er hentet fra Espen Smith sin Facebookside.

The post Konkurranse: Vinn boka Espens ølsafari appeared first on Ølportalen.

I min artikkel om det å servere noe annet en pils på rockefetival brukte jeg, litt i mangel på noe bedre og litt i ren uvørenhet ord som «spesialøl» og «kvalitetsøl». Dette førte til en diskusjon om disse og andre tilsvarende begreper. En diskusjon som Godt i Glasset fortsatte på sin blogg og en diskusjon som tydeligvis også pågår blant bryggere og bryggerier. Kjetil Jikiun er sitert på at han ønsker et bedre begrep på norsk enn «mikro» eller «håndbrygget». Blant annet fordi det første innebeærer en beskrivelse som ikke passer på alle bryggeriene en vil ha inn i denne båsen. Espen Lothe og Petter Nome har også ytret at de ønsker et bedre begrep velkommen. Jeg vil prøve å samordne mine meninger om de forskjellige begrepene i dette innlegget, men er desverre ikke i stand til å gi dere det nye begrepet som etterlyses.

Mikrobrygget øl / Mikrobryggeri
Et begrep som stammer fra små lokale bryggerier, gjerne bryggeripuber, men som også er brukt om størrelse på bryggerier i Storbritania og USA av skattemessige årsaker, i den forstand at de små slipper unna med et laver skattetrykk. I Storbritania er denne grensen satt til 500 000 liter i året, mens den i USA er på 700 000 000 liter, men her har en også enbestemmelse som setter tak på hvor stor del av bryggeriet som kan eies av andre bryggerier som ikke er definert som mikrobryggeri. Dette gjør at etter britisk målestokk vil Nøgne Ø og Lervig ikke være mikrobryggerier, mens etter amerikansk målestokk vil HansaBorg og Ringnes være mikrobryggerier, om en ser bort fra regelen om eierskap. Som uttrykk til å beskrive en type bryggeri er dette dermed ubrukelig om en ikke knytter det klart og tydelig til et land.

Industriøl / Industripils
Øl brygget i store anlegg, der operatørene ikke nødvendigvis vet stort annet om prosessen enn hvilke brytere og knapper de skal betjene på gitte tidspunkt. Bryggeriene som blir omtalt på denne måten gir, i de fleste tilfeller, et produkt som har små avvik i lukt, smak og farge mellom de forskjellige batchene og som dermed kan beskrives som av jevn kvalitet.
Ved bruk av disse uttrykkene bør en ta høyde for at de av mange blir oppfattet nedsettende. Litt omtanke i når de brukes er derfor å anbefale, om en i det hele tatt skal bruke dem.

Tradisjonsbryggerier / Tradisjonelle bryggerier
Et begrep som er tenkt til å beskrive våre store tradisjonelle norske bryggerier. Grensene er satt ved at bryggeriet er opprettet før 1900 og produserer mer enn 7 millioner liter øl i året. Det har ikke slått helt an. Muligens fordi mange forbinder tradisjon mer med måten ting blir gjort på i små bryggerier og rundt på gårder.

Håndbrygget øl / Håndbryggeri
Her beskrives metoden som brukes for bryggingen, og vi ser for oss langt mer manuelt arbeid og ikke minst manuell kontroll enn ved mer industrialisert brygging. Batchene er også, i de aller fleste tilfeller, mindre enn ved industriell brygging. Dette gjør at en lettere kan variere og teste ut forskjellige varianter. Men heller ikke her er grensene klare. Etterhvert som bryggeriene vokser er det helt vanlig at det blir innført mer automatikk og hvor går da grensen? Enkelte hevder at dette uttrykket kan brukes utfra innstillingen bryggeriet har til sitt produkt, men her er jeg ikke udelt enig. Det fungerer greit for de norske «Håndbryggerien», men langt fra så godt for en del utenlandske. Om en f.eks. tar amerikanske Goose Island, begynte dette som et ekte håndbryggeri, men er nå kjøpt opp av Anheuser Busch Inbev. Sluttet det da å produsere håndbrygget øl da pengene skiftet eier, selv om produksjonsmetodene var det samme? Skal uttrykket kobles mot hvert enkelt produkt, slik at de som flyttes til et annet bryggeri med samme eier ikke lenger er håndbrygget?

Kvalitetsøl
Her er vi så subjektive som et er mulig å bli. Kvalitetsbegrepet er totalt avhengig av holdninger, forventninger og kontekst. Ingen kan si noe annet enn at de store bryggeriene brygger med kvalitet, i betydningen at de får produkter som treffer det konsumenten forventer og ikke har avvik i lukt, smak eller farge. Samtidig er det ikke til å komme forbi at dette ølet er laget innenfor strenge økonomiske begrensninger og at en dermed, selv om en skriver noe annet på etiketten, må inngå kompromisser på råvarene. Dette gjør at en også kan omtale øl som er laget med råvarer som har mer smak og lukt, og som har vært mer nemsomt behanldet, som kvalitetsøl. Samtidig er det langt større mulighet for at en her finner variasjoner lukt, smak og farge fra batch til batch.

Spesialøl
Kort oppsummert: Alt øl som ikke er mainstream. Denne gruppen vil dermed inneholde alt fra Sol, Corona, Guinness, Pilsner Urquell, Jacobsen-serien fra Carlsberg, via juleøl fra store og små bryggerier til øl, i begrenset distribusjon og mengde, fra små håndbryggerier. Her spiller også geografi inn. Jeg vil betrakte en Budweiser som spesialøl her i landet, utfra tilgjengelighet og det at en betaler en forholdsvis høy pris for å få dette produktet. I USA er den imidlertid så langt fra «Spesialøl» som en kan komme. Dette gjør at uttrykket ikke beskriver stort annet enn at dette er øl som de fleste butikker og utesteder ikke har tilgjengelig eller at det ikke er den jevne forbrukers foretrukne valg.

Humlebryggeri
Et uttrykk jeg ikke hadde sett eller hørt før jeg fant det i en artikkel i E24. Ettersom svært få, om noen, bryggerier kun brygger humletunge øl er ordet i seg selv lite brukende til å beskrive noe som helst.

Ale
Ganske enkelt en fellesbetegnelse for overgjæret øl. Fungerer greit når en skal beskrive hva en liker eller hva en mener et utested bør ta inn, men ikke spesielt egnet til båssetting av bryggerier.

I det store og hele er ølverden så mangslungen at båssetting av bryggerier blir bortimot uoverkommelig. På toppen av et hele er bryggeverden i utvikling og det som var en sannhet i går er ikke nødvendigvis sant i dag. Se bare på Nøgne Ø, som har gått fra en liten garasjeebedrift via flere flyttesjauer og utstyrsutvidelser, til å produser over 1 million liter øl i året. De har klart å beholde «sjelen», men jeg er langt fra sikker på at alle vil klare det med en tilsvarende vekst.

Som dere skjønner har jeg langt flere spørsmål enn svar og etterhvert som jeg graver er det spørsmål og ikke svar jeg finner. I tillegg vet jeg at mange som brenner for godt øl ikke er enige med meg. Jeg blir derfor langt mer overrasket om denne artikkelen får stå iumotsagt enn om det kommer insigelser, men før dere kommenterer ber jeg om at dere ser dette i et større perspektiv enn som stammespråk for ølnerder.

The post Hva skal båsen hete? appeared first on Ølportalen.

I Norge har dette f.eks. medført at det praktisk talt ikke lenger finnes slaktere, fiskehandlere eller andre spesialbutikker. Vi har valgt å fokusere på pris og legger våre innkjøp til Rema, Rimi, Norgesgruppen og Coop.

Vi har fremdeles lokale kaffebarer, men idyllen trues av storkonsernet Starbucks, som har som strategi å presse ut etablerte aktører ved å overetablere seg i de markedene de vil overta. Denne strategien er behørig omtalt i lærebøker om markedsstrategier og kjent for alle BI-studenter.

De samme mekanismene gjør seg også gjeldende innenfor bryggerisektoren. Verdens ølkonsum kontrolleres av 4 store multinasjonale aktører og Carlsberg er en av dem.

I 2004 hadde Danske microbryggerier begynt å ta en litt for stor del av markedet i Danmark. Ca 5-6%. Dette året besluttet Carlsberg (i tillegg til å kjøpe Ringnes) å bygge et helt nytt bryggeri på Valby utenfor København for å ta opp kampen mot microbryggeriene.

Resultatet av beslutningene i 2004 ser vi i dag. Carlsberg presser på for å sentralisere bryggeriproduksjonen til de Norske bryggeriene i konsernet og det er vel spørsmål om tid før det blir slutt på produksjon av EC Dahls øl i Trondheim.

Det nye bryggeriet for specialøl sto ferdig i 2005, fikk navnet Husbrygeriet Jacobsen, og har en produksjonskapasitet på 1.700.000 liter øl pr. år. Det er satt av plass for utvidelse til 3.500.000 liter. Rått parti ift microbryggeriene med andre ord.

Jacobsen lager middelmådig øl, med unntak av Dark lager og Golden Naked Christmas Ale som er kvalitetsøl. Carlsberg produserer Jacobsen primært for det Danske markedet med en liten export til Sverige, Norge, USA og England.

Man får ikke inntrykk av hvilke konsekvenser Jacobsens inntreden har medført her i Norge. Til det er kvantumet for lite. Tar man derimot turen til Danmark, så er det i tiden før jul fullstendig dominans av Jacobsen Golden Naked Christmas Ale i nær sagt alle puber og restauranter. Øl fra de ekte microbryggeriene er faktisk vanskelig tilgjengelig i København.

Det er opp til hver enkelt av oss å bestemme hvordan vi ønsker å påvirke fremtidens mat- og drikketilbud. Noen ganger må man gå forbi flasken med det gode ølet for å sikre at de 15 andre merkene ved siden av fortsatt er tilgjengelig i årene som kommer. God helg!

Bildet er hentet fra http://www.pbase.com/image/82118268, og er Copyrightet av Brian J. McMorrow.

The post Næringsmiddel-politikk på en søndag appeared first on Ølportalen.

Den siste tiden har jeg stadig oftere hørt og lest oppfordringer om at vi skal drikke lokalt øl. Ikke minst har Ringnes blåst liv i debatten ved å innføre begrepet lokalt øl i sin markedsføring uten at jeg skal gå nærmere inn på det akkurat nå.  Jeg ønsker heller å sette litt fokus på lokalpatriotisme i sammenheng med ønsket om å drikke kvalitetsøl. Selvfølgelig kan man være stolt av sitt lokale øl, men det burde betinge at det er et godt øl som gjør at man faktisk har en grunn til å være stolt av det. Eller for å snu litt på det, skal hovedkriteriet for å drikke et øl kun være at det er lokalt?

I dag har vi over 70 bryggerier fordelt over hele landet og det er rimelig enkelt å finne øl som både er rimelig godt og rimelig lokalt. Det er lett å ta dette som en selvfølge, men la oss gå 10 år tilbake i tid. Før 2003 fantes det ikke så mange bryggerier i dette landet og man må vel si at de som eksisterte mer eller mindre brygget det samme ølet, en lett og ukomplisert frisk pils som ikke burde skremme noen. Det å være opptatt av øl handlet mest om at man hadde øl som den foretrukne alkoholholdige drikk. Selv om de fleste ølene smakte rimelig identiske og få klarte å skille dem fra hverandre i en blindtest, var de fleste «ølhunder» veldig opptatt av å definere sitt lokale øl som verdens beste øl. Jeg tror vel omtrent samtlige bryggerier på den tiden hadde en form for en venneforening. Dette var først og fremst sosiale nettverk hvor man møttes for en fest og hedre det «lokale øl». Alle var jo så enige om at dette ølet var så fantastisk mye bedre enn det skvipet de andre bryggeriene laget. Jeg tror ikke det var så mange som virkelig tok dette så seriøst, det viktige var å møtes over noen øl og ha det hyggelig sammen.

Øl var synonymt med pils og bortsatt fra noen svært små og lokale aktører som Oslo Mikrobryggeri og Valdres Gardsbryggeri var det ingen andre bryggerier som brygget ale (overgjæret øl), som tross alt representerer de største variasjonene og de viktigste historiske øltypene. Så da Nøgne Ø kom på banen i 2003 med ambisjoner om å brygge en rekke andre øltyper enn pils ble jeg svært glad og stiftet umiddelbart Venner av Nøgne Ø. Til tross for navnet var vi som stod bak dette opptatt av at vi skulle være uavhengige av bryggeriet, det var ølet som skulle stå i fokus og vi skulle definitivt ikke være noen ukritisk supporterklubb til bryggeriet. Men så lenge Nøgne Ø var det eneste bryggeriet i Norge med ambisjoner om å få ut et stort utvalg over hele landet så fortjente de all vår støtte.

Interessen for denne type øl var bortimot ikke eksisterende på denne tiden og skulle vi kun tenke lokalt så kunne vi knapt kunne håpe på 10 medlemmer, så det var naturlig å søke over hele landet etter likesinnede. En naturlig start var å lete frem andre ølklubber som da i prinsippet var andre bryggeriers venneforeninger. Dette var til dels ganske deprimerende lesing, her kunne man finne statutter som beskrev at dersom øl fra respektive bryggeri var tilgjengelig et visst antall kilometers omkrets så hadde man ikke lov å drikke øl fra andre bryggerier. De dominerende ideene bak en ølklubb handlet mest om lokale arbeidsplasser og begrensninger. Man skulle ikke sammenligne med andre øl, men bare vite at dette var verdens beste øl. Gjerne med referanse til en gullmedalje fra en konkurranse i 1874. I ren frustrasjon kontaktet jeg samtlige norske ølklubber jeg klarte å spore opp med et initiativ til at vi måtte tenke mer inkluderende om vi virkelig ønsket et bredt ølutvalg tilgjengelig. I et manifest kalt JA TIL ET FARGERIKT ØL-FELLESKAP forsøkte jeg å forklare at dersom det er øl vi er opptatt av så er vi nødt til å utvide horisonten. Håpet var å nå frem til noen få som virkelig var opptatt av øl, men eneste respons kom fra ølklubben VADSØ og resten er historie.

I dag har vi heldigvis en helt annen situasjon med rikelig av godt øl utvalg fra nær og fjern. Ølklubbene er heller ikke viktige lenger da folk flest faktisk er godt oppdatert og kan velge fritt blant sine favorittstiler og følge sine egne smakskriterier uavhengig av hvor ølet er brygget og hva andre måtte mene. De beste serveringstedene gjør en innsats for at deres kunder skal kunne ha mye å velge mellom. Takk og pris for det, hvordan skulle ellers et bryggeri fra Mehamn, Tevletunet eller et annet folkefattig område ha en mulighet til å eksistere om man kun fikk solgt sitt øl lokalt? Det hjelper ikke å brygge verdens beste øl dersom ingen utenfor bygda får anledning til å smake det. I alle bransjer sier man at konkurranse er sunt, det skjerper en aktør at man får noen å sammenligne seg med og samtidig inspirasjon utenfra. Det er nettopp dette den globale håndverksbryggeri revolusjonen handler om. Bryggeriene er åpne og besøker hverandre for gjestebrygging og lignede. Man står på samme side og kjemper for kvalitet. Jeg vil selv gjerne være stolt av mitt lokale bryggeri, men det skal være fordi de lager godt øl ikke fordi de er plassert i nabolaget. Samtidig vil jeg ha et rikt og godt utvalg av andre øl. Dette fordi jeg liker variasjon og ikke minst må ha noe å sammenligne med dersom jeg skal være i stand til å forstå om mitt lokale bryggeri virkelig lager godt øl. Min teori er at dersom man støtter opp om alle bryggerier som lager godt øl, uansett geografi, samt de stedene som serverer et rikholdig utvalg av øl, så vil vi alle få glede av å kunne ha et godt lokalt bryggeri med tiden.

Dersom alle som setter pris på godt øl er interessert i å smake på ølet fra Voss Bryggeri så kan har de et eksistensgrunnlag til tross for bare 14.000 innbyggere. Det er det som skal til for at vi alle på sikt skal kunne få muligheten til å  glede oss over de gode ølene fra Voss. Kanskje nettopp ett av disse ølene inspirerer bryggeren på Tinja Fjellgård til å lage et enda bedre øl som de lokale kan glede seg over? La oss aldri noensinne ønske oss tilbake til en tid da det å heie på sitt lokale bryggeri var det samme som å heie på sitt lokale fotballag. Jeg er ingen god ølentusiast om jeg kun tillater meg selv å drikke øl fra Nøgne Ø bare fordi jeg bor på Sørlandet. For en ekte ølentusiast er godt øl og godt utvalg viktigere enn lokalt øl, selv om det er hyggelig om man har et lokalt øl som man kan være stolt av.

Bildet i toppen av artikkelen er hentet fra Ølportalens bryggerikart.

The post Drikk lokalt øl? appeared first on Ølportalen.

Media har lenge hatt en tendens til å fremstille vindrikking som mer fornemt enn det å drikke øl. Det kan nok hevdes at Vinmonopolet med sin matching av mat og vin, samt omtaler av vakre daler der vin lages, har bygget godt oppunder dette. Samtidig får en lett inntrykk av at øl er noe som drikkes i mengder, gjerne av lavt utdannede personer. For å finne ut om de 82% av Vinmonopolets omsetning (målt i liter) som er vin blir konsumert fra flasker som deles mellom to elskende i skinnet fra peisilden eller til gode middager tok jeg en liten titt på salgstallen.

Vinmonopolet 2012, målt i liter.

Det 27 mest solgte produktene er vin.
21 av disse 27 er rødvin.
5 av disse 27 er hvitvin
1 av disse 27 er musserende (Soler-Jové Brut Reserva, 0,75 l)
25 av disse 27 er på Bag in Box (BiB)
3 av disse 27 er på flaske

Nr. 28 er vodka (Dworek, 1,0 l)

De 29 neste på listen er vin.
26 av disse 29 er BiB
Dermed er 56 av de 57 mest solgte produktene vin
51 av disse 57 er BiB
Kun en av disse 51 koster over 110,- /0,75 l
Ingen av disse 51 koster over 120,- / 0,75 l

89 av de 100 mest solgte produktene er vin
88 av disse 89 kostet mindre enn 120,- /0,75 l
82 av disse 89 kostet mindre enn 110,- /0,75 l
72 av disse 89 kostet mindre enn 100,-/0,75 l
71 av de 100 er BiB
10 av de 100 er brennevin
1 av de 100 er rosevin (Chill Out Coastline Rosé 2011, 1,0 l)

Øverste øl på listen er Hansa Stekrøl som ikke kommer før nr. 193
Neste øl er Aass Juleøl som er på nr. 324

Min konklusjon?
Vi er en nasjon som drikker øl og bøtter vin, men da må jeg innrømme at jeg ikke har tatt med det som selges i dagligvareforretninger.

The post Sofistikerte vindrikkere? appeared first on Ølportalen.

Det har lenge svirret et rykte blant ølnerder, om at Kjetil Jikiun har vært interessert i å trekke seg litt tilbake fra driften i Nøgne Ø. Den siste uken har dette fått følge, av et rykte om at Hansa Borg Bryggerier er i ferd med å kjøpe seg opp til aksjemajoriteten i Nøgne Ø. Gjennom de involvertes uttalelser, og mangel på benektelser, til E24 og Fedrelandsvennen, har vi nå fått en bekreftelse på at det i alle fall er noe på gang i Grimstad. Ingenting er solgt når dette skrives, men mens saken går sin gang og hverken jeg eller du ,som leser dette, kan gjøre stort med den, tar jeg meg tid til å dele et par betraktinger over disse ryktene med deg.

De største pessimistene mener at dette er slutten for godt øl fra Grimstad, at produksjonen vil bli flyttet til Bergen, Kristiansand og Sarpsborg, og at kvaliteten vil bli forringet. Jeg tror dette er et godt stykke fra sannheten. En kjøper ikke en bedrift, med så jevn vekst at de har vært Gasellebedrift i Dagens Næringsliv 7 år på rad, for å rasere den. En kjøper ikke en bedrift, som er landets best etablerte merkevare på sitt område, for å omarbeide produktene totalt. En kjøper ikke en bedrift, som har en solid eksportandel, for å legge ned eksporten og konsentrer seg om det en selv allerde driver med. En kjøper seg ikke inn i det hurtigest voksende segmentet i bransjen for å gjøre det om til det en allerede kan, som i tillegg har en jevnt nedadgående kurve. For å sitere Garrett Olivers kommentar om AB InBev sitt oppkjøp av Goose Island, fritt etter hukommelsen: De kjøper fordi dette er noe de ikke kan.

Samtidig er det «blårussen» som styrer i Hansa Borg som i alle store selskaper. At disse da vil kreve en minimumsavkastning på investeringen er mer sikkert enn det meste jeg skriver her. Med de tallene Nøgne Ø har levert de siste årene bør dette være godt gjennomførbart, også med en driftsmodell som tilsvarer den de har i dag. Når jeg skriver tilsvarer tenker jeg på muligheten for å flytte noe av produksjonen. Gjerne de etablerte øltypene, som produseres jevnt, til et av de andre anleggene. I så tilfelle neppe Bergen, der det hevdes at det ikke er nevneverdig ledig kapasitet. Utfordringen med dette er at Hansa Borg sine anlegg ikke er bygget for produksjon av overgjæret øl. På den annen side blir jeg ikke sjokkert om nye eiere, hvem dette nå skulle bli, spytter inn penger, og får fart på byggingen av nye produksjonslokaler, på tomten Nøgne Ø allerede har på hånd på Østerhus. Noe som vil kunne gi et bryggeri strømlinjeformet for å lage mer det gode ølet, som Nøgne Ø i dag ikke klarer å produsere nok av.

Enkelte av kommentarene går også på at dette er en «sell out». For meg sier slikt mer om kommentarens avsender enn om det som skjer. Vi snakker om folk som har bygget opp et selskap fra bunnen, eller kjøpt seg inn da selskapet sårt trengte penger. Folk som har gjort svært usikre investeringer. Folk som har pløyd vei for andre bryggerier, i alt fra å åpne forbrukernes øyne til å gi ligningsmyndighetenes forståelse av hvor mye malt og humle som går med til å lage håndbrygget øl.  Folk som har jobbet natt og dag, og i minst et tilfelle slitt seg helt ut på dette. I mine øyne er det deres fordømte rett å «cashe ut» om de føler for det.

Jeg har med andre ord tro på at Nøgne Ø fortsatt vil eksistere og selge sitt øl, ufiltrert på halvliter glassflasker, også etter et eventuelt oppkjøp. Samtidig vil jeg hevde, med den lille tyngde jeg har, at Nøgne Ø ikke lenger er et mikrobryggeri, dersom det har de økonomiske musklene og distribusjonsnettet til nasjonens nest største bryggerikonsern i ryggen.

Når det gjelder distribusjon kan et oppkjøp også gi ringvirkninger til andre bryggerier. Vil Hansa Borg være interesserte i å fortsette distribusjonssamarbeidet med Ægir, dersom de eier brorparten av Nøgne Ø? Vil de fortsatt være interesserte i å distribuere BrewDog? Vil de satse på å bli størst på «håndbrygget» øl eller vil de spisse distribusjonen, for å først og fremst få ut sine egne produkter? Det neste spørsmålet blir da hva Ringnes, som i dag har et stort hull i sitt tilbud på dette området, vil gjøre som mottrekk. Vil de nøye seg med de 3-4 ølene de har fra Brooklyn eller vil de se seg om etter nye samarbeidspartnere?

Det eneste som er sikkert er at det skjer mye på ølfronten her på berget for tiden, og at det kan bli spennende tider for oss som er litt over snittet interessert i øl.

The post Kommentarer til et rykte appeared first on Ølportalen.

Om Olavs Pub og Spiseri har gjort sin vurderinger på grunnlag av økonomi, kundetilfredshet eller tilgjegnelig utvalg da de skiftet fra Ringnes til Hansa som hovedleverandør vet jeg ikke, men jeg mener det er deres fulle rett til å til enhver tid bestemme det de mener er best for puben. Noe det er ikke er tvil om er at styret har hisset på seg det meste av fagforeningen på Ringnes avdeling Trondheim. Det som før het E.C. Dahls. En fagforening som forøvrig vil bli redusert til 17 eller ingen i løpet av et par år om de får rett i sine egne spådommer.

Fagforeningens leder, Jan Lillebo, har bestemt seg for å boikotte puben og har oppfordret andre til å gjøre det samme. Bakgrunnen er puben er en del av Nova Hotel, som eies av Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon. Både pub og hotell er med andre ord fagforeningseid.

Det er også opprettet en gruppe på Facebook, men navnet «Dahls Øl På Olavs Pub I Trondheim!». Gruppen har i skrivende stund 882 medlemmer og diskusjonen går internt blant en håndfull aktive om hvordan det skal reageres. Alternativene ser ut til å være boikott eller still og kjøp E.C. Dahls, som fortsatt skal være tilgjengelig på fat, mens det blir Hansa i tankene. De som er for den sistnevnte løsningen understreker at det vil være lite logisk å boikotte det eneste hotellet og puben i Trondheim som, etter deres utsagn, kun har fagorganiserte arbeidere.

Det er også sterke røster for at fagforeningen, som eiere, skal påvirke styret til å både komme seg ut av avtalen med Hansa og instruere betjeningen på puben om å spørre hvilken type øl kunden vil ha om de bestiller «en øl». Med andre ord den type eierpåvirkning utenom etablerte kanaler og uforutsigbarhet som fagforreningen over hele verden er lite positive til.

Det jeg sitter her i Bergen og funderer på er om Lillebo og hans meningsfeller er like bastant når det gjelder andre deler av både sitt forbruk og sine krav til Nova Hotell. Kjøper de kun Trønderfår og annet lokalt pålegg? Handler de på Bunnpris fremfor Rema 1000, Rimi eller annet som er styrt fra Oslo. Og når det gjelder hotellet, har de sjekket at dekketøy er produsert i Norge, for å sikre disse arbeidsplassene? Og hvordan var reaksjonene da hotellet gikk inn den amerikanske kjeden Best Western, som blir betraktet som verdens største, i stedet for en norsk eller nordisk kjede. Er det greit med økonomiske argumenter i disse tilfellene, men ikke dersom det kan påvirke egne arbeidsplasser. Det hel minner meg om 80-tallet, da SP-ledere Johan J. Jakobsen stod frem og fortalte hvor viktig det var å kjøpe norsk mat. Han var for anledningen kledd i Felleskjøpets kjeledress, som var innkjøpt fra østen, mens norsk tekstilindustri slet i en så bratt motbakke at det i dag ikke er stort annet en vernetollen igjen av den.

Min oppfordring er enkel. Få øynene opp for det er flere tiår siden bryggerikartellet ble opphevet. Kampen om markedsandeler, som begynte med at Hansa inntok Aker Brygge og Ringnes inntok annethvert småsted på Vestlandet er ikke over, og kommer neppe til å bli det med det første. Dere jobber tross alt i en andel av markedet som er synkende, eller i beste fall i stagnasjon. Det er med andre ord ikke mer kake å dele og større andeler til den ene betyr mindre andeler til en av de andre. Få også øynene opp for at dere jobber for den største aktørene i dette markedet, med en omsetning, målt i liter, som er nesten dobbelt så stor som nummer to. Få øynene opp for at det må skje store strukturelle endringer i Ringnes avdeling Trondheim dersom dere skal ha sikre arbeidsplasser i tiårene fremover. Endringer som dere må være positive til for at de skal bli noe av.

Dersom det er så viktig å drikke E.C. Dahls, eller dette ølet er så mye bedre enn de andre som er tilgjengelig, er det bare å stille på Olavs og andre puber og bestille nettopp det. Det kan føre til at det prioriterte utvalget på puben endres, men som vi vet varer slike boikotter stort sett tre måneder til et halvt år. Vi har sett det før, blant annet i Stavanger, og jeg er temmelig sikker på at vi får se det i Trondheim også, men dere er velkommen til å motbevise mine antagelser. Jeg drikker uansett ikke noen av disse pils.

The post Boikott, hvilken boikott? appeared first on Ølportalen.

Det reglementet som er så strengt at et bryggeri ikke engang kan liste opp sine produkter på egne internettsider. Og det er nettopp denne delen de vurderer å gjøre noe med, slik de lovet før valget. Nyheten er nøkternt gjengitt i Adressa, men så starter journalistenes dans rundt fakta. NTB tar tak i saken og klarer å lage overskriften «Regjeringen vurderer å tillate ølreklame». Her svikter tydeligvis både journalisten i NTBs innsikt og «mikrofonstativene» i media som Hegnar Online, ABC Nyheter og Vårt Land sin evne til å vurdere det de får inn. TV2 klarer det helt på egenhånd, med overskriften «Regjeringen åpner for alkoholreklame», med åpner fremhevet grønt. For dette dreier seg absolutt ikke om å åpne for ølreklame. Det er snakk om å tillate produsenter å nøkternt liste opp hvilke produkter de har i sitt sortiment. Nøktern informasjon om alkoholstyrke, mengder av sukker, hvilken mat det og det ølet passer til og gjerne litt om maltsammensettingen og historien bak navn eller oppskrivt. Dette er langt fra reklame.

Reklame er noe som dukker opp uinvitert. Reklame er noe som forstyrrer. Reklame er noe en ikke oppsøker. Reklame er noe der du egentlig leter etter noe annet.
Det det er snakk om her er informasjon som den enkelte potensielle kunde må lete frem på bryggeriets hjemmeside. Informasjonen det er snakk om vil med andre ord være omtrent like tilgjengelig som regjeringsproposisjon er på regjering.no, og hvem ville finne på å kalle det for reklame?

The post Vet NTB hva reklame er? appeared first on Ølportalen.

Jeg var så heldig å ha noen feriedager i San Francisco, med de mulighetene det gir på ølfronten. Rett etter at vi hadde bestilt turen leste jeg på nett at Mikkeller skulle åpne bar i byen. Kanskje ikke så rart, Evil Twin var i gang med suksess med Tørst i New York, San Francisco er en ølby av rang, og København klarer seg kanskje med 2 Mikkeller-barer?

Uansett, når avreise nærmet seg fant jeg ut at jeg skulle klare å få med meg et besøk på MikkellerBarSF. Den offisielle åpningen var ikke før 9. august, men de hadde snikåpnet. Fantastisk. Mikkeller Bar i Victoriagade, KBH står som en av mine favorittbarer, så dette så jeg frem til.

Etter endel trasking i både fine og ganske utrivelige nabolag fant vi Mason Street og Mikkeller Bar, men etter å ha blitt legitimasjonskontrollert i døra og vi kom inn i et svært lokale skjønte vi at noe Victoriagade var dette ikke. Utrolig mye folk, summing av stemmer, dempet belysning og en gigantisk bar møtte oss. Vi fikk karret oss til en hjørneplass, og til slutt snappet til oss et ark med oversikt over ølutvalget. Ingen halv-uleselig kritttavle eller kunstneriske tap-handles her, pene printede ark. Vel, ølutvalget var bra, mye spennende på menyen. Kjapt og effektivt kom det en servitør innom, tok bestillingen og forsvant. 3 minutter senere kom en annen servitør med 2 pyntelige, (0,25l?) stetteglass med logo. 

Med nesa nede i en ”It’s Alive Barrel Aged Mango” begynnte jeg å observere klientellet og sammenligne med andre ølbarer. Her hadde ingen spurt om hva jeg foretrakk, eller hva jeg hadde lyst på, ingen kommentarer eller informasjon om ølet jeg bestilte. Bar-stemningen var totalt borte, jeg følte meg som på en vinbar (selv om jeg vel aldri har vært på en sånn). Også menneskene var langt fra det jeg forbinder med ølnerder. Riktignok var det mange av dem, men det virket på meg som om ølet kun var sekundært for folk. Det viktigste var å være på Mikkeller Bar, et trendy sted. Jeg sa vel noe sånt som at «I København drar folk på Mikkeller Bar for å drikke øl, her drar de hit for å bli sett». 

Det er klart at ettersom flere og flere blir glad i godt øl vil spredningen av folk bli større, og ikke kan være ølnerder som føler seg som i himmelen når de ser en rekke av 20 tappekraner med fatlagrede ditt, kvadruppel-tørrhumlede datt og obskure trappistøl, men jeg blir litt skuffet når det som i mine øyne fremstår som en ølets katedral har blitt et insted som like gjerne kunne servert dårlig cava eller Bud Light. Den eneste forskjellen er at det er øl som er trendy, og da må man jo gå et sted der de har «sånn derre IPA-pils».*

Kontrasten til et lite (dog stilfullt og hipt med små glass med logo) kjellerlokale i København blir dermed enorm. Jeg husker fortsatt følelsen av å gå ned kjellertrappa i Victoriagade, glane på den svære tavla, mer eller mindre i sjokk velge ut en single hop jeg kjente igjen navnet på og bestille denne. For så å bli møtt med råd om å kanskje velge en annen single hop først, etterfulgt av informasjon om smak og anbefalinger. Og der en time etterpå en far med familien på slep kommer innom, for å smake litt på øl før han drar videre. Dette i grell kontrast til gjengen i SF, som var mest interessert i å klare å bære rundt øl til alle. 

Dermed ble det med et glass på Mikkeller Bar i SF, vi gav oss og beveget oss videre til Zeitgeist. Og for en kontrast. Tidligere en MC-pub, men nå med et nydelig ølutvalg. Her var det pubstemning, masse ræl på veggene, stor uteservering og en nesten uforståelig krittavle med kjente og ukjente ølnavn. Kanskje var ikke alle her så veldig opptatt av smaksnyanser på ølet, noen drakk jo til og med drinker og vin (!), men stemningen var en helt annen. Det var behagelig, ikke pretensiøst. Det samme med City Beer Store. Her var det flere som gikk med store øyne å glante på utvalget, snakket med personalet og bartenderen anbefalte villig i vei øl han trodde jeg kunne like basert på innspill og kommentarer. Og når bartenderen oppriktig ber om tilbakemelding på det han serverer, ja da vet du at du har å gjøre med folk som brenner for øl!

Dermed: Det kan godt være at øl er den nye vinen, men jeg håper inderlig vi slipper å få med vinbar-feelingen over til ølverdenen. Jeg vet ikke hvor jeg hørte det eller hvem det handlet om, men poenget var at en kjent ølpersonlighet smakte på et utvalg «eksklusive» øl. På spørsmål om han ikke skulle skylle glasset mellom serveringene var svaret et kontant: «It’s just beer!». Det tror jeg er noe å tenke over for noen og enhver før vi ender opp som hipsterene på MikkellerBarSF.

The post Øl – trendy eller godt? appeared first on Ølportalen.

Regjeringen har, som de lovet, begynt å se på spesialreglene for åpningstider på Vinmonopolet. Vi snakker da i hovedsak om valgdager og «after». Ikke mange dagene, men mange nok til at de hisser på seg fagforeningen Handel og Kontor. VG trår til med overskriften «Vil knuse regjeringens vinforslag». Jeg skal ikke henge meg opp i feilen i denne og det at de ikke har et sitat til å underbygge overskriften, men heller se litt på hva Handel og Kontors leder Trine Lise Sundnes faktisk siteres på.

- Dette løftet er å forlede befolkningen. Våre ansatte er ikke innstilt på gi fra seg fridager. Jeg er forundret over at regjeringen ikke tok kontakt med oss først, for å unngå et magaplask i denne saken.

Nå vet jeg ikke hvilke fortrinn dere hadde under den forrige regjeringen, men forslaget kommer snart ut på høring. Det vil si at alle de involverte og en del andre får si sin mening om det. Noe VG også siterer Siv Jensen på i samme artikkel. Det dreier seg heller ikke om at de butikkansatte skal jobbe flere dager, men forflytting av arbeidstid.

På spørsmålet om de er villige til å forhandle på dette.
- Noen ting kan ikke kjøpes for penger, og det børe denne regjeringen lære seg. Vi har ikke tenkt å forhandle bort disse fridagene, og organisasjonsprosenten er på godt over 80 i Vinmonopolet.

Her må jeg nesten stille et motspørsmål. Er denne andelen på 80% beregnet av de 675 fast ansatte, eller de totalt 1805? (Ja du leste riktig, Vinmonopolet kun 37% av de som jobber på Vinmonopolet har heltidsstillinger.) Jeg vil tro at disse påståtte 80% gjelder de heltidsansatte og de med de største stillingsbrøkene. Da selvsagt med fratrekk for ledelse, som neppe er organisert i Handel og Kontor, og nok må på jobb en del av de aktuelle dagene uansett.

VG siterer videre pressemeldingen fra Handel og Kontor.

- Om Stortinget vedtar en lovendring om åpningstider i Vinmonopolet vil det ha samme effekt som om de skulle vedta å innføre for eksempel 45-timers arbeidsuke og 10-timers arbeidsdager.

- Både tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler som sier 37,5-timers arbeidsuke og 7,5 timers arbeidsdag vil uansett fortsatt gjelde.

Her er forbundets pressemelding uenig med sin egen leder. Hun ønsker innsyn i lovendringer før alle andre og snakker om en forventet innblanding fra Regjeringen, mens de som organisasjon korrekt påpeker at loven er rammen for tariffavtalen. En avtale der Staten ikke er part. Vi er dermed på et nivå som er vanskelig å ta seriøst. Kan vi da oppfatte dette som noe annet enn et utspill for å få mest mulig oppmerksomhet og deretter kreve rikelig i lønnskompensasjon?

Jeg skal ikke uttale meg om lønnsnivået til butikkmedarbeiderne på Vinmonopolene. Det er meget mulig de hadde fortjent en høyere lønn, men dette er uansett ikke måten å få justert lønnen på og når Sundnes til sist siteres på følgende blir det ikke bedre:

- For oss er det viktig ikke å få et samfunn som sidestiller tilgang til vin og brennevin med essensielle tjenester som helsehjelp og livreddende tjenester. En regjering kan ikke gå inn og instruere partene i arbeidslivet dersom det ikke står om liv og helse.

Få øynene opp. Staten er ikke part i disse forhandlingene. Det Regjeringen ønsker er å endre lovene som hindrer Vinmonopolet og utesteder å holde åpent på enkelte dager. Dere er butikkansatte, som tilfeldigvis jobber i en butikk som selger en vare vi i Norge har valgt å behandle på en spesiell måte. Det er ingen andre enn dere selv som prøver å gjøre dere like viktige som de ansatte i helsevesenet. Det eneste dere har til felles med dem er en stor andel deltidsansatte og at noen av dere gjør en glimrende jobb, mens andre heller burde valgt et helt annet yrke.

Jeg sitter totalt sett igjen med en oppfattelse av at Sundnes’ utspill er en blanding av politisk frustrasjon, etter et tapt valg, og et forøk på å komme i en god forhandlingsposisjon. Ingen av delen setter henne og organisasjonen i noen form for godt lys hos andre enn kjernen av KrFs velgere, og når partiets ledelse er for forslaget skal en langt inn i de innerste kretser i bedehusmiljøene for å finne denne kjernen. Jeg er trygg på at jeg, om jeg vil, kan handle meg en juleøl med alkoholinnhold over 4,7% på julaften 2014, om jeg mot formodning skulle få behov for dette.

Omtalt VG-artikkel finner du her
Tall er hentet fra Vinmonopolets årsberetning 2012 (nyere var ikke tilgjengelig)

(Det er gjort en endring i innlegget etter kommentaren fra Thomas U. Torp)

The post Åpningstider og fagforeninger appeared first on Ølportalen.

Jeg tenker på aktører som ser ut til å ha en annen agenda enn å spre budskapet om opplevelsen en godt brygget øl kan gi deg. Aktører som det kan se ut til er drevet av noe helt annet enn sin kjærlighet til håndbrygget og smakfullt øl. Disse aktørene sender sine varer ut i markedet til priser som burde gi en stor ølopplevelse, mens det viser seg at selve produktet er helt gjennomsnittlig.

Jeg tenker på standard britisk øl, i butikkstyrke, til over 150,-/liter. En literpris som høyere enn for polølene Nøgne Ø Porter og Kinn Bøvelen Trippel.

Jeg tenker på tysk og franske masseprodusert ale til 130,-/liter. En literpris som samsvarer med polølene Ægir Harvest Ale og Kinn Vestkyst.

Jeg tenker på norsk håndbrygget ale, i butikkstyrke, til literpriser som overstiger rødvinstraveren Faustino VII og lagerøl med literpris som ligger tett på Lervig Konrad Stout.

Nå spør du muligens deg selv hvorfor jeg mener dette et et problem. Det er nok nærliggende å tenke noe i retning «kan han ikke bare velge noe annet, slik jeg gjør»  og jeg er ikke helt uenig i det. For oss som vet litt om øl og er ikke dette noe problem. Noen av oss plukker med seg en flaske for å smake, eller for å «ticke» nettopp det ølet og lar det bli med den ene. Andre er mer opptatt av at det finnes mer spennende produkter, og langt bedre kjøp, i dagligvarebutikkene, på utesteder og på Vinmonopolet.

Nei, for oss som har tatt steget inn i ølets vidunderlige varierte verden er ikke dett et problem i det hele tatt, men hva med dem som er i ferd med å oppdage hva som finnes. Vil de kjøpe de dyre middelmådige variantene, og tro at det er dette de kan få om de tredobler utgiftene i forhold til sin vanlige pils. Hva med dem jeg før så i butikken med en sekspakning pils i fredagskurven, men som nå stadig oftere blir observert med 3-4 forskjellige øl, gjerne Urquell, Aass, Waldemars etc. mens de leter etter annet de vil smake. Vil disse tro at de tar ytterligere et steg på kvalitetsstigen om de velger de langt høyere prisede produktene? Vil de bli skuffet og konkludere med at håndverksøl er oppskrytt? Hva med som ikke har kommet så langt, men har hørt om enkelte av bryggeriene som selger dette overprisede ølet. Vil de konkludere med at håndverksøl er oppskrytt eller overpriset etter første forsøk?

Jeg tror slikt kommer til å skje i større grad enn uten de nevnte aktørene. Vi snakker om aktører som tenker mer på ren profitt enn formidling av godt øl. Vi snakker om aktører som ikke tenker langsiktig oppbygging av kundegrunnlag. Det har andre gjort for dem i en bransje der kvalitet og tålmodighet har gått hånd i hånd med nysgjerrighet frem til nå.  Vi snakker om aktører som er vanskelige å få enkle kommentarer fra i en bransje der åpenhet har vært en dyd. Utfra dette klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken på at ulvene er her og vil ha sin del kaken.

The post Er det ulvene som kommer? appeared first on Ølportalen.

Helsedirektoratet har satt i gang en oppryddingsrunde i det de mener er reklame på bryggerienes internett og facebook-sider. Først ute var Hubertus og denne uken dumpet det ned et brev i postkassen til Amundsen Bryggeri & Spiseri. Amundsen skjønte tegningen, da det ble kjent at Hubertus hadde sitt brev, og fjernet raskt alt de kunne mistenke var tvilsomt fra både hjemmesider og Facebook. Direktoratet har imidlertid samlet godt med bevis før de sendte ut første brev og hadde dermed ammunisjonen klar. Brevet til Amundsen var datert to uker før de mottok det og jeg er ikke i tvil om at de har flere ferdigskrevne brev, spekket med skjermdumper, liggende.

Forbudet mot alkoholreklame ble vedtatt i 1974, og selv om både lov og underliggende regelverk har vært gjennom flere oppdateringer er det liten tvil om at den ikke er laget for vår digitaliserte og internasjonaliserte verden. Flertallet av landets befolkning har sett dette. Flertallet på Stortinget har sett dette. Regjeringen Solberg har sett dette og har lovet å ta en gjennomgang av loven. Da spesielt med henblikk på det som kan oppfattes som urimelig hemming av konkurranseevnen til norske bryggerier. Ut fra dette kan det virke som et snodig tidspunkt for Helsedirektoratet å gjøre denne «razzia», men jeg antar de har sine grunner. Jeg er imidlertid redd disse grunnene er mer å male et skremmebilde av en hel bransje, og dermed prøve å få så små og få forandringer som mulig i loven. Hadde hovedmålet vært å sørge for at bryggeriene var oppdatert på Direktoratets tolkning av loven burde dette arbeidet vært gjort jevnlig og ikke i et skippertak når loven skal oppe til diskusjon.

Uansett hvor mye loven blir diskutert blir neppe bilder som dette en del av diskusjonen.

Vi kan diskutere side opp og side ned om hvor tåpelig reklamedelen av Alkoholloven er, men uansett hva en mener om en lov skal en selvsagt gjøre sitt beste for å leve etter lovens bokstav. En skal også være svært nærsynt for å ikke se at mange bryggerier har strukket strikken en del lenger enn de egentlig burde. Dermed er en del av de påpekninger Direktoratet har gjort ikke spesielt overraskende, men er det alltid like lett å finne ut hvor grensen går?

Før jeg ser mer på dette vil jeg minne om at mange av de små bryggeriene også driver egne serveringssteder. Dette skjer med kommunale bevillinger og dermed er det kommunen som skal følge opp at serveringsdelen av bryggeriet driver innenfor lovverket. Da også at deres (som regel) ene hjemmeside og facebookside ikke bryter lovverket.

Direktoratet påpeker i bunn og grunn 4 forskjellige, i deres øyne, brudd på Alkoholloven. Jeg vil her prøve å se litt nærmere på hvert enkelt av disse punktene. Hvor lette de er å følge og hvordan de fungerer i forhold til konkurransen fra utlandet.

1. Linking til redaksjonelle omtaler.

Referanser til og gjengivelser av andre mediers redaksjonelle omtale, eksempelvis vin/øltester, terningkast og sitat fra journalisters vurderinger, publisert på importører/grossisters egne nettsider som alkoholreklame, er også å anse som markedsføring av egne produkter.

Her er det selvsagt ikke linkinger til juleøltester og omtaler på blogger som er utfordringen. Det er loven klar på at en ikke har lov til, men hvor går egentlig grensen?
Er det et lovbrudd når Kinn linker til TV2s program «Truls – Oppdrag Hurtigruten», fordi Truls Svendsen har vært innom bryggeriet og både brygget og deretter smakt på øl fra bryggeriet på nærmeste pub?
Er det et lovbrudd, mot dette punktet eller punkt 3, når Voss Bryggeri linker til NRK og gladnyheten om at de har fått skjenkeløyve? Hvem har i så tilfelle ansvar her? Direktoratet eller Voss Kommune?
Og har Voss Bryggeri egentlig lov å fortelle på sine egne sider at de skjenker eget øl i egne lokaler?

Hva Direktoratet mener om bryggerienes ansvar for det andre legger inn på deres sider vet vi heller ikke noe om. Klistrer de redaktøransvar på bryggeriene, slik at jeg kan gjøre dem til lovbrytere om jeg legger inn en link til en positiv ølomtale på deres sider? Og er det like ille å tykke like på en artikkel, når du er innlogget på bryggeriets konto som å legge ut en link? Begge deler kommer som kjent opp på veggen.

Og mens du lurer på dette kan jeg vise et skjermbilde fra Amager Bryghus sin facebookside, der de helt lovlig linker til en norsk ølbloggers omtale av deres Modern IPA, som nylig ble sluppet som nyhet på Vinmonopolet.

2. Bilder av produkter og etiketter.

Her vil reklameforbudet først og fremst ramme følgende aktiviteter:

• Direkte reklame for alkoholholdige drikkevarer i form av produktinformasjon og/eller bilder av produktene.

En skulle tro denne regelen var klar og grei, og at den største utfordringen var at det ikke kom med en flaske med etikett på et bilde, men når en ser hva de har reagert på hos Hubertus kan en virkelig begynne spekulere på hvor Direktoratet mener grensen skal gå.

3. Informasjon om hvor produktene kan kjøpes.

Dette er virkelig jokeren i kortstokken Direktoratet har delt fra denne gangen. Den dukker opp for første gang i denne runden med kontroll. Det finnes heller ikke noe unntak for denne i regelverket slik det er for Vinmonopolets produkt og prisopplysning i forbindelse med nettsalg. Kan vi da forvente at Vinmonopolet også får brev og må fjerne informasjonen om hvor deres 289 utsalg er plassert?

Denne regelen rammer heller ikke Amager Bryghus, som er glade i sine norske kunder og sendte dem en hilsen ved forrige nyhetsslipp på Vinmonopolet. 

4. Positive uttalelser knyttet til øl.

Her vil reklameforbudet først og fremst ramme følgende aktiviteter: 

• Generell salgsfremmende omtale/avbildning av den typen alkoholholdige drikkevarer som produseres/importeres/skjenkes av den aktuelle aktøren.

Her sliter nok både jeg og en del bryggerier med å finne ut hva som er positivt mot nøytralt eller negativt. Fra før vet vi at «Grans VM-øl er en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning» – trykket på ølboksen – er over streken. I det siste har vi lært at følgende frase også er en positiv omtale av øl: «Drikk så lenge du kan stå på beina. Skulle beina svikte, drikk sittende». Hadde Helsedirektoratet eksistert i norrøn tid spørs det om følgende uttrykk hadde overlevd.

Mykje øl og vin å drikke høver ingen norrøn mann
Under rusen er han ikkje herre over sin forstand

Og om du ikke nå er lei av å funder på hvor grenser går kan du fundere over hvorfor et bryggeri sin nettside er definert som det offentlige rom, mens bloggeren Eivind Berge ble frikjent for trusler mot Politiet, fordi bloggen hans ikke var i det offentlige rom. Er ikke Alkoholloven så foreldet som vi trodde?  

The post Hvor går egentlig grensen? appeared first on Ølportalen.

Thomas trekker på skuldene. Han ser ut som et barn som har blitt fersket i å stjele fra kakeboksen. Vi skal på vorspiel, og Thomas er i grunn ute etter noe «lyst og leskende». Forventer han at jeg se stygt på ham og dra en analogi til Grandiosa eller «Mot i brøstet»? Skal jeg taust stå med strak arm og peke på Nøgne Ø Wit-flasken i hyllen ved siden av?

Som ølpolitiet som ikke lenger kan glede seg over en gammeldags halvliter, liksom? Har jeg, gud forby, blitt sånn? Nei. Det er er ikke slik. Det skal ikke, bør ikke og kan ikke være slik. Ølentusiasme handler om å skape moro, ikke om å skape enda en arena der egoet kan meske seg i bedrevitenhet. En kald industripils er akkurat den samme drikkevaren som den var før jeg ble ølnerd. Hvis jeg ikke lenger liker den, har jeg jo mistet noe jeg virkelig satt pris på!

Vennene mine vet at jeg bruker mye tid på å øl, og at jeg med tiden har fått god peiling på området. Jeg trenger ikke snakke gresk til dem om alfasyreinnholdet i forskjellige amerikanske humletyper. Jeg trenger ikke å bable om florale toner i APAen jeg smakte i går. Jeg trenger ikke bekreftelse på at jeg er flink på øl. Om jeg derimot hjelper dem å finne et fruktig øl de liker på puben eller anbefaler dem å prøve stout til vanlijeis, har jeg faktisk tilført samtalen verdi.

Jeg skal være en ølnerd, jeg er ikke en ølsnobb!

Begge mennesketypene kan mye om øl, men det er en vesentlig forskjell mellom dem — den ene drives av et ønske om forståelse og drikkeglede, den andre av et ønske om å imponere omverdenen og å føle seg overlegen folk flest. Ingen liker sistnevnte.

Alle kan nikke gjenkjennende til dette, men det er altfor lett å bli en bedreviter. Let gjerne etter italiensk saison på polet, men ikke rynk på nesen når man får tilbudt kald Ringnes på svaberget. Ta imot øltips også fra nybegynnere som kan mindre enn deg — sannsynligvis har de også noe å bidra med. Ikke lat som det er en selvfølge at bryggere vet at Brettanomyces bruxellensis er en gjærtype, og ikke en det medisinske begrepet for fremskreden leddgikt.

Kort sagt: Ikke vær et rasshøl. Øl handler om hygge, ikke selvhevdelse.

Det er flere som har gjort narr av ølsbobber før:

Grünerølka
De vil ta ølet fra oss
Hipsters Love Beer
Beer Beer Goggles

Bildet er tatt av waldopepper og hentet via Flickr. Lisens: CC BY-NC 2.0.

The post Ingen liker en ølsnobb appeared first on Ølportalen.

I februar var det nok en gang tid for de populære og etter hvert tradisjonelle hjemmebryggerdagene hos Nøgne Ø. Som tidligere år ble det fulltegnet på et blunk og brygget som ble brygget dette året var Python Pilsner. Flott stemning og drøye 60 engasjerte hjemmebryggere drar hjem med sin rasjon øl for å gjære ut og tappe på egen hånd. Dette er nettopp noe poenget med dette arrangementet. Etter å ha fått være med en dag hos Nøgne Ø og deltatt i storskalabrygging skal hver og en se hva de kan få ut av ølet med sin personlig valgte gjær og eventuelle andre tilsetninger for så å møtes igjen for å sammenligne og smake på resultatet med hverandre. Bryggeriet stiller også med egne dommere som etter å ha smakt seg gjennom alle variantene kårer en verdig vinner.

Så langt alt vel, men så kommer vi til den nevnte bismaken. Det Norske Totalavholdsforbund avdeling Grimstad har fått nyss om dette arrangementet og viser sin bekymring i brev til ovenfor Grimstad kommune om hvorvidt kommunen tar sitt ansvar for at dette skjer i tråd med alkoholloven. Setter vi dette helt på spissen så må man betrakte det som at deltakerne nyter medbrakt alkohol i bryggeriets lokaler selv om ølet faktisk er brygget her. Bryggeriet ønsker selvfølgelig å følge gjeldende skjenkebestemmelser og må derfor finne en alternativ løsning. Dette blir altså å sette opp et telt på parkeringsplassen slik at deltakerne kan smake på hverandres øl i lukket selskap innen de entrer bryggeriet for bespisning og servering av kommersielt øl innenfor skjenkebevilgningens trygge rammer. For å sikre seg at ingen av gjestene skulle komme til å begå den tabben å bringe med seg et glass øl fra bryggeriet og ut til teltet eller vis versa blir det også leid inn eksternt vakthold. Tenke seg til hva som måtte kunne komme til å bli konsekvensen om en slik ting skulle forekomme.

Så kan man jo i ettertid undres litt over hva det er totalavholsforbundet ønsker å oppnå med en slik aksjon. Det er ikke ulovlig å brygge øl i Norge hverken i kommersiell sammenheng eller som hobby. Det er ikke realistisk å tro at deltakerne kommer til å helle ut alt ølet sitt dersom de ikke hadde fått anledning til å dele det med andre på bryggeriet. Men kanskje like urealistisk å tro at man skal kunne stoppe et fullt ut lovlig arrangement som for mange hjemmebryggere er årets høydepunkt. Dette arrangementet har etablert seg som årlig begivenhet og har en fin historikk hvor fyll og bråk har vært totalt fraværende, det er hovedsakelig snakk om voksne mennesker som har en hyggelig sammenkomst hvor de deler sin erfaring rundt en felles hobby.  Jeg leser også at de stiller spørsmålstegn til sitat: hvorvidt produktene inneholder den prosent alkohol loven bestemmer. Det er høyst uklart hva som menes med det siste. Alkoholloven inneholder ingen regler hvorvidt hjemmebrygg skal måtte være på et bestemt alkoholnivå.

Personlig har jeg alltid respektert at enkelte mennesker tar et personlig valg i tilknytning til sitt kosthold og alkoholinntak om det så måtte være av helsemessige grunner, religion, rent prinsipp eller annet.  Samtidig forventer jeg at de samme menneskene respekterer at dette ikke nødvendigvis må føles riktig for alle andre. En vegetarianer har ingen rett til å sabotere for andre mennesker som spiser kjøtt, like lite som noen kan påtvinge at alle dyr skal halal slaktes eller at andre mennesker skal avstå fra alkohol selv om man har en personlig overbevisning om at man tenker riktig. Så lenge man opererer innenfor lovens rammer så skal man respektere at mennesker har forskjellige holdninger og behov.

Det eneste praktiske konsekvens jeg kan se er at bryggeriet har blitt pålagt en del ekstrakostnader og ekstraarbeid samtidig som det blir synligjort nok en gang hvor merkelig vår 25 år gamle alkohollov kan utarte seg når reglene settes på spissen. Vi har jo tidligere sett andre tilfeller hvor en bartender ikke kan servere personen på den andre siden av disken, men må gå rundt hele disken etc. etc. Lista over eksempler er lang og i mange slike tilfeller er resultatet bare ekstraarbeid for de ansatte som kunne brukt denne tiden bedre, blant annet til å sjekke det ikke skjer noe som ikke skulle skjedd et annet sted i lokalet.

Forresten så har denne aksjonen resultert i en ting til. Jeg har mistet mye av respekten for en organisasjon som jeg trodde handlet om å fremme en livstilsholdning og ikke fremstå som sladrehanker med en mindre gjennomtenkt agenda.  Ikke sint, bare veldig skuffet. Ønsker i alle fall både Nøgne Ø og alle deltakerne et fint arrangement til lørdag og håper de holder varmen i teltet.

The post Hjemmebryggerdag med bismak appeared first on Ølportalen.

Arild Rønsen blogget i går (10.07.14) om øl og ølreklame. Kort oppsummert mener han at øl ikke er kultur og at alkoholreklame er noe svineri. Arild skal få skryt for å ikke gå i «det er vi som driver med kultur og ikke dere»-fellen. Han slår faktisk fast at hverken fotball eller øl går inn i hans definisjon av kultur , men hvorfor han i det hele tatt kommenterer reklame for øl er for meg en gåte. Det er ingen fare for at han skal bli påtvunget store annonser for Hansa Fatøl og Aass Bayer når han åpner VG, for å sjekke hva de skriver om hans elskede Vålerenga. Rett og slett fordi dette ikke dreier seg om reklame, men muligheten til å informere nøkternt om hva en produserer, importerer, distribuerer eller selger over disk. Det dreier seg om at norske bryggerier, små og store, skal få lov til å fortelle hvilket øl de produserer, hva ølet inneholder og hvor en kan få kjøpt det, på sine hjemmesider eller facebooksider.

Siden Arild har trukket inn fotballen er det nærliggende å bruke den for å illustrere hvordan de norske bryggeriene har det i dag. Tenk deg at fotballen ble utsatt for følgende regler. Det ble forbudt å ha spillerprofiler på hjemmesidene (vareinformasjon). Det samme ville selvsagt gjelde for bilder av spillerne. Det ble forbudt å bruke klubbenes hjemmesider til å fortelle når kamper skulle spilles (salgsstedsinformasjon). Det ble forbudt å linke til redaksjonelle omtaler av kommende eller spilte kamper, eller for den del intervju med spillerne (ekstern linking). Og ikke minst ville billettlukene være det eneste stedet en kunne sette opp plakater for kommende kamper (utvalgsinformasjon på utesteder). Samtidig kunne klubbene i våre naboland fritt fortelle om sine spillere og kommende kamper på hjemmesider, via sosiale medier, via TV og for mange av dem via sponsing av idretts- og kulturarrangementer, før de spilte noen av sine kamper på lokale baner i Norge. Dette er hverdagen for norsk bryggeribransje i dag. En hverdag som er fullt mulig å endre uten å tillate reklame. Det skal faktisk så små endringer til at det ikke er nødvendig å endre loven. En endring i regelverkets definisjon av hva som er reklame ville vært tilstrekkelig.

Ved å først døpe nøktern informasjon, som leseren må oppsøke, om til reklame, og så være totalt mot alle endringer mener jeg Arild Rønsen både fordummer diskusjonen og går storkapitalens ærend. Med dagens regelverk og et stadig mer internasjonalt samfunn blir vi i lille Norge mer og mer påvirket utenfra. De store internasjonale bryggeriene bruker milliarder på den reklamen han er mot. Reklame som når oss gjennom de nevnte kanaler. Samtidig er små og stor bryggerier her hjemme bundet på hender og føtter og har ikke engang lov å fotelle at produktene deres eksisterer. Er det ikke nok for Rønsen at Oslo er uten bryggeri av noen størrelse, vil han ha den samme utviklingen i resten av landet? Må det bli Pripps Blå, Budweiser eller Paulaner i alle kraner på Bohemen før han våkner?

The post En raddis går storkapitalens ærend appeared first on Ølportalen.

Vi er alle fullt klar over hvordan Helsedirektoratet det siste året har slått hardt ned på det de mener er alkoholreklame i diverse medier som Facebook, hjemmesider og andre nettsider der bryggerier profilerer seg. Det finnes mange meninger om dette emnet, men i Stavanger tar Bevillingsseksjonen, i regi av skjenkekontroll, det litt lengre. Her blir alt, fra gamle Guinness klokker som har hengt på veggen i årtier, til ølbrikker, menyer og flasker i lokalet ansett som reklame og et brudd på forbudet mot alkoholreklame. Etter at Bente Mellegård tok over som leder for bevillingsseksjonen i byen etter avdøde Bjarne Bastiansen har ting begynt å skje. Man kan stille spørsmålstegn ved hvordan håndteringen foregikk under Bastiansens ledelse og om reglementet nødvendigvis ble fulgt slik det skal, og muligens ser vi en konsekvens av det nå under den nye ledelsen, uten at jeg trenger å gå mer i detalj her og nå. Men det er lov å bruke regel nr. 0, bruk hodet! Det vi uten tvil merker er en tøffere håndtering av lovverket som tydeligvis leses strengere av de som håndhever det. Her ligger jo kanskje kjernen i problemet, at lovverket blir tolket, lest og praktisert i forskjellig grad avhengig av hvilket postnummer man bor i, og ikke minst hvem som utfører kontrollen. Cardinal har måtte sensurere de dekorative flaskene de har hatt stående i årevis (disse er enten ute av produksjon eller ikke lengre i sortimentet). Det samme gjelder de gamle Carlsberg Jacobsen fatene de har hatt stående, som nå har fått sprayet over logoen med «Sensurert» og en hodeskalle. Irishman får ikke lengre ha noe som ligner på en irsk antikvitet i lokalene lenger, da dette tydeligvis oppfordrer til utidig oppførsel. Kafè, konditori og «sjenkested» Sjokoladepiken risikerer å miste uteserveringen neste år grunnet at en gjest satt utfor sonen som var lov å sitte i for alkoholservering, 20 cm, for ikke å glemme naboen Bøker & Børst som fikk prikker da de annonsert at Nøgne Ø ville holde en ølsmaking tidligere i sommer.

Etter min mening minner dette mer om sensur og kontroll en å overholde et reglement som var skapt for å forhindre reklame for alkoholholdige drikker. Ikke misforstå meg, da jeg er veldig for en streng og tidig alkohollovgivning, men jeg lurer seriøst på hvor, og ikke minst hva omfanget av skaden som har skjedd er, som gjør at pirking og regelrytteri står på agendaen. For vi snakker om skattebetalende, arbeidsskapende lokalbedrifter som bidrar til økt kulturskaping, inntekter for kommunen, samhold og ikke minst trivelige miljøer for alle og en hver. Dette er hardtarbeidende mennesker som elsker det de driver med, og som står på dag ut og dag inn for arbeidsplassen sin, bare for å bli fortalt at de har fått utdelt to prikker fordi en beruset person ble observert i lokalet rett før stengetid, og at de er èn prikk fra å miste skjenkebevillingen i to uker. Lite respektfullt spør du meg. Dersom lovverket flyter på ansvarshavendes subjektive tolkninger er det vel strengt tatt ikke et lovverk men heller retningslinjer. Kan du tenke deg veganeren som er i overkant opptatt av dyrs rettigheter, og som jobber i Mattilsynet og skal inn til slakteren for å skrive en rapport. Tidvis kan det nesten virker som agendaen til Bevillingsseksjonen er å kneble flest mulig utesteder, men det får bli min subjektive mening.

I anledningen sendte jeg en e-post til Mellegård for å få deres versjon av saken, og kanskje få litt innsikt i hvordan de faktisk jobber. Siden jeg fikk et automatsvar at hun ikke var tilgjengelig, videresendte jeg mailen til den generelle mailadressen for avdelingen i kommunen, men har dessverre ikke fått noen kommentar. Jeg kan gjengi noen av spørsmålene jeg ønsket å belyse:

*På hvilken måte fungerer prikkesystemet, og vil et serveringssted automatisk få prikker dersom dere ser uregelmessige forhold? (vil det først bli gitt muntlig advarsel, ta en prat med innehaver/ bar ansvarlig, råd/ veiledning før evt. prikker deles ut?)

*Det er tydelig slingringsmoment i loven, basert på hvordan den håndheves i andre storbyer i Norge, men dere velger allikevel å legge dere på den strenge linjen og tolkning av loven. Hvorfor?

* Føler dere at utelivsbransjen overreagerer når de mener at kontrollene er i overkant pirkete og at deler av loven, som nesten kan regnes for å være sovende, plutselig trer i kraft igjen (her tenker jeg spesielt på gammel inventar/ dekorasjon som nå plutselig regnes for å være reklame.)

Til sist ville jeg ha en kommentar på hvordan hun selv syns lovverket fungerer og om det er rom for modernisering. Forhåpentligvis kan det intervjuet utgis i nær fremtid. I mellomtiden skal Norges kanskje råeste ølfestival arrangeres i månedsskiftet oktober/november i de gamle bryggerilokalene til nedlagte Tou Bryggeri i Stavangers østre bydel. «What’s Brewing» kommer til å dra inn noen av de tøffeste bryggeriene fra både innland og utland til oljebyen, grunnlagt av en gjeng ekte gründere som virkelig vil skape noe for «Kulturhovedstaden Stavanger». En bro mellom musikk, mat, historie og virkelig godt håndverksøl. Da de åpnet armene for Bevillingsseksjonen for å være føre var og holde seg innenfor reglementet fikk de klar beskjed: « Dere fjerner navnene på de bryggeriene på plakaten og alle offisielle kanaler med en gang, ellers….» Se for deg dette i en annen sammenheng, en musikkfestival som ikke får lov å fortelle hvilken band som kommer, 850 kr. takk!

«Reklameforbudet skal ligge fast. Men vi er opptatt av forbrukerne, og de krever i større grad tilgang på faktainformasjon om produktene de skal kjøpe», sa Landbruks og Matminister Listhaug under åpningen av Bryggeri & Drikkevareforeningens årsmøte tidligere i år. La oss håpe at oppmykningen av den snart 40 år gamle loven skjer innen rimelighetens tid, før ølskummet flater helt ut for utelivsbransjen i Stavanger.

Kjetile Berntsen er sidekickt for Helge André Hafstad på bloggen «Die By The Beer».

The post Sensur og regelrytteri appeared first on Ølportalen.

Det begynte med positive oppslag i media. Bilder av flotte skuter, smilende familier og skålende vennegjenger. På toppen av det hele rapporterte Politiet at de var såre fornød med hvor lite uro og kriminalitet det har vært. Men så litt etter hvert begynte glansbildet å sprekke. Først fikk jeg et par litt oppgitte kommentarer fra kjente som hadde vært på Bryggen under festlighetene: «Fikk bare kjøpt Hansa. Jeg gikk et annet sted». Deretter oppslag i Bergens Tidende (BT) om hvordan skjenkebevillinger var inndratt og deretter «solgt» på nytt til høyere pris og med strengere betingelser.

Vi tar to skritt tilbake og begynner med begynnelsen. De fleste skjenkestedene på Bryggen, som har uteservering, har dette på en grunn de leier av Bergen kommune. Det er selvsagt også kommunen som gir skjenkebevilling for disse uteserveringene. En del av disse to avtalene er at Bergen Kommune kan kreve å disponere området inntil 14 dager i året for spesielle arrangementer, og i den forbindelse inndra skjenkebevillingen. Det var nettopp dette som ble gjort i forbindelse med Tall Ship Races, men her skjedde det litt i tillegg. Det ble gitt mulighet for kjøp av nye skjenkebevillinger for det samme området, men med høyere pris og med strengere betingelser. Hovedbetingelsen var at det kun skulle serveres øl fra Hansa. I tillegg skulle alt utstyr med logoer fra andre produsenter fjernes. Litt mer graving av BT avslørte at kommunen fikk kompensasjon fra Hansa i form av penger og varer. Deler av kompensasjonen var knyttet til mengden av solgt øl med en utbetaling på kroner 6 per liter. Som motytelse skulle kommunene legge til rette for eksponering av Hansa. BT skriver at kostnaden for ny leie for serveringsstedene var » 30.000 kroner og en leie på 410 kroner pr. kvadratmeter».

Dette er feil på så mange plan at jeg knapt vet hvor jeg skal begynne, men jeg skal prøve å oppsummere:

• Dette gjør prisene høyere for sluttkunden. Dette fordi skjenkestedet må sette bort alt utstyr som de har fra andre bryggerier. Både for at logoene ikke skal vises, og fordi et bryggeri som er nektet å servere selvsagt ikke vil støtte konkurrenten med gratis utstyr. Men enda mer prisdrivende er avtalen serveringsstedene får med bryggerier. Selv om alle former for rabatt er forbudt mot sluttkunde, er dette helt vanlig når de store bryggeriene selger til serveringsstedene. Når disse rabattene er tett knyttet mot volum sier det seg selv at prisene blir dårligst for dem som serverer et produkt kun en kort periode. På toppen av det hele er leieprisene og bevillingskostnaden skrudd kraftig opp. Dette resulterte da også i oppslag om hvor dyrt ølet var (etter den vanlige tåpelige omregningen til halvliter, som en knapt får kjøpt noe sted).

• Dette griper direkte inn i serveringsstedenes rammebetingelser. Både ved unødvendig ommøblering og ikke minst ved reduksjon av mulige marginer og «årsbonuser» fra leverandørene.
  Se for deg at et av serveringsstedene hadde bygget opp sin profil på og ikke servere øl fra de store tradisjonelle bryggeriene, men kun fra mindre bryggerier. I et slikt tilfelle ville den pålagte omleggingen vært et rent hærverk mot driften. Faste kunder ville vært misfornøyde og nye kunder ville fått et helt feil bilde av driften. Dermed hadde de muligens ikke kommet tilbake eller kommet tilbake èn gang, som fort kunne blitt den siste. Slike steder finnes ennå ikke så langt ute på Bryggen at de ble berørt av kommunens omlegging, men en skal ikke lenger inn i Vågen enn til UNA Bryggeri og Kjøkken (Bryggen 7), der en Blonde fra 7 Fjell er det du får om du ber om «en øl».

• Dette er utestengelse av konkurrenter. Her tenker jeg ikke først og fremst på Ringnes. De fikk tross alt være med i budrunden, som eneste andre bryggeri. Jeg tenker på de ca. 80 andre bryggeriene og et par titalls importører som kunne levert varer, som hovedleverandør eller for å komplettere serveringsstedenes utvalg, både på alkoholholdig og alkoholfri drikke.

• Dette er en total sammenblanding av roller fra kommunens side. De ender her opp som både bevillingsgiver, utleier, kunde hos bryggeriet, markedsfører for bryggeriet og kontrollør.
  Her må det legges til at jeg tar det som en selvfølge at Hansa Borg Bryggerier kjenner så godt til alkohollovgivningen at det frontet alkoholfrie produkter og ikke bryggeriet i sin helhet.

• Dette gjør det svært vanskelig for de involverte serveringsstedene å reagere, og det var også temmelig stilt fra den kanten. De vil fort møte de samme politikerne ved behandlinga av neste bevillingssøknad eller politisk behandling av en klage på reaksjon fra skjenkekontrollen som ved behandling av en klage her. Dermed er det bedre for den langsiktige driften å sitte stille i båten og vente til uværet har blåst forbi.

• Det finnes ingen logisk grunn for at ølsalg skal finansiere gratisaktiviteter i forbindelse med TSR, slik det ble hevdet i forsvaret av avtalen. Dette er ikke annet enn en ytterligere sammenblanding av kommunens roller. Konsertene var neppe en så viktig del av arrangementet at de ikke kunne reduseres i omfang. En kan også spørre seg hvorfor det kun var øldrikkerne som skulle være med på denne finansieringen, mens vindrikkere, kaffedrikkere, brusdrikkere, is-spisere og andre skulle slippe denne byrden.

• Dette viser en total mangel på forståles for hva som skjer på ølfronten for tiden. Den gamle «en øl er en øl» ser ut til å råde. I stedet for å bruke en gylden mulighet til å gi byens besøkende et innblikk i hva som finnes av øl og andre drikkevarer på Vestlandet, og i resten av kongeriket, blir serveringsstedene tvunget til og kun servere standardisert pilsner.

• Dette er sterkt betenkelig når det gjelder konkurranse mellom leverandørene, rett og slett fordi potensielle leverandører ble utelukket. Selv om Kommunen visstnok har laget et eget selskap for gjennomføring av arrangementet regner jeg med at dette går inn under loven om offentlig anskaffelse. Etter det jeg skjønner skal det da for anskaffelser i denne størrelsesorden være en protokollføring på hvorfor ting er gjort som de er. Hvor gode, eller dårlige, grunnene for valget av kun to tilbydere er, har jeg ikke brukt energi på å finne ut av.

• Det kan umulig være slike forordninger en så for seg da klausulen i leiekontrakten ble satt opp.

Nå skulle en tro at Ringnes ville reagert på dette og levert inn en klage, «for å få avklart hvor grensen går».. Dette er tross alt noe de har gjort tidligere, blant annet med «hansa.no» på fotballdrakter (Brann og Lillestrøm) og Grans sin litt for positive beskrivelse bak på boksene med VM Øl. Jeg tror imidlertid ikke det kommer noen klage fra den kanten. En av grunnene er at Ringnes forhåpentlig har skjønt hvor mye dårlig PR dette gir, men enda viktigere er at de fort kan ramme dem selv. Meg bekjent er det ikke avslørt at Ringnes har inngått tilsvarende avtaler, men jeg blir langt fra sjokkert om det har skjedd. De er tungt inne og sponser en rekke festivaler rundt omkring i landet. En sponsing som ikke alltid fremstår som klart lovlig fra festivalenes side. (Dette kommer jeg til å mene noe om ved en senere anledning).

Det som videre skjedde i Bergen var at kommunen, med byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen i spissen, gikk ut og prøvde å forsvare sine handlinger. Det gjorde ikke saken bedre. Snarere tvert imot. Her er noen eksempler på kommentarer fra både Kommunen og andre.

BT 29.07.14

Bakgrunnen for avtalen, sier hun, er at Ringnes henvendte seg til kommunen i 2013.

- På bakgrunn av den henvendelsen ble det avholdt et møte med Hansa og Ringnes, der konseptet Tall Ships Races ble presentert, og de to arrangørene ble bedt om å gi et tilbud.
(Ragnhild Stolt-Nielsen)

Skal vi tolke dette som at Hansa var alene om å tilby sine tjenester i 2008 da en tilsvarende avtale ble inngått?

BT 29.07.14

- Det var for å sikre et bidrag til festen som skulle gjennomføres, og som dro 600.000 mennesker til byen, sier hun.
(Ragnhild Stolt-Nielsen)
Som nevnt: Hvor er bidraget fra dem som ikke drikker øl?

- Det oppfatter jeg at vi har lov til, uttaler byrådslederen.

Kjære Ragnhild Stolt-Nielsen du skal ikke oppfatte hva du har rett til, du skal sjekke det grundig med det apparatet du har tilgjengelig og trekke inn eksterne om dere føler behov for det.

- Vi kan selv stille vilkår for de arealene vi leier ut, sier byrådslederen, som forteller at hun ikke har fått noen reaksjoner fra andre produsenter.
(Ragnhild Stolt-Nielsen)

Hun mener det er vanlig praksis på festivaler at det inngås særskilte avtaler med leverandører av øl og mineralvann, og viser til at det samme ble gjort sist Bergen var arrangør av The Tall Ships Races i 2008.

Selvsagt kan kommunen selv stille vilkår for utleie, men det er både vanlig folkeskikk og beskrevet i lov at disse vilkårene ikke skal være urimelige – og her betrakter jeg dem som nettopp det. Mangel på reaksjoner forteller heller ikke stort. Vi kjenner tross alt til hvor lite en enkelt reaksjon hjelper. En serie artikler i byens aviser ser derimot ut til å vekke både deg og dem rundt deg.
Det at det er gjort før er en så dårlig begrunnelse at du egentlig ber om å bli fritatt for dine plikter som byrådsleder og erstattet med en bibliotekar.

BA 29.07.14

– Det er helt vanlig at en festival inngår avtaler med en eller flere leverandører om mat og drikke, men når man er offentlig myndighet må man også ta hensyn til innkjøpsreglene. En privat festival velger bare den de synes er best, sier Stolt-Nielsen.

Det står da også kommunene fritt til å gjøre og det er ikke dette som er problemet, men at dere gjennomfører det hele på en måte der dere blander roller så helt og totalt.

– Det er ikke tvil om at det er en krevende øvelse å være offentlig myndighet og arrangere en stor festival som dette, sier Stolt-Nielsen til BA.

Det er sikkert, men når en bommer så totalt som ditt regime nå har gjort bør det faktisk ikke gis flere muligheter.

– Vi kan ikke ha et så rigid regelverk at det offentlige ikke kan ta på seg denne typen arrangementer. Problemstillingen gjelder i hele landet, ikke bare i Bergen. Vi vil ta dette opp på et nasjonalt nivå, sier Ragnhild Stolt-Nielsen (H) til BA.

Hva om du rett og slett sørget for at organisasjonen satte seg inn i gjeldende regelverk i stedet for å dure frem og legge skylden på andre?

BT 30.07.14

- Vi forholder oss selvsagt til gjeldene regler for alkoholreklame. Hansa Borg Bryggerier hadde under Tall Ships Races ikke eksponering av noen av våre varemerker eller firmalogo. Hvis ønskelig kunne vi eksponert varemerker som Olden eller vært representert med øvrige sponsorer i det offisielle materiale før og under arrangementet med firmalogo.
(Salgsdirektør Uteliv i Hansa Borg Bryggerier AS, Lasse Eliassen)

Dette er helt som forventet og jeg er enig. Både fordi Hansa Borg vet hvordan det svir å bli tatt i overtramp, og fordi det ikke er dem men kommunen som er pådriver her. Det står heller ikke noe i avtalen om at de skal ha enerett på salg på uteserveringene.

BT 31.07.14

- Dette er et gufs fra 60-tallet, da myndighetene inngikk allianser med Bryggeri­foreningen der de detaljstyrte hvem som fikk selge hvor.
(Morten Gran er administrerende direktør i Grans Bryggeri)

Greit oppsummert.

- Dagens lovverk er slik at vi ikke kan en gang kan skrive om produktene våre på vår egen nettside. Festivaler er en lovlig måte å treffe publikum på, og derfor er det viktig for små ­bryggerier å kunne selge ølet sitt der.
(Evan Lewis, Bryggerisjef Ægir)

Et godt poeng. Med dagens rigide lover blir den fordelen som her er tildelt Hansa Borg langt større enn om tilsvarende skjer i en annen bransje.

- Vi skal selvfølgelig ha en gjennomgang av hvordan dette har vært praktisert, sier Stolt-Nielsen.

Betyr dette at det begynner å gå opp for Stolt Nielsen at ting ikke har vært som de skulle, eller prøver hun bare å jatte med kritikerne?
Jeg tviler.

Jeg trodde ikke det var mulig for en kommunal toppolitiker å fremstå så tafatt som Stolt-Nielsen gjør i denne saken. Hun ser ut til å ha så lite grep om det som skjer i Bergen at jeg etter hvert angrer grundig på at hun fikk min stemme ved forrige kommunevalg. Andre saker, som at hun ikke har klart å erstatte to avgåtte byråder, gjør ikke saken bedre. Men mine litt rødere venner kommer med anbefalinger til hvem jeg bør stemme på bør de få med seg at hovedkonkurrent til makten i Bergen Arbeiderpartiet stod bak samme type ordning i 2001.
Dermed blir det mer og mer fristende å bli sofademokrat ved neste valg.

The post «E’ det muli’?» appeared first on Ølportalen.

Flere og flere utsteder i kongeriket serverer godt håndverksøl, og det blir mer og mer tilgjengelig for Ola Nordmann. Fortsatt er det slik at de fleste nordmenn kommer inn på en bar eller pub, og ber om «en øl». Men hvor er øl-Norge på vei, og hvordan kan man høyne kvaliteten på serveringssteder og deres kunder? Bildet er veldig komplekst, men her er mine tanker rundt temaet «øl-misjonering». La meg først starte med utfordringen og det faktum at det er aldri så lite absurd, at om man kommer inn på bar og ber om en øl, automatisk får servert en lys lager fra et stort industribryggeri. Dette stammer fra en tid der det ikke var noe annet å oppdrive av øl, og folk hadde heller ikke noen ønsker om noe annet, da de færreste ikke visste at det fantes andre typer øl. Det absurde i det er selvfølgelig når man setter det på spissen, ta et eksempel fra min kokkekarriere: hvordan ville Norge vært om man kun kunne få kjøttkaker i brunsaus? «En mat takk»? Heldigvis finnes det et godt mangfold av mat å få servert, og etterhvert kommer nok dette til å gjelde også for øl på alle serveringssteder. Men allerede nå er det noen som leder an kampen for det gode øl. «Hvilken da?» Nylig besøkte jeg et av Stavangers bedre ølsteder, med nærmere to hundre forskjellige øl finner man alt fra pils, pale ale og IPA til flamsk rød, lambic og barley wines. På akkurat denne dagen har jeg en snakk med barsjefen, og kommer inn på dette hva man kan forlange og si til sine kunder. » Veldig mange kommer inn og ber om «En øl» eller «En pils». Det vet jo ikke bedre og det er vårt ansvar å gi dem et valg, så vi svarer med stor selvfølgelse: «Hvilken øl?». De aller fleste setter pris på dette, men det er alltids noen som ikke helt skjønner hvorfor de blir spurt.» Så hva kan man si til sine kunder, hva kan man som servitør eller bartender forlange av sine kunder når det kommer til ølvalget?

3 gode tips

De aller fleste i servicebransjen HORECA ønsker å gi god service, det er tross alt det som er jobben deres. Men for at de skal kunne gi denne servicen, er det noen punkter som må oppfylles:

Utvalg:
Serveringsstedet må ha et utvalg, reelle alternativer til det kunden er vant til å få. Det betyr ikke at stedet trenger å ha flere hundre forskjellige øl, men et velassortert utvalg både på flaske og fat som. I dagens utelivsbransje er det ikke lenger vanskelig å få tak i godt øl, uavhengig av hvilken avtale et utested har. De fleste innkjøpskjeder, importører og bryggerier nå har et godt utvalg for utestedene å velge i.

Kunnskap:
Om man har kunnskap på et emne og god kunnskap om et produkt, er det mye enklere for en servitør eller bartender å kunne gi begrunnede og korrekte anbefalinger til en kunde. Det gir også trygghet både for serveringspersonalet og kunden, at kunnskapen kan føre til nye bekjenskaper i ølets verden. Kunnskap kan man få mange steder fra slik som blogger og mer tradisjonelle former for utdannelse som f.eks den Norske Ølkelner. Samtidig bør gode leverandører for utestedene være aktive i opplæring og informasjon både på generelt og produktspesifikt nivå. Det er noe alle er tjente på.

Interesse og tid:

Å selge noe man ikke har interesse i eller tid til å prioritere, er veldig vanskelig. Uavhengig om du er på en bar, et Vinmonopolutsalg eller en restaurant, så er det en kjerne av mennesker som brenner ekstra mye for det gode øl. Disse er ofte pådrivere og inspirasjoner for sine kolleger, og om en bedrift ikke har slike vil selv det beste utvalget av øl ikke kunne spres til Ola Nordmann.

Egen inspirasjon

Så hvorfor skal du som ølgærning bry deg om dette, er ikke dette utestedene, bryggeriene, importørene og butikkene sitt ansvar? Det er ingen tvil om at for å sørge for at de som selger produktet til sluttkunde gir god ølservice primæransvaret ligger hos disse, men det er også din oppgave! Om du sitter å leser denne artikkelen, så har du garantert en bevist holdning til øl. Du er med andre en inspirasjon og formidler, ikke bare til de nærmest rundt deg, men også for utesteder som bryr seg om kundene sine. Flere av de beste ølstedene i Norge spør aktivt sine kunder om hvilke produkter de ønsker, noe som ikke bare gjør at man virker serviceinnstilt, men også at utvalget hele tiden er oppdatert og har noen nyheter. For selv om bartendere og servitører på gode ølsteder holder seg oppdatert på nye produkter, så har ølgærninger i mange tilfeller minst like mye kunnskap. Derfor kan du som gjest være en inspirasjon og hjelp for utesteder på søken etter godt øl, selvfølgelig gitt at du presenterer dine idéer og ønsker på en fornuftig og ydmyk måte. Da blir det lettere for serveringsstedene å høre på deg.

Det felles ansvar

Hva så når alt dette er skrevet og notert? Øl-Norge er i en meget spennende utvikling, der fokuset går mer å mer bort fra kvantitet, og mer og mer over til kvalitet. Dette er mye takket være pionerer i bryggebransjen så vel som i serveringsbransjen, og når de store aktørene som hotellkjeder, dagligvarekjedene og restaurantgrupper får et større fokus på håndverksøl, er det et resultat av hard arbeid av disse pionerene. Nå begynner fase to der man går fra å prøve å få aksept for at det finnes alternativer til de lyse lagerne, til å faktisk opplyse og formidle detaljekunnskap også til de som fortsatt ikke vet bedre. Dette har du som ølgærning ansvar for å gjøre, sammen med alle aktørene i en av verdens beste bransjer: Ølbransjen!

The post Misjonering er også ditt ansvar appeared first on Ølportalen.

Loven er lik for alle heter det, og her i landet er dette mer sant enn de fleste andre steder. Det finnes imidlertid et område der loven eller regelverket ikke er så likt at en kan ta med seg erfaringer fra en kommune til en annen. Jeg tenker på Alkoholloven og underliggende regelverk. Et regelverk som staten kontrollerer ovenfor produsenter og importører, mens kommunene kontrollerer det ovenfor butikker og serveringssteder. Når det gjelder butikkene dreier kontrollen seg stort sett om at det ikke selges alkohol til mindreårige og at en stenger salget i rett tid. Her er det ikke nevneverdig rom for tolkning. For steder med skjenkebevilling er saken en annen og da spesielt for den delen av loven og regelverket som omhandler reklame. Tilstanden kan best beskrives som kaotisk, med forskjellige tolkninger fra kommune til kommune.

Ølfestivalen What’s Brewing ba om et møte med lokale myndigheter, for å finne ut hvilken informasjon de kunne legge ut om festivalen. Svaret var kort og greit: Ingenting utover at den arrangeres. Dermed arrangeres det en festival i Stavanger der målet er å trekke inn flest mulig spennende bryggerier, for å gi publikum små smaksprøver av mange forskjellige øl, som ikke har lov til å fortelle hvilke bryggerier de får på besøk. Her må det understrekes at det ikke var snakk om logoer, øllister , bilder eller omtaler, men kun en liste over bryggeriene som kommer til å være til stede. Samtidig fører Gladmat opp Ringnes som en av sine sponsorer, med logoen godt synlig på sine hjemmesider, og Bevillingsseksjonen uttaler at de har gått gjennom Gladmats fremstilling og ikke funnet noe klanderverdig. Gladmat har også liggende bilder som neppe hadde blitt godtatt på et serveringssteds hjemmesider. Sjekket kontrollørene kun at de ikke hadde listet de utstillende bryggeriene, eller er det lettere å komme unna med bryggerilogoer og bilder når en har kommune og fylkeskommune på laget? Gladmat selv uttaler for øvrig at dette er greit fordi Ringnes også produserer annet enn øl. Der vil jeg minne om at Hansa i 2004 ble nektet å ha teksten ”hansa.no” på draktene til Sportsklubben Brann og Lillestrøm Sportsklubb fordi dette ble oppfattet som reklame. Setene på Brann Stadion, som dannet Hansa i hvit mot rødt, ble fjernet av samme grunn. Loven er ikke endret etter dette.

What’s Brewing endte med å legge ut denne listen over bryggerier.

I Stavanger er tydeligvis bryggerilogoer inne på utesteder også farligere enn en logo på en offentlig sponset nettside. Disse er krevd fjernet eller dekkes til. Dette ble gjort på 90-tallet i en rekke andre kommuner, men nå skal Stavanger virkelig ta igjen og kravet inkluderer logoer til bryggerier som er nedlagt for tiår siden.

Liste over deltagende bryggerier på Bergen Ølfestival 2014

Bergen Ølfestival, som er et tilsvarende arrangement som What’s Brewing, har fått lov til å liste deltagende bryggerier etter en mild irettesettelse for å ha lagt ut logoer i fjor. Dette viser en noe mer praktisk og fornuftig holdning til regelverket i Bergen, men Bergen har også sine saker med snodige tolkninger. Da en sentral person på Kontor for Skjenkesaker, etter sigende, var borte fra kontoret et par uker dukket det plutselig et krav om at det nyåpnede spisestedet ”Royal Gourmetburger & Gin” måtte endre navn. Gin i navnet kunne oppfattes som alkoholreklame. Dette i en by som fra før har utesteder som Henrik Øl og Vinstove, Grand Whiskybar og Dyvekes Vinkjeller. Det hele løste seg i minnelighet, men ikke før klage var sendt til Helsedirektoratet.

Går vi tilbake til Stavanger står utestedet Bøker og Børst i fare for å miste skjenkebevillingen i et par uker. Det som fikk begeret til å flyte over var at de via Facebook informerte om hvilket bryggeri som skulle holde smakingen, og dermed fikk de en prikk for reklame. Samtidig inviterer Lørenskog Kommune og Nøtterøy Kommune til ølsmaking med samme bryggeri via sine kultursider.

En skulle tro prikkbelastningen i Stavanger bidro til et mer oversiktlig system og dermed var til hjelp for utebransjen, men det er heller motsatt. Utestedet Hall Toll har mottatt 12 prikker, mens Champs har mottatt 9. Det er da en gåte for oss utenforstående at Bevillingsseksjonen vil stenge førstnevnte i 3 uker og Champs i 4. Begrunnelsen er at overtrampene er mer alvorlig på Champs. Hva skal man så med prikksystemet?

Det ble mye Stavanger i det som er skrevet, men dette skyldes den omtalte innstrammingen som har skjedd der og dermed en fortetting av saker. En fortetning og en oppmerksomhet som også har ført til at lederen for Bevillingsseksjonen har trukket seg fra all mediakontakt, uten at dette vil medføre de store endringene. Det som uansett er felles for alt som er beskrevet over er at dette rammebetingelsene i en bransje som sysselsetter tusenvis av mennesker over hele landet. En bransje der klare og tydelige rammevilkår vil være det beste middelet til å ta vare på de seriøse aktørene og presse ut de useriøse. Når det er det motsatte som skjer, vil en gjerne også få motsatte resultater med skjenkesteder som kommer og forsvinner raskere enn trekkfugler. Blir det lettere å håndheve lovverk for alkohol og arbeidsmiljø i et slikt landskap?

Det er med andre ord på høy tid med en opprydding i den kommunale skjenkejungelen. Dette gjøres best med et klarere lovverk, men jeg er redd at den lille skrapingen på overflaten som regjeringen legger opp til på langt nær er nok.

The post Er loven lik for alle? appeared first on Ølportalen.