«Den danske ølrevolusjonen står stille» sier Christian Andersen med et autoritært uttrykk. Den høyt respekterte, danske ølentusiasten og forfatteren har ikke skapt et navn for seg selv med å gå stille i dørene.

«Ølrevolusjonen er fortapt i evige stiløvelser og dominert av signaturdrikken IPA. Blindvei etter blindvei» fortsetter han bestemt.
Han legger ikke noe imellom på spørsmålet om hvorfor han skrev en bok om pilsneren.

Andersen mener pilsneren er ølrevolusjonens redning. Mest fordi grunnølet har manglet.
«Først nå er ølrevolusjonen moden for grunnølet pilsner. Dels fordi bryggeriene ikke har villet lage det, dels fordi de rett og slett ikke har kunnet det».

Boken hans «Den nøgne øl», verdens første ‘lærebok’ om pilsneren som kom ut i 2019, er dels en kjærlighetserklæring til lagerølet og dels et PR-skriv for pilsner.

«Målet mitt med boka var å sette pilsneren – den gode pilsneren, selvfølgelig – på agendaen».
Og han har mildt sagt lykkes; spesielt inn mot de mindre aktørene. I dag ligger pilsner og andre lyse pilsnerøl nærmest fast i sortimentet til de ledende håndverksølbryggeriene.
«Det triste er at de små bryggeriene kun sjelden brygger den vanskeligste av alle typer øl utmerket» sukker skribenten og fortsetter «Markedsføringen er håpløs. Den har ikke flyttet seg på mange år. For noen bryggerier er et samarbeidsbrygg fortsatt ‘the shit’ når det kommer til markedsføring».

Lever og ånder for øl
Christian Andersen har vært ølentusiast så lenge han kan huske. Om ølentusiast er dekkende nok ord om den joviale dansken. «Øl er en del av meg, mitt legeme, mitt grunnstoff. Jeg kjenner ølets feromoner fra min barndom og ungdom» forteller han entusiastisk og henviser til den franske nobelprisvinner Annie Ernaux’s skildringer om at erindring er materialistisk og fysisk, ikke bare tanker og følelser.

«Duften av øl alene!» filosoferer han med øynene lukket mens han puster teatralskt og dypt inn med nesen.

«Jeg kan ikke tenke meg et liv uten øl, og jeg kan heller ikke forestille meg et liv med øl uten å være kritisk til ølet. Å utvikle det».
Slik har det vært siden han ble ølanmelder i 2006 og deretter blogger på Durst.nu og for Jyllands-Posten, Danmarks største avis.

I dag er han ølanmelder for avisen Børsen, et bransjeblad for næringslivet, og gir råd til ulike bryggerier og dagligvarekjeder, bla Mikkeller, Herslev, Anarkist, People Like Us og Coop, for å nevne noen.

Han tok initiativet til en bryggeriforening for de små håndverksbryggeriene i Danmark, sammen med Herslev brygghus, Hornbeer og Inslev bryggeri. Sammen kunne de stå sterkere mot industribryggeriene. Prosjektet strandet pga kortsynhet og gjerrighet, da ingen ville betale medlemskontigentene sine.

Sammen med de danske bryggeri-ikonene Anders Kissmeyer og Per Kølster var Christian initiativtaker til Ny Nordisk Øl; et nettverk av danske bryggerier som hadde som mål å sette øl og ‘terroir’ på dagsorden. Lokale produsenter, lokalte tilsetninger.
Prosjektet lykkes. I dag kan smaksstoffer nesten betraktes som det femte elementet i øl etter malt, humle, gjær og vann.
Ny Nordisk Øl vant Den Danske ølpris 2014.

Andersen har skrevet og oversatt flere bøker om øl. En ny bok om den danske ølrevolusjon kommer ut neste år og Den Nøgne Øl kommer snart på engelsk (8.desember).

Den gode pilsen
Selv om historien om pilsneren kanskje er den viktigste historien i ølets minst 7000-årige historie, lever dessverre pilsen en noe tilbaketrukket tilværelse blant den moderne øldrikkeren.

«Jeg er vill etter den øltypen» forteller Andersen.

«Pilsneren har ikke et moderne, tydelig språk, ingen estetiske tegn og finnes knapt i sosiale medier. Manglende språklig uttrykk er en av grunnene til at pilsner har blitt oppfattet som kjedelig og uinteressant» forteller han til Weekendavisen.

«Pilsneren er ølrevolutionens redning. Satt på spissen, selvfølgelig.
Men de rekordmange 260 danske håndverksølbryggeriene er også mer enn noen gang under press fra bransjen» utdyper forfatteren.

Dagligvarekjedene er nesten et lukket land, og i tillegg lanserer industribryggeriene sine egne «craft beer»-merker.
Men noen av håndverksølbryggeriene har tatt opp kampen mot de store industrielle aktørene.

Christian sitter med rak rygg og forteller om endringene på den danske ølscenen.
«De beste eksemplene er Mikkeler og To Øl. Begge bryggeriene tenker på øl på nøyaktig samme måte. Utvalget deres er bredt, men vanligvis med fokus på humledrevne øl.
Og så har de begge en guilty pleasure: lagerøl, og spesielt pils» forteller han og spør «Hvorfor det, mon tro?».
Spørsmålet får ikke henge lenge i luften før den engasjerte dansken tar ordet igjen. «Fordi lagerøl, spesielt lys pils, selger. Over 90 prosent av alt øl som selges i verden er lys pilsner» konkluderer han på sitt eget spørsmål.

Hvorfor spesialiserer Mikkeller seg på alkoholfrie øl, som nå er bryggeriets største kategori? Det var neppe produktet Mikkel Borg Bjergsø drømte om å bli kjent for. «Mikkeller, håndverksølets gudfar, kontrollerer markedet mer enn noe annet i dag» mener Andersen.

«Hvorfor satser To Øl på Brownkilde Brown, en bruin, og Brownkilde Blonde, en blonde? Begge tilgjengelig i dagligvaren. To Øl vet godt at Grimbergen og Leffe eller den typen sukkersøte belgiske øl er voldsomt populære. Det er den eneste grunnen til at de brygger belgisk» slår han bombastisk fast.

Den Nøgne Øl – Boken og pilsneren
Han anser seg selv mer som en historieforteller når han tar forfatterpennen fatt.
Sammen med medskribent og bryggmester ved Brygghuset Jacobsen, Jens Eiken, tar fortellerne oss med på en fascinerende reise inn i pilsens verden gjennom hele boka. Den Nøgne Øl fremstiller denne ikoniske drikken som en raffinert kunstform. Gjennom flere studieturer til destinasjoner som USA, Tyskland og Tsjekkia har forfatterne samlet kunnskap fra de fremste pilsnerbryggerne verden over, som resulterte i en bok som inspirerer leseren til å utforske pilsnerens rike sanseverden.

I boken finner du eksklusive intervjuer med noen av verdens beste pilsnerbryggere, samt grundige anmeldelser av deres unike pilsnervarianter. Aromaer og smaker blir beskrevet på en ny måte som tidligere ikke har blitt vident utforsket, og dette gjør boken til en uunnværlig kilde for alle som setter pris på denne ølstilen.

Boken – som De Danske Bibliotekers sensorer kalte ‘et mesterverk som vil pryde ethvert bibliotek’- går også dypt inn i de ulike typene og underkategoriene av pilsner. Den går faktisk så langt som å introdusere innovative nye underkategorier som burde pirre nysgjerrigheten til enhver ølkjenner.

En unik smaksopplevelse skapt spesielt for pilsneren er en del av bokens høydepunkter.

For de som ønsker å utforske kunsten å brygge pilsner selv, tilbyr boken hele 10 oppskrifter på kjente, legendariske pilsnervarianter, i tillegg til nyskapende pilsnere. Dette gjør boken til et uvurderlig verktøy for både erfarne fagfolk og entusiastiske hjemmebryggere som ønsker å skape sine egne autentiske pilsnere.

Det Nøgne Øl er en dyptgående og lidenskapelig utforskning av pilsnerens verden, og den inviterer deg til å fordype deg i dens rike historie, varierte smaker og uendelige muligheter for kreativitet. Denne boken er en kilde til inspirasjon for alle som elsker ølkunstens subtile gleder og ble kalt ‘en bibel’ av redaktøren til Ølentusiasten, medlemsbladet for forbrukerorganisasjonen Danske Ølentusiaster med sine 7500 medlemmer.

Skummet på toppen
Det er vanskelig å ikke la seg fascinere av Christian Andersen. Han er seriøs, kunnskapsrik, har klare meninger og argumentasjonen for å følge de opp.
Allikevel sjarmerende, med god humor og stadig en leken kommentar på lur. «Når jeg spiser mat har jeg per automatikk en ide om hvilken øl som matcher – og jeg holder stadig en flott figur!» humrer han.

«Jeg ynder å si, at øl er en raffinert drikke, mere raffinert enn vin. Det er også drikken for våres breddegrader» sier han, smiler og avslutter «Når ølet er godt er jeg på alle breddegrader og lengdegrader».

Boken Den Nøgne Øl er å finne på Adlibris. Den engelske versjonen kommer i november.

Tøftabrygg holder til på Tofterøy, vest for Bergen, i Øygarden Kommune. Fri utsikt til Marsteinen Fyr og havet rettt vest. Forblåst og vakker kystnatur. En knapp times kjøretur fra Bergen sentrum.

Jon Magnus Tofterå, Tord Toft og Erlend Trellevik startet med et 30 liters hjemmebrygg oppsett i 2013. Hundrevis av batcher seinere, i 2018, søker og får de produksjonsbevilgning, og Tøftabrygg AS er en realitet. En 400l Speidel og noen gjæringstanker i en ombygget og oppusset løe på småbruket til Tord Toft.

Gjengen i vest har hele tiden likt å leke seg og eksperimentert med ølstiler, ingredienser og gjær, og etter en studietur til Belgia satt de i gang med å fange og dyrke sin egen gjærkultur. Bøtter med vørter ble satt ut i naust, vedskjul og løer, og snart hadde de sin egen Tøfta-gjær. Gjæren gir fine syrlige øl med en touch av «funk», og brukes gjerne med egendyrkete ingredienser som f.eks. rødbet.

Tøftabrygg har ikke som mål å bli størst med det første. For dem holder det å ha bryggerivirksomheten som en hobby og sosial møteplass. Mesteparten av ølet de produserer går til det lokale markedet i Øygarden. Noen ganger er vi heldige og kan finne det på tapp på utvalgte barer i Bergen og Oslo.

Tre ganger har de vært involvert i å brygge det offisielle festivalølet (BØLL) på Bergen Ølfestival; 2021 i samarbeid med Det Lille Brygghuset, i 2022 i samarbeid med Hansa Borg, 7 Fjell Bryggeri, Mjøderiet, Bergenhus Bryggeri og Det Lille Brygghuset, og i 2023 i samarbeid med hjemmebrygger Svein Erik Kvamsdal.

Vi skrev også om Tøftabrygg sin Marsteiner Pilsner i fjor

Tøftabrygg
Bringebær
Fruited Sour 4,7% 0,33l kr x

Farge: Matt, rødlig rosa med flyktig skum
Aroma: Frisk og herlig aroma av ferske bringebær, lett av sitrus og yoghurt.
Smaker: Fin og frisk ‘berliner weisse’-stil med masse fersk bringebær. Ligger noe sitronsaft under med en anelse yoghurt der også.
Riktig god sommerfølelse og funker godt som aperitif

Ølportalen 8,5/10 Untappd 3,60

Tøftabrygg
Rabarbra
Fruited Sour 4,7% 0,33l kr x

Farge: Uklar, gyllen med flyktig skum
Aroma: Syrlig rabarbra, med hint av sitrus, stenfrukt og yoghurt
Smaker: Mye av det samme går igjen i smaken. Noe friskere Rabarbra i aromaen, men frisk, syrlig og leskende. Kjennes litt tynnere ut nedover i glasset, men gode smaker

Ølportalen 7,5/10 Untappd 3,12

Tøftabrygg
Skogsbær
Fruited Sour 4% 0,33l kr x

Farge: Matt, dyp rødrosa med flyktig skum
Aroma: Skogsbær som bringebær, blåbær, bjørnebær med hint av sitrus og yoghurt
Smaker: Ganske syrlig med mye sitron før det kommer noe skogsbær. Ganske syrlig i forhold til de andre i samme serien hvor frukt og bær er mer fremtredende i smaken.

Ølportalen 6/10 Untappd 3,29

Tøftabrygg
Stikkelsbær
Fruited Sour 4,7% 0,33l kr x

Farge: Uklar, matt med lys gul med hcott skum
Aroma: Frisk og fin. Syrlig av stenfrukt, sitrus og stikkelsbær. Noe yoghurtaktig i bakgrunnen
Smaker: God syrlighet. Sitrus og syrlige stikkelsbær. Noe yoghurtvann i bakkant. Kommer noe tanniner fra stikkelsbærene, men går fort over.

Ølportalen 6,5/10 Untappd 3,15

Tøftabrygg
Lovlaus
Blonde 4,7% 0,33l kr x

Farge: Uklar, rav farget med lyst beige skum
Aroma: Fuktig korn, noe belgisk gjær, mentol, karamell
Smaker: Litt tynn vørterøl med noe lynghonning. Lett besk karamell.

Ølportalen 5,5/10 Untappd 3,24

En blid dame bak skranken forteller oss litt om ølkalenderen på Storo ølutsalg i Oslo, uten å røpe for mye, men mer enn nok til å la oss friste.
1399 kroner pluss pant og da er det bare å ta med seg en kalender under armen.

Eller rettere sagt, to halvdeler av en slags boks og uten mulighet for å bære den under armen. Det virker som det er to lokk som bare er slengt sammen uten at de engang var teipet sammen.
Det gjør at man ikke kan bære den hverken under armen, på høykant eller med en hånd.
Og for oss med litt pondus gjorde den tynne overdelen at endel av lukene åpnet seg på veien fra Storo til Bislett, da det øverste lokket er holdt på plass med en tykt papirark på hver langside, og det er alt.

Etter så mange år med ølkalendere, burde det vært funnet en mye bedre løsning. Bare en pappeske rundt hele kalenderen hadde hjulpet enormt. Denne kalenderen er aller tryggest å frakte med bil som står i nærheten, eller teipe fast lokk og luker før man transporterer kalenderen. Evenetuelt å få den levert hjem, om budet er forsiktig, vel og merke.

Ølet i fokus
Men det er innholdet i kalenderen som er det aller viktigste, selv om forpakningen kunne vært bedre.
Det er norske bryggerier som dominerer kalenderen, men overraskende nok, har ikke Oslo Brewing Co tatt mer enn fire luker. Siden de er samarbeidspartner både på Storo ølutsalg og til kalenderen, forventet vi flere av deres egne øl, men her er det et godt utvalg fra flere bryggerier.

Nøison, Grünerløkka Brygghus, Disko Brewing, Sleeping Village og Lindesnes er representert, samt en sider fra Skamløs. I tillegg har de med noen spennende og eksklusive øl fra spanske Barcelona Beer Company, Brekeriet fra Sverige og irske Lough Gill. Nok et minus er at flaska fra Brekeriet er nedstøvet og skitten, selv om den har nesten to år igjen før best før- datoen går ut. Noen burde tørket av den, da det ble en ‘snakkis’ når flaska kom ut av kalenderen.

De fem spanske og irske ølene er unike for Norge, i første omgang gjennom kalenderen, men det er spennende øl som skal bli morsomt å følge med på hvordan de blir tatt imot i Norge. Barcelona Beer Company er en spennende destinasjon om du befinner deg i den spanske storbyen.
Det er også to eksklusive norske øl med i kassen, som tilsammen med de utenlandske ølene, utgjør en fjerdedel med unike brygg i denne kalenderen.

Under adventstiden kan du kose deg med tolv stykk 0,44-liters bokser og tolv flasker eller bokser med 0,33l innhold.
Det er en god miks med ølstiler her også fra pils, pale ale og IPA, til surøl, bokkøl og porter.

Godt utvalg av øl, 7 eksklusive fra inn- og utland, samt et godt kvalitetsnivå på ølene gjør det til en fin ølkalender å ta med seg om du bor i hovedstaden.

Kalenderen kan kjøpes, bestilles og hentes på Storo ølutsalg.

Oslo Brewing co har også en egen julekalender med bare sine øl og seltere som kan bestilles gjennom AMOI, Wolt og Foodora, eller man kan svinge innom deres ølutsalg i Oslo sentrum.

Vi har tidligere omtalt Lokalbrygg.no sin ølkalender her

Vi har tidligere testet Lokalbrygg.no og Storo Ølutsalg/Oslo Brewing co sine ølkalendere, så nå har tiden kommet til Gulating sin julekalender med hånsverksøl.

Konkursboet til Gulating-kjeden ble kjøpt opp av Berentsens brygghus og importfirmaet Beerski ifjor, så de ti butikkene som er i drift har julekalenderen tilgjengelig.

Boksen er den klassiske julekalender-esken fra Gulating. Lett gjenkjennelig med sine 24 luker med norskt håndverksøl i 0,33-liters bokser.
Utvalget i butikkene er stort, så det er hele fjorten forskjellige bryggerier representert i årets julekalender.

7 Fjell, Lervig, Nøisom, Skudenes, Austmann, Rygr, Aass, Krecher, Lofotpils, DeTvende, Wettre og Arendals, i tillegg til Berentsens, som er deleier av Gulating, er å finne bak lukene på årets kalender.

Her er det pils og helles, berliner weisse og gose, pale ale og India pale ale, bayer, stout og hveteøl i salig blanding. Berentsens har fem av sine øl i kalenderen, men disse spenner over hele skalaen disse også, slik at det er spennende og interessant for nyskjerrige ølentusiaster å ta fatt på ølkalenderen.

Kvalitetsmessig er innholdet i Gulating sin kalender meget høy, men det er vel kanskje bare å forvente av de kyndige butikkeierne og ølfolka, som har laget ølkalendere i mange år allerede.

Man kan bestille ølkalenderen på nett, så hente den i valgt butikk eller bare stikke innom butikken for å ta med deg en julekalender.

Prisen er på 1299 kroner pluss pant

Artikkelen inneholder produkter og informasjon tilknyttet en av Ølportalens skribenter og gründere. Personen har ikke hatt noen innvirkning på forfatteren sin artikkel.

Vi har tidligere testet Lokalbrygg.no, Gulating og Storo Ølutsalg/Oslo Brewing co sine ølkalendere, så nå slenger vi på Birk Bryggeriutsalg, Rygr sitt ølutsalg, sin julekalender med håndverksøl.

Ikke overraskende har Rygr med flest øl i Birk Bryggeriutsalg sin julekalender, siden det er deres ølutsalg denne kalenderen kommer fra.
Selv om 8 øl utgjør en tredjedel av ølene, er det fortsatt 2/3 som har fokus rundt Sørlands-bryggerier som Berentsens, Jåttå, Skudenes, Bygland, Nedstrand og Lindesnes, men i tillegg gjestebesøk fra Vestland, Vestland i form av 7 Fjell, samt nyetablerte Churcheim fra hovedstaden.

Esken spiller videre på Rygr og Birk sitt vikingpregede uttrykk, med et vakkert malt vikingskip i vinterlandskap og så er det en gjenkjennelig julekule på luke 24, som kanskje røper innholdet, men er uansett en morsom touch.

Det er en fin miks av ølstiler også i denne kalenderen, så det er noe for ølentusiasten i hver luke. Det er et godt utvalg av juleøl mot tradisjonell bayer og bokkøl, samt endel pale ales og Ipaer fra både østkyst- og vestkyststilene, i tillegg til pils, red ale og gose. Så det tradisjonelle juleølet og det mer nymotens humlefokuserte ølet preger Birk Bryggeriutsalg sin kalender.
Med hele 8 øl fra Rygr selv, som er velkjent for sine sure øl, er altså ingen av disse med, men det er de humledrevne ølene til bryggeriet som er med i denne kalenderen.

Nok en fin og spennende kalender med 24 norske håndverksøl for det meste fra det glade Sørland, pålydende 1299 kroner pluss pant.

Kalenderen kan du bestille på Birk Bryggeriutsalg sin Facebook side eller på mail direkte til solve@rygr.no

Nå skal det sies at det ikke bare var julete etiketter og navn på det vi smakte på, men det var noen anbefalinger mot julematen som vi valgte å inkludere allikevel.

Nøgne Ø
My Big Fat Greek X-mas
BA Imperial Stout 14% 0,5l kr 99,00

Farge: Klar, sort med rødlig skjær og beige skum
Aroma: Søtlig maltbase, mørk sirup, karamell, mørke bær
Smaker: Litt tynn stout, men gode smaker. Røstet malt, mørke bær, tørket frukt. fløyelsmyk med mye mørke bær

Ølportalen 8,25/10 Untappd 4,15

Nøgne
A Christmas Carol 2
BA Imperial Stout 16,2% 0,33l kr 149,00

Farge: Klar, dyp magohany med eige skum
Aroma: Litt boozy på nesa, men balanserte toner fra maltet med mørke bær, stenfrukt og tørket frukt med hint av sjokolade og lakris
Smaker: Smooth og fin. Bedre med første versjonen, og den var veldig god. Røstet malt, litt boozy, mørke bær, men lite hint av sjokolade, kaffe og lakris. Overraskende fruktige smaker

Ølportalen 9/10 Untappd 4,21

Nøgne
Teardrop for Oscar
Aquavit Stout Reserve 14% 0,33l kr 139,00

Farge: Klar, mørk brun med rødlig skjær. Ingen skum
Aroma: Ganske tynn aroma, men hint av både røstet malt og krydderier, selv om de er svake.
Smaker: Fløyelsmyk og velbalansert. Mørk frukt, mørke bær noe kaffe og sjokolade gjennom den mørke maltbasen. Elegant fatlagring som gir et herlig krydderpreg over en nydelig øl.

Ølportalen 9,5/10 Untappd 4,20

Hardanger (Lekve Gård)
Humle
Spontangjæret sider med humle 7,7% 0,75l kr 187,50

Farge: Klar, lys gyllen
Aroma: Frisk og fin eplearoma. Gravensteen gir så mye fruktighet. Noe hint mot det gressaktige fra humlen
Smaker: Frisk og fin sider. Ikke for syrlig, ikke veldig søt, men en meget god mellomting hvor Gravensteen eplere får gitt sin fruktighet og noe tørrhet fra de andre eplene.
Humlen gir en gressaktig smak liggende bak, som gjør seg godt. Humlen og eplesaften fungere meget godt sammen

Ølportalen 9/10 Untappd 3,75

Haand
Trolls vs Goats
Aquavit barrel trippelbock 11,6% 0,44l kr 116,90

Farge: Klar, dyp kastansjefarge med flyktig skum
Aroma: Cola, røstet malt, sirup, tørket frukt, krydderier mot akevitt og sjokolade
Smaker: Herlig balansert, god maltbase med noe karamel, sirup, sjokolade, rosiner, dadler og fiken, stenfrukt, kastanjer og umiskjennelige kryddertoner fra akevitt. Litt boozy når den lunes, men kledelig og ikke forstyrrende alkoholsting

Ølportalen 8,5/10 Untappd 3,87

Haand
Cold Christmas IPA
Cold IPA 7,5% 0,44l kr 81,90

Farge: Klar, gyllen med offwhite skum
Aroma: Grei og frisk. Mye grønne toner fra humlen. Mye gress
Smaker: Fin bitterhet i en god pilsner. Lyst malt, høy, sitrus og stenfrukt, så ligger det et godt bittert lag av gress, appelsinmarmelade og barnåler under. Funker godt for stilen

Ølportalen 8,75/10 Untappd 3,61

Solhøi
Graff 2019
Cider 6,5% 0,75l kr 169,90

Farge: Matt, dyp gyllen uten skum
Aroma: Mye funky eddiktoner, syrlige epler, druer og sitrus
Smaker: Igjen er det friske og spennende eddiktoner som ligger øverst, med syrlige epler og sitrus svalt liggende bak. Blir en litt tørr avrunding, som blir enda mer fremtredende om man får med sedimentene i bunn.
Da får den også noe mere fylde i tillegg.

Ølportalen 9/10 Untappd 3,81

Jacobsen
Golden Naked Christmas Ale
Christmas Ale 7,5% 0,75l kr 119,90

Farge: Klar, mahoganyfarget med lyst beige skum
Aroma: Søtlig malt med sjokolade, karamell, appelsiskall og noe krydderier i bakkant
Smaker: Fin fylde med røstet maltbase som gir en søt og bitter smak. Mørk sirup, sjokolade, krydder, appelsinskall og lakris før tørket frukt og appelsinmarmelade avslutter

Ølportalen 7,5/10 Untappd 3,51

Erdinger
Schneeweisse
Hveteøl 5,6% 0,5l kr 59,90

Farge: Tåkete, stråfarget med hvitt skum
Aroma: Lyst malt, gjær, sitrus, banan og hvetebakst
Smaker: Litt sursøtlig i smaken. Mye av aromaene går igjen med lyst malt mot hvit brødbakst, gjærestere som gir høy, sitrus, noe banan og krydderier mot appelsinskall og korianderfrø.

Ølportalen 6,75/10 Untappd 3,46

Estrella Damm
Cerveza de navidad 2023
Lager 6,5% 0,66l kr 89,90

Farge: Klar, dyp gyllen med offwhite skum
Aroma: Lyst malt, stenfrukt, høy og noe sitrus
Smaker: Aromaene går igjen. En lett krydret pilsner med litt ekstra humlebitterhet som trolig vil passe til mat, da kanskje spesielt det brede utvalget av tapas

Ølportalen 7,25/10 Untappd 3,35

Brouwerij Anchouffe
N’Ice Chouffe
Belgian Winterale 10% 0,33l kr 71,90

Farge: Klar, rødbrun med offwhite skum
Aroma: Søtlig av lett røstet malt, karamell, høy og tørket frukt, med banan, mørkt brød og krydder liggende under
Smaker: Fin fylde, myk og sødmefull. Fin maltbase med tørket frukt, nøtter, cola, sirup, varm sitrus, mørkt brød, honning og et vagt lag av brune krydder liggende under.

Ølportalen 8,75/10 Untappd 3,66

Amager
Winter Wizard
Imperial Christmas Stout 12,5% 0,33l kr 94,90

Farge: Klar, med dyp, rødlig sort farge og mørkt brunt skum
Aroma: Kraftig og søtlig duft mot hvetebakst med krydder som kanel, kardemomme, ingefær og vanilje, samt sødmefull maltbase med sjokolade og kaffe.
Smaker: Samme går igjen i smaken, men ikke fullt så kraftig. Balanserer på en knivsegg for å bli pastry stout med den kraftige sødmen. Smakene er ikke like balanserte og maltprofilen med mørk sjokolade, kaldpresset kaffe og brent karamell ligger over hvetebakst og fremtredende krydderier. Litt beskhet i avslutningen

Ølportalen 6,5/10 Untappd 3,81

Amager
Yule Juice
Hazy Winter IPA 6,5% 0,33l kr 79,90

Farge: Tåkete, gul med hvitt skum
Aroma: Tropisk, sitrus, høy og grønne toner med vanilin liggende bak
Smaker: Mye av det samme går igjen i smaken. Litt friskere og mer kremete, så er det de grønne tonene med sitrus som er mer fremtreden de i smaken, mens det tropiske ligger litt lenger bak her.

Ølportalen 7/10 Untappd 3,73

Amager
Secret Santa
Christmas Quad 10,5% 0,33l kr 92,90

Farge: Uklar, dyp kastansjefarget med beige skum
Aroma: Lett syrlig mot stenfrukt og sitrus, med tørket frukt (gule frukter) og noe oksiderte eiketoner i bakkant
Smaker: Kremete og jovial maltsødme hvor sirup, karamell, tørket fiken, rosiner og dadler ledeer an foran søtet vaniljelatte og hint mot mørk sjokolade. Hint av det noe syrlighet i etterkant, kanskje mot tørket gule frukter, men det er meget kledelig

Ølportalen 9,25/10 Untappd 3,38

Amager
Reindeer Fuel
Seasonal Barly wine 10% 0,33l kr 91,90

Farge: Uklar, rødbrun med lyst beige skum
Aroma: Vanilje, marsipan og fløtekaramell med hint av nøtter og sjokolade
Smaker: Maltbasen er mer fremtredende med lett røstet malt, sjokolade, nøtter og tørket frukt, men den er fortsatt sødmefull hvor vanilje, fløtekaramell og marsipanen ligger under og vaker. Ørliten bitterhet ligger langt bak uten å gjøre altfor mye ut av seg

Ølportalen 7,75/10 Untappd 3,51

Lom Bryggeri
Ljost
Lys Lager 6,5% 0,5l kr 91,10

Farge: Uklar, dyp gyllen med offwhite skum
Aroma: Floral og frisk. Høy, sitrus, bæreng og hint mot honningmelon
Smaker: Mer maltdrevet i smaken. Her er det karamell, vørter, vanilje, høy og noe urter.
Friskt med kremete karbonering, så henger det igjen en lett bitterhet i avslutningen som peker mot sitrusskall som pomelo, grapefrukt eller appelsin.

Ølportalen 6,75/10 Untappd 3,69

Lom Bryggeri
Fest
Mørk Lager 6,5% 0,5l kr 91,10

Farge: Klar, dyp kastansjefarget med lyst, beige skum
Aroma: Røstet malt, kaffe, knekk, kakaopulver og godt ristet brød
Smaker: Mye av det samme går igjen i smaken. Den mørke malten leker mellom det godt ristede brødet og den kalde kaffen. Den litt beske kaffesmaken ligger igjen lenge.

Ølportalen 6/10 Untappd 3,66

Jeg trenger vel ikke ramse opp alle fordelene med Bergen, alle vet jo at det er landets fineste og hyggeligste by. Men som om ikke dette var nok, er Bergen i ferd med å bli landets beste ølby. Ihvertfall for oss som synes det ikke er så stas å måtte tråkke på kryss og tvers i timesvis for å finne hyggelige vannhull med godt øl, godt vertskap og hyggelige gjester.

I Bergen har vi nemlig samlet essensen innenfor et lite avgrenset område, mindre enn 100 meter mellom hvert vannhull, og i den hyggeligste delen av byen.

Vi starter i sør, i Nygårdsgaten 2A. Her ligger Apollon, min personlige favoritt for tiden.

Apollon er langt mer enn en ølpub. Det er en institusjon, og det er en av de få uavhengige platesjappene igjen i landet. Og de selger bare vinyl, tillegg til øl.

Platesjappen har eksistert siden slutten av 70-tallet, og har vært (og er) et samlingspunkt for musikere og musikkinteresserte i alle aldre. I 2012 var platesalget nedadgående, og ideen om å kombinere musikk og øl dukket opp. Siden har det bare gått oppover.

Apollon har 44 tappelinjer med høy rotasjon på mesteparten, samt et eksklusivt flaske/boks-utvalg. Stort pluss i min bok er at det til enhver tid står Vestkyst (Kinn) på tapp, og ikke minst Skamnaise, en flott Pale Ale brygget eksklusivt for Apollon av Salikatt. Innehaver Tor og barsjef Audun er flinke til å snuse opp spennende bryggerier og tar ofte inn øl (gjennom egenimport) vi ellers ikke får se her til lands.

Staben er gjennomgående engasjert og kunnskapsrik både om øl og musikk, og guider deg gjerne.

Klientellet er variert, men preges av øl og/eller musikk-interesserte fra de åpner klokken 10.00 til de stenger ved midnatt. Avslappet og uformelt, og innimellom dukker det opp minikonserter, TapTakeOver og bingo(!).

Perfekt for sånne som meg; middelaldrene mann, ferdig med ungdommens utagerende festing, og med over gjennomsnittet interesse for håndverksøl og musikk av det mer progressive og psykedeliske slaget.

Herfra går det nordover fra Nygårdsgaten til Vaskerelven, i ca 2 minutters bedaglig gangfart, til Pingvinen.

Pingvinen må vel også etterhvert kunne kalles en institusjon.

Startet i 2007 av folk som savnet et rolig no-bullshit sted, der man kunne nyte sin øl i fred,og spise vellaget husmannskost slik man vokste opp med på 70-tallet, til en rimelig penge.

Konseptet viste seg å treffe tidsånden midt i hjertet, og Pingvinen ble en suksess, ikke minst da reiseglade europeere oppdaget at de fikk strålende norsk mat og norsk øl til en hyggelig pris.

I dag er Pingvinen en særs hyggelig gastro-pub med et solid og helnorsk ølutvalg.

Her finner du alltid godbiter fra Nøgne Ø, 7Fjell og Kinn, i tillegg dukker det opp lokale bryggerier og andre godbiter fra norske bryggerier. Godt utvalg på flaske og boks, som ofte er tilpasset og anbefalt drikke til maten som serveres.

Og maten har gått fra fiskegrateng og kjøttkaker (som fremdeles er på menyen) til et fokus på gode norske råvarer etter sesong, tilberedt med liv & lyst av de pingvinske kokkene.

Et tvers igjennom avslappet og hyggelig sted for stamgjester, nysgjerrige, studenter i alle aldre, ølhunder og i perioder turister på jakt etter autentiske mat og øl-opplevelser.

Effektiv og hyggelig service, kunnskapsrikt personale og vel verdt et besøk!

Mett og fornøyd forlater vi Pingvinen og setter kursen et lite hakk nordover før vi går rett vest. Men først et lite blikk til høyre; her ligger byens nyeste, Kulturhuset. Et gammelt trykkeri som er ombygd til et 3-etasjers kulturhus med scener, bar og kjøkken. Åsted for Bergen Ølfestival og Juleølfestivalen under pandemien. Og like ved siden av ligger restauranten Røyk og baren Ginial. Røyk serverer kjøtt. Deilig, grillet, røykt, modnet kjøtt. Brisket, for eksempel. Perfekt på en litt sliten søndag, og baren har et vakkert utvalg gode øl på tapp. Og, som du kanskje gjettet; gin.

Men avgårde til Baran.

Baran har en tendens til å bli glemt av ølfolket, men de mest ihuga av oss vet at her kan det gjemme seg små skatter. Baren er liten, hjemmekoselig og frekventeres av stamgjester, ølnerder og helt vanlige studenter på tredje året som utforsker ølets verden eller skal imponere en date. Lite og hyggelig taputvalg, relativt stort og eklektisk utvalg på flaske og boks. Her dukker det stadig opp gullkorn og overraskelser. Personlig setter jeg stor pris på et flott utvalg belgiske favoritter som Duvel, Karmelitt, La Chouffe, etc. Hyggelig og kunnskapsrik service, god stemming og flott destinasjon for tirsdagøl.

Vi skal videre til Henrik Øl og Vinstove. Først litt østover, så nord forbi Røyk og rundt hjørnet ved Deli DeLuca, og så opp en trapp.

Henrik har holdt på siden tidenes morgen og har alltid hatt fokus på godt øl og den gode samtale. Da innehaver Jonny Ve overtok lokalet i 1993 måtte det vel regnes som et av byens bruneste sjenkesteder. Men sta som Jonny er snudde han sakte men sikkert stedet til å bli en klassisk hyggelig pub i britisk stil. Virkemiddelene var flere; venner og kjente møtte opp, lokalet ble ombygd, og jeg mener å huske at i perioder ble det kun spilt Gustav Mahler på anlegget, ut fra teorien om at de som tåler Mahler er bra folk som Jonny ville ha som gjester.

I dag er alt lydanlegg fraværende, lokalet er stilrent og hyggelig, og ølutvalget består av 54 tappelinjer med stålende øl. Henrik er også kjent for å ha en av landets grundigste rutiner for rengjøring og vedlikehold av tappelinjer i tillegg til høy turnover og god kjøling, så her drikker du alltid det perfekte ølet. Noen faste øl på listen (kanskje landets beste Guinness!), resten roterer mellom norske og utenlandske kvalitetsbryggerier.

Legg merke til det lille kjøleskapet i baren, der kan du finne et ørlite men eksklusivt utvalg belgiske surøl.

Fra Henriks hjemmeside: «Lokal skikk og bruk. Hjå oss har me ikkje musikk, me ynskjer heller ikkje at gjester skal verta plaga av annan støy (synging, skåling og skråling). For dei som  føler trang til ta bilete, ver gild å skru av blits på telefonen. Men igrunn tykkjer me det er kjekkast om telefonen kan kvile slik at ein er saman med dei som er i lokalet.»

Vi rusler ned trappen, ut på gaten, skrår over Vaskerelven mot Cafe Opera og rusler litt vestover til vi møter Lucky Bergen på hjørnet. Nyeste tilskuddet på ølscenen i vår lille verden. Lucky er en del av Lervig’s storstilte plan om verdensherredømme og er en liten og intim ølbar et halvt steinkast fra byens kinoer. 12 tappelinjer der man selvsagt finner noe av det beste fra Lervig, i tillegg til gjestelinjer fra fjern og nær. Det dukker opp stadig opp sjeldenheter, rarieteter og kvalitetsøl fra venner av Lervig. Fint lite utvalg av boks og flaske. Lucky er temmelig aktiv med tap-take-over’e, quiz’er og andre arrangementer, og vertskapet er selvsagt over gjennomsnittet kunnskapsrike og ølinteresserte folk. Skal du spotte øltrender, er du nysgjerrig, eller er på vei til eller fra kino, eller bare vil avslutte en ølrunde, -Lucky er stedet.

Den oppmerksomme (og lokalkjente) leser har sikkert forstått at vi oppholder oss i en bitteliten del av byen, og stiller kanskje spørsmål om det finnes godt øl å finne andre steder. Selvsagt finnes det. Selv om dette er en høyst subjektiv guide hender det da at man tør å bevege seg utenfor oppsatte løyper og ut i det ukjente.

For eksempel i område i og rundt Skostredet.

Foruten Litteraturhuset, som absolutt anbefales for sitt gode kjøkken og uavhengige bokhandel, kommer man ikke unna Folk & Røvere. Stedet kan av og til være en hjemme-alene-fest på nittitallet, noen ganger pensjonist-treff for eldre akademikere, plutselig er det en sydlandsk kafe med boblende uteservering, -stort sett er det et raust og hyggelig sted med lav terskel, god stemning og fint basisutvalg av godt øl på tapp og i flaske. Hyggelig priset er det også. Verd en stopp om man er i området.

Litt lenger østover, mot bryggesiden og den store turiststrømmen, ligger Vinyl. Hyggelig øl og cocktail bar, 29 tappelinjer med stort sett norske håndverksøl. Ofte dominert av 7Fjell, Haandbryggeriet og Lervig. Her dukker det opp arrangementer innimellom, som TTO og quiz. Verdt et besøk.

Det er mye annet jeg kunne nevnt. Kvarteret, for eksempel, studentstedet med egen «Mikromandag». Eller Kafe Spesial, men svært eklektisk og svært hyggelig priset ølutvalg. Bryggeribaren til 7Fjell på Bønes. Lyst & Fryd på Laksevåg. Dr. Wiesener i Sandviken, en meget hyggelig bydelskro med solid husmannskost, flott ølutvalg og generelt god stemning.

Men min konklusjon er ihvertfall at det bobler i ølbyen Bergen. Du finner steder for enhver smak, og øl for enhver gane. Ikke minst er det fantastisk å se at ølets evangelium sprer seg i utebransjen, kunnskapen blant de ansatte er økende, selv de bruneste stedene kan tilby mer enn industripils, og gode restauranter setter øl på drikkemenyen. Bergen er i ferd med å bli en ølby du kan regne(!) med, og er vel verdt et besøk.

Foto: Ragnhild Storsletten Åse
Forsidebilde: Svein-Magne Tunli – tunliweb.no, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons

Allerede 100 år før Kristiania endret navn til Oslo, hadde byen bryggeri. Faktisk ble det første registrerte bryggeriet i Norge etablert i Oslo, med Youngs Bryggeri i 1824. Og selv om det ikke eksisterer i dag er det tung ølhistorikk å finne i hovedstaden den dag i dag. Fra noen av de høyest ansette ølstedene i landet, til ti bryggerier innenfor kommunegrensene, så er det liten tvil om at Oslo har det meste en ølelsker kan ønske seg av en øldestinasjon. Her er fem av veldig mange favoritter, til den neste ølreisen til Oslo. 

Henry & Sallys – Bernt Ankers Gate 25, 0183 Oslo

Denne intime ølbaren er et av de høyest rangerte ølstedene i Oslo, og det er lett å forstå når man kommer inn. De 20 øl på fat der man ofte finner noen eksklusive dråper man ikke får tak i noe annet sted. Bak baren er det et vennlig og kunnskapsrikt personale, som både deler av sin kunnskap og innspill til ølvalg om du skulle trenge det. Baren er en del av det danske merket Mikkeller, og har etablert seg som et av de stedene i Oslo man alltid kan dra til om man er på utkikk etter noe nytt og spennede. 

Brygg Oslo – Storgata 7, 0155 Oslo

Lokalisert noen raske meter fra Jernbanetorget, finner man et stort og velfylt ølsted. Brygg har blitt et sted for de fleste, fra freelance`re (denne inkludert) til after work nytere, ølnerder og smaksinteresserte. For her serveres det ikke bare 33 øl på fat, her er det også deilig mat å få fra et av de mange pop-up kjøkkenene man finner i andre etasjen. For her er det nemlig 3 forskjellige pop-up kjøkken som forskjellige restauranter og kokker leier, slik mattilbudet alltid gir en stor smaksvariasjon, fra indisk street food til latinsk birra taco. Legg til et aktivt kalenderprogram med krankupp, flaskedelinger og eventer, så er dette et sted man lett kan bruke noen timer i. 

Ringnes Brygghus – Thorvald Meyers gate 2A, 0555 Oslo

I historiske lokaler som tidligere har vært hjemmet til flere millioner liter med øl, finner man nå et lite brygghus som er drevet av Norges største bryggeri; Ringnes Brygghus. Her finner selvfølgelig klassikere fra Ringnes sin portefølje, men også øl som er eksklusive til brygghuset. Disse deles opp i malt-, humle- og gjærdrevne øl, og holder alltid høy kvalitet. I tillegg kan deres steinovnsstekte pizza`er anbefales på det varmeste, der bunnen er laget mask fra bryggingen. Det er ikke ofte man får servert ølet både i glass og på tallerken. 

Cafe Sara – Hausmanns gate 29, 0182 Oslo

Dette er et slikt type sted som dessverre er litt døende, et sted med sjel og særpreg. Et sted du kan komme i sene nattetimer å få servert et velsmakende brygg, med deilig pizza, salat, kebab eller hva annet som måtte friste av deres rikholdige meny. I over 30 år har de holdt dørene åpne, og har i mange år vært en forkjemper for små, uavhengige bryggerier ved å gi de tilgang til et større publikum. La oss håpet dette stedet varer i minst 30 år til, for Oslo er et rikere sted med serveringssteder som dette. 

Crow Bar & Bryggeri – Torggata 32, 0183 Oslo

Crowbar & Bryggeri har sammen med Cafe Sara vært med på å endre opplevelsen på Torggata de siste, ved å levere høy kvalitet på øl, mat og service. Du kan ikke unngå å se bryggeriet når du kommer inn døren, der et 500 liter stort bryggverk står som et smykke midt i lokalet. Flere av de 21 ølene de tilbyr på fat er deres egne, inkludert deres første øl og bestselger; Scream Ale. Og blir du sulten har de Holy Kebab, Pork Cracklings og om du virkelig skal feire; ølmarinert pattegris!

Dette er bare fem av en liten skog herlige ølsteder som er verdt å besøke neste gang du skal til Oslo, og er på utkikk etter en god ølopplevelse. For om man ikke begrenser det blir listen rett og slett for lang, men et par steder til som er verdt å nevne:

• Oslo Mikrobryggeri – Nordens første mikrobryggeri, som startet i 1989.
• Tilt – en unik miks mellom fantastisk mye godt øl, arcade og flipperspill.
• Røør – flest tappekraner i Norge, alltid noe spennende tilgjengelig. 
• Cafe Fiasco – meget sentralt beliggende, med god service.
• Ølakademiet – kurssted der du kan lære mye om øl og andre spennende smaker. 

Det blir vanligvis endel rester igjen av julematen, selv om man forsyner seg både en og to ganger, eller småplukker på maten når den avkjøles på benken eller i kjøleskapet.
Selv om julematen utvilsomt er godt med sine vante følgelsespartnere, kan det innimellom friste med litt andre smaker, hvor man får brukt opp restene fra jule- og romjulsmiddagene.

Våre forslag på hvordan bruke pinnekjøtt, ribbe og kalkun til en helt annerledes restemiddag, tar oss med langt vekk fra den kalde norske vinteren.

Pinnekjøtt korma

Pinnekjøtt korma ble en signaturrett på nå nedlagte Bindaas i Oslo. Kjøkkensjef Harjeet Kumar var med på å starte Der Pepper’n Gror før han ble med på street food konseptet Bindaas.

Han så at den fete, sødmefulle sausen ville fungere godt til det salte lammekjøttet og en ny rett var født.

Ingredienser:

500 g pinnekjøtt uten bein
40 g fersk ingefær, revet

2 hvitløksfedd, revet
2 ts malt spisskummen
2 ts malt koriander
1 ts malt gurkemeie
¼ ts chilipulver

2 ss vegetabilsk olje
30 g smør

2 løk, grovhakket
2,5 dl kyllingkraft
1 dl hveteøl
2 ss mangochutney
100 ml kremfløte eller naturell yoghurt
1-2 ss ristede flakmandler til pynt (valgfritt)
friske korianderblader, til pynt (valgfritt)

Begynn med å varme en tørr stekepanne på middel varme. Tilsett krydderne og stek de i ca 2 minutter. Du vil fort merke at luften blir mer aromatisk når man får frem mer av oljene i krydderne. Hell dette i en morter og mos dette sammen til en krydderpasta.
Tørt av pannen, sett den tilbake på komfyren, så tilsett smør og olje.
Når smøret har smeltet, tilsett løken og stek til den er lett brunet og myk. Bland så inn krydderpastaen og stek under omrøring i 1 minutt til.

Tilsett kraft, øl og chutney i stekepannen og la det småkoke til væsken har redusert til halvparten. Rør innimellom, så det ikke brenner seg fast.
Ha i fløten/yoghurt, så kjør sausen jevn med en stavmikser. Tilsett mer fløte/yoghurt om den blir litt for tykk.

Tilsett pinnekjøttet og la det putre til kjøttet er varmt.

Server med ris.

For en vegetarisk versjon, kan man bruke faste grønnsaker istedet for pinnekjøtt

Ribbe med ølglaze

Det er sjelden det ikke er godt med ribbe på dag to eller tre, men innimellom har man storfamilien på besøk og beregningen ble feil i frykt av å ha for lite. Vi kjenner vel oss alle igjen.
Da er det morsomt å ta en asiatisk eller amerikansk tvist på neste ribbemiddag. Her prøver vi oss med en amerikansk ølglaze og kan serveres som burger/sliders, eller med litt annet tiltygg til.

Ingredienser:

600 g ribbe
120 g brunt sukker (helst demerama)
2 dl øl (pilsner, bokkøl og stout alle fungerer fint)
1/2 ts hvitløkspulver (evt 2 fedd hvitløk, skrelt og knust)
1/2 ts røkt paprika (kan bruke vanlig paprikapulver)
1/2 ts chilipulver
1 ts Dijonsennep
½ ts salt
½ ts malt svart pepper

Varm ribba i ovnen. Mens ribba varmer seg putter du alle ingrediensene i en kjele og varmer opp til sukkeret har smeltet.
Reduser til det blir en glaze.

Pense ribba med ølglazen og sett ribba under grillelementene om du vil ha litt tykkere saus klingende til ribba.

Server med potetsalat med potetrester fra julemiddagen og en fersk salat.

For en vegetarisk versjon, kan man bruke jackfruit i stedet for ribbe.

Ølbresert kalkun taco

Taco er sjelden feil og her har du løsningen på alle kalkunstrimlene som er igjen når skroget er renset.
Den norske taco-versjonen med julelefse, smør, sennep og kalkun funker til frokost og lunsj, men til kvelds trengs litt mer vomfyll.
Man kan også bruke rester av torsken, men varm heller opp fisken for seg selv og bruk heller sausen som en salsa, da fiskebitene vil bare smuldre opp under omrøring.

Ingredienser:

400 g kalkunkjøtt, skinnet fjernet og strimlet
1 ss vegetabilsk olje
1 løk, grovkuttet
2 hvitløksfedd, finkuttet
1/2 ts oregano, tørket
1/2 ts chilli, tørket
1 1/2 dl hakket tomat
1 kanelstang
2 dl øl (bokkøl, porter og stout)
Salt & pepper

Varm en panne til middel varme. Tilsett olje og løk til løken begynner å bli myk, tilsett så hvitløk og stek i et par minutter. Tilsett så oregano, chilli, hakket tomat og kanelstangen. La dette putre et par minutter under omrøring.

Tilsett øl og la den putre i fem minutter.
Ta ut kanelstangen og kjør sausen glatt med en stavmikser.
Reduser under omrøring til det blir en tykk saus, lik salsa, dette tar ca 10-12 minutter.

Ha den strimlede kalkunen i pannen og bland godt til alt er varmt.

Server med tacolefser, kuttet salat, agurk, bønner, rødløk, revet ost og mais. Man kan også lage «dirty rice» for å få mer fyll i en burrito.

For en vegetarisk versjon, kan man bytte kalkunen med vegetarisk pulled pork eller innmaten på en nøttestek.

Stoofvlees eller Carbonade Flamande

En meget enkel og helt nydelig gryterett er en nasjonalrett i Belgia. Et land som ikke akkurat er ukjent for sine øl. Og det er mye av hva som gjør denne retten, er det mørke ølet.

Lite forbredelser, mesteparten av koketiden skjer på komfyren eller i ovnen, så enkel slow food. Kjøtt, løk, øl og smakstilsetninger. Hakk, stek, bland og hell, så la det stå og putre. Skremmende enkelt, utrolig godt. Vi har byttet hrytekjøttet med restekjøtt fra julemiddagen.

Og her er hva du trenger for fire porsjoner:

600 g ‘restekjøtt’
2 store løk
1/2 ss hvetemel
1 ss tomatpure
100 gram mørk sjokolade
2 flasker St. Bernadus Abt.12 (33cl)
1 buljongterning
2 laurbærblad
1 ts timian (tørket)
1 ss dijon sennep
1 ss tyttebærsyltetøy
4 stk pepperkaker

Stek løken til den karamelliseres. Rør inn melet, så tomatpure og la det putre under omrøring i noen minutter. Tilsett kjøttet, resten av ølet og de andre ingrediensene.

La det stå og putre under lokk på lav varme i ca to timer, eventuelt bresere det i ovnen på 175 grader i to timer. Når kjøttet er så mørt at det faller fra hverandre er det ferdig.
Sett beina opp, ta deg en øl og slapp av. Middagen er på vei!

Serveres vanligvis med tykke pommes frites i Belgia, men hjemmelaget potetmos fungerer også godt til denne gryteretten.

Fotokreditering:
Lasse Lukacs
Kevin Jo Hansen/Bindaas
Faisal Naser <a href=»https://www.vecteezy.com/free-photos»>Free Stock photos by Vecteezy</a>
Oleg Gapeenko <a href=»https://www.vecteezy.com/free-photos»>Free Stock photos by Vecteezy</a>

I samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat har Bryggeri- og drikkevareforeningen analysert hvordan det står til med verdiskapingen fra norske småskalabryggerier.

Analysen ser på omsetningen fra og med august 2022 til og med juli 2023. 

Bekymret for de minste ølbryggeriene

– Tallene viser godt hvorfor vi er bekymret særlig for en del av de minste ølbryggeriene, sier Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Han viser til at småskala ølsalg har en total volumnedgang på 10,3 prosent. Salgsvolumet på 10,6 millioner liter er det laveste som er registrert etter at denne analysen ble gjort første gang i 2019.

– Det siste året har vi sett tydelige tegn på at folk strammer livreima, og på ølmarkedet innebærer det at folk oftere velger billigvarianter. Samtidig rammes produsentene av økte priser på råvarer, emballasje, transport og strøm og en veldig uheldig kronekurs. Interne analyser viser at et femtitalls av de minste bryggeriene har hatt til dels betydelig salgssvikt i hele perioden 2020-2023, sier Fuglum.

Den totale omsetningen fra norsk småskalaøl økte likevel med 8,5 prosent i samme periode, og endte på om lag 2,49 milliarder kroner. Veksten i omsetning skyldes i hovedsak prisveksten i 2022/23.

Du kan lese hele analysen av verdiskapingen fra småskalabryggeriene her (PDF, 663KB), og en rapport som ser på omsetningen av både mat og drikke her. 

Det er ølslipp i Spesialutvalget til Vinmonopolet, som betyr mye spennende å finne i +ØL-polene fra klokken 10 på torsdag.

To Øl
Purple Grain
Helles   4,9%   0,44l   kr 80,90

Farge: Klar, lys gyllen med offwhite skum
Aroma: Lette toner av lyst malt, sitrus, eplekart og hint av yoghurt i bakgrunnen
Smaker: Lett og ledig maltprofil. Igjen er det sitrus og noe eplekart i bakgrunnen samt et snev av noe pomelo i avslutningen. Fin lett bitter avslutning. Et meget drikkbart øl.

Ølportalen  7/10   Untappd 3,06

New Belgium Brewing
Fat Tire Ale
Blonde   5,2%   0,355l   kr 89,90

Farge: Klar, lys gyllen offwhite skum
Aroma: Sødmefull maltbase med tørkede, gule frukter og florale toner mot vanilje og markjordbær.
Smaker: Noe tynn, men fine, runde smaker som ligger mellom pilsner og belgisk blond. Lett fruktig og florale toner, med fin sødme

Ølportalen  6,5/10   Untappd 3,58

Duvel Moorgat
Duvel Magritte 2023
Golden Ale             8,5%   0,75l   kr 301,90

Farge: Uklar, lys gyllen med kraftig, hvitt skum
Aroma: Mye grønne toner og silosaft med hint av belgisk gjær i bakgrunnen
Smaker: Mye floral gjær, grønne toner og en nesten besk bitterhet. Definitivt belgisk gjær, silosaft, varm sitrus og grapefruktskall i avslutningen.

Ølportalen  7,5/10   Untappd 3,87

Brouwerij Huyghe
Delirium Blonde Barrel Age  
Strong Golden Ale 11,5%   0,75l   kr 359,70

Farge: Klar, gyllen med offwhite skum
Aroma: Varme toner av lys malt, floralt gjær, eikefat og bourbon
Smaker: Alkoholen varmer, men det er meget fin fatlagring som løfter ølet og eikefatet ligger som et stødig grunnmur under maltbasen og det belgiske gjærpreget. Lite trekk for en for parfymert ettersmak

Ølportalen  8,5/10   Untappd 4,068

Amager Bryghus
Burt Alvord
Rye Whiskey Barrel Aged Tripel   15,4%   0,75l   kr 301,20

Farge: Lett uklar ravfarget kropp, dyp gyllen med flyktig gråbrunt skum
Aroma: Her er det elegante toner fra fatlagringen og god sødme fra maltbasen
Smaker: Fyldig, med lett, varmende alkohol. Her kommer trippelen bedre frem, men det er fortsatt fatlagringen som dominerer, med et hint av fløtekaramell. Litt ubalansert, da alkoholen har en ørliten beskhet, men ellers en god fatlagret øl som kanskje vil tåle et år eller tre i kjelleren. Ligger litt kort i ettersmaken.

Ølportalen  9 /10   Untappd 4,05

Bådin
Coalesce Coupage 1
Blended Farmhouse Ale   10,3%   0,33l   kr 131,30

Farge: Uklar, gyllen med flyktig skum
Aroma: Varme toner av lyng, sitrus og oljemaling
Smaker: Det florale slipper litt her, men det ligger varm sitrus, kork og oljemaling over en lys maltbase. Noe fataktig i ettersmaken

Ølportalen  6,5/10   Untappd x,xx

Bådin
Coalesce Coupage 2
Blended Farmhouse Ale   8,3%   0,33l   kr 132,20

Farge: Tåkete, dyp gyllen med flyktig offwhite skum
Aroma: Florale toner mot kamille og håndsåpe med solvarme hagepeler i bakkant.
Smaker: Lett kremete munnfølelse, lette, fine toner mot saison og hint av fatlagring. Igjen er det mye av det florale som leker rundt en lett og lys maltbase

Ølportalen  7,5/10   Untappd x,xx

Lindheim
Impure Rouge
Sider   7%   0,75l   kr 260,30

Farge: Klar, mørk, bringebærrød med lyst, rosa skum
Aroma: Herlig, syrlig kirsebæraroma
Smaker: Her er det syrlig kirsebærsaft med middels karbonering og ettersmak av tanninene fra kirsebærstein.

Ølportalen  9,5/10   Untappd 4,13

Brutes
Alright Alright Alright
Sider   6,5%   0,25l   kr 82,80

Farge: Uklar, rødrosa med flyktig skum
Aroma: Lett syrlig av kirsebær, sitrus, plomme og eple, samt litt fjøs (på en god måte)
Smaker: Her er det mer syrlighet hvor sitrus kommer mer frem, støttet av eplekart og kvede, hvor de friske kirsebærene er langt bak.

Ølportalen  7,5/10   Untappd 3,21

Brutes
Blood of Jupiter
Sider 7%   0,25l   kr 85,30

Farge: Tåkete, dyp burgunderrød
Aroma: Lukter eplesaft og rødvin.
Smaker: Her er det en rar blanding av tynn eplesaft, kvede, mineralsk hvitvin og rødvin. Veldig lett tørr avslutning. Hadde forventet noe mer fylde og ettersmak – da den faller ganske fort.

Ølportalen  5,5/10   Untappd 3.29

Boon Brouwerij
Oude Geuze Boon à l’Anicienne – VAT 108bis Mono Blend
Lambic – Gueuze 8%   0,375l   kr 128,80

Farge: Uklar, gyllen med offehite skum
Aroma: Herlig aroma av sitrus og stenfrukt
Smaker: Klassiske lambic-smaker med en fantastisk syre gjennom hele smaksbildet

 Ølportalen  8/10   Untappd 3,92

Cantillon
Fou’Foune
Stil   5%   0,75l   kr 279,80

Farge: Uklar, gyllen med offwhite skum
Aroma: Fabelaktig aroma som gir en sursøt og floral odør av aprikos, sitrus og vanilje.
Smaker: Velbalansert surøl med herlig syrlig preg og enkle sødme liggende under. Igjen er det aprikosen og sitrus som ligger fremst, med lette toner av eikefat, fuktig kjeller og vanilje i bakkant.

Ølportalen  9/10   Untappd 4,32

Cantillon
Lambic BIO
Lambic – Gueuze   5,5%   0,375l   kr 129,90

Farge: Uklar, gyllen med offehite skum
Aroma: Herlig aroma av fuktig kjeller, vått treverk, sitrus og stenfrukt
Smaker: Litt mildere i smaken, men mye av det samme går igjen. En herlig lambic

Ølportalen  9,5/10   Untappd 4,23

Cantillon
Iris
Lambic    5%   0,75l   kr 249,90

Farge: Uklar, gulbrun med flyktig skum
Aroma: Varme toner av sitrus, druer og stenfrukt. Hint mot fuktig kjeller
Smaker: Kraftigere smaker her enn i Lambic BIO. Skarpere sitrus og stenfrukt (kart), litt beskhet fra drue og sitrusskall, samt eikefat. Fruktig kropp med litt tørr avslutning

Ølportalen  8,25/10   Untappd 4,26

Fraugruber Brewing
Orange Bliss
Fatlagret saison   6,2%   0,5l   kr 195,90

Farge: Klar, gyllen med offwhite skum
Aroma: Lys maltbase med elegante toner av appelsin, appelsinskall og appelsinmarmelade
Smaker: Litt skarpere appelsinsmak, enn i aromaen, men holder seg fint over maltbasen uten at det blir særlig ubalansert. Her er det innspill av karamellisert appelsin i tillegg over den lyse saisonbasen

Ølportalen  8/10   Untappd 3,96

Fraugruber Brewing
Peach Pilot
Fatlagret saison 6,2%   0,5l   kr 195,90

Farge: Klar, dyp gyllen med flyktig, offwhite skum
Aroma: Lett, varmende aroma fra stenfrukt og lyng
Smaker: God syrlighet her. Mye sitrus og syrlige stenfrukter. Pære, kvede, fersken og plomme leker gjennom den syrlige kroppen. Ender med et fint saltpreg. Meget god øl.

Ølportalen  9/10   Untappd 4,12

Eik & Tid
Rød Sol
Surøl   6,3%   0,75l   kr 148,70

Farge: Klar, lys ravfarget med hvitt skum
Aroma: Frisk og herlig aroma av sitrus og røde bær
Smaker: Aromaen gjenspeiles i smaken, men her er det mer rips og sitron som stikker frem. Fin syrlighet som holder seg godt og lenge

Ølportalen  9/10   Untappd 3,93

Ølsmia
Batikk
Fruktøl   6,6%   0,33l   kr 107,20

Farge: Uklar, gyllen med hvitt skum
Aroma: Fin aroma av lyst malt, stenfrukt, varm sitrus og hint av gresk yoghurt
Smaker: Mild og fin kjelesyrnet øl hvor det springer noe fersken eller aprikos opp og gir det en ekstra fruktig svung, før det syrlige igjen tar over. Litt beskhet i ettersmaken. Morsom liten sak

Ølportalen  8/10   Untappd 3,60

Sam Smith
Yorkshire Stingo
Strong Ale   8%   0,55l   kr 115,40

Farge: Klar, lys kastanjefarget med lyst beige skum
Aroma: Godt sødmepreg fra maltbasen og fatlagringen. Karamell, tørket frukt, melkesjokolade, vanilje, fuktig treverk og kastanjer
Smaker: Igjen er det den sødmefulle maltbasen som løftes opp av bourbonfatlagringen. Noe mykere toner i smaken, med hint av brent karamell i ettermsaken, men ellers gjentar aromaen seg i smakene

Ølportalen  8,75/10   Untappd 3,82

Ægir
Brageskål – Fatlagra Imperial Scotch Ale
Scotch Ale 14%   0,75l   kr 333,20

Farge: Klar, dyp rødbrun med fluktig beige skum
Aroma: Heftig fatpreg med bourbon, fuktig treverk, kaffe, mørk sjokolade og oljemaling
Smaker: Kremete og fyldig kropp hvor mørk sjokolade legger seg rundt tungen før bourbon og eikefatene løsner det opp g gir vanilje, karamell, søtlig kaffe og tørkede frukter. Noe alkoholsting i etterkant. Ellers velbalansert

Ølportalen  9/10   Untappd x,xx

Amager
Sally Skull
Scotch  Ale 12,5%   0,75l   kr 286,40

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum
Aroma: Søtlig, bourbonfatpreg med hint av mørk maltbase i bakkant
Smaker: Det er bourbon som er fremst i smakene, med mørk maltbase som gir noe sjokolade og mørk karamell, samt hint av tørket frukt. Kjennes litt skarp ut med alkoholsting

Ølportalen  7,5/10   Untappd 3,79

Jopen
Don’t tRye This @ Home
Rye Wine   12%   0,33l   kr 109,-

Farge: Klar, kastanjefarget
Aroma: Søtlig aroma fra det mørke maltet med rug, marsipan, sjokolade og karamell liggende under
Smaker: Søtlig og rund maltdrevet kropp. Noe hint mot bourbon med vanilje og karamell, men er en fin tvist på en barley wine

Ølportalen  8,75/10   Untappd 3,86

Ægir
Ragnarokk
6 Year Barrel Quad   18%   0,75l   kr 361,60

Farge: Klar, dyp mahognifarget
Aroma: Fatpreget dominerer med karamell, kaffe, mørk sjokolade og tørkede frukter liggende bak
Smaker: Veldig søt, men fløyelsmyk kropp. Alkoholen kommer sigende og kribler i munnen etter de første smakene, men det kommer ikke som en overraskelse med sine 18%.
Det er fyldig, fløyel og velbalanserte toner fra den mørke maltbasen og fatlagringen, selv om det blir veldig søtt

Ølportalen  9,5/10   Untappd x,xx

7 Fjell Bryggeri
Echoes
Four Barrel Quadrupel   10%   0,750l   kr 299,70

Farge: Uklar, kastanjefarget
Aroma: Mye fatpreg, men det svirrer mellom cognac, bourbon, rom og sherry, så karamell og lakrispulver i tillegg til vørter
Smaker: Lette, fine toner fra mørk malt og fatlagring. Elegante toner med karamell, kaffe, mørk sjokolade, tørkede frukter og fatlagring.

Ølportalen  8/10   Untappd x,xx

Vocation
American Brown Ale
American Brown Ale 12,2%   0,33l   kr 119,70

Farge: Klar, lys kastanjefarget
Aroma: Sødmefull, mørk maltbase.
Smaker: Noe mer syrlig i smaken, men den er maltdreven med bourbon i avslutningen

Ølportalen  7,5/10   Untappd 4,12

Amager
Double Black Mash 2022
Imperial Stout 12%   0,75l   kr 189,60

Farge: Klar, sort med rødlig skjær og beige skum
Aroma: Røstet malt og multer
Smaker: Fyldig og sødmefull. Mye mørk sjokolade, kaffe, mørk sirup, røde bær, tørket frukt og hint av lakris. Ligger lenge på tungen. Velbalansert.

Ølportalen  9/10   Untappd 4,08

Firestone Walker
Paraboloid
Imperial Stout  13%   0,335l   kr 226,90

Farge: Klar, sort med rødlig skjær
Aroma: Mye fatpreg, mørk malt med kaffe og mørk sjokolade
Smaker: Litt ubalanserte toner fra den mørke maltbasen og fatlagringen. Det er noe brent karamell og kald kaffe som gir noe beskt smak, med mulig noe for lang fatlagring. Heftig og interessante smaker, men ikke særlig balansert, så kanskje lagring et år eller to vil gjøre den godt

Ølportalen  8 /10   Untappd 4,26

Fraugruber Brewing
Phantom Lord
Imperial Stout   13,8%   0,5l   kr 251,90

Farge: Uklar, sort med rødlig skjær og beige skum
Aroma: Fruktig og lett floral sødme med smørkjeks og dessertkaffe som fremtredende
Smaker: Starter med god munnfølelse med sjokolade, kjeks, dessertkaffe, søte, mørke bær og vanilje og litt kokos. Oppleves litt tynn, men man får fort en fin fylde så fort den blir temperert. Mot slutten blir det liggende en god maltbase og fat på tungen lenge, selv om den falt litt fort midt i slurken.

Ølportalen  8/10   Untappd 4,21

The Bruery
Chocolate Rain
Imperial Stout 19,5%   0,75l   kr 589,70

Farge: Klar, dyp rødbrun
Aroma: Mye fatpreg med et lett syrlig etterspill
Smaker: Velbalansert og fin fylde. Fatlagringen preger, men gir rom for den mørke maltbasen. Et lett preg av sjokolade og vanilje finner jeg også. Fortsatt et snev av syrlighet i bakkant, men det er elegant balansert med den søtlige maltbasen og det tunge fatpreget.

Ølportalen  8,5/10   Untappd 4,50

Amager Bryghus
The Mormon Kid
Stil   15%   0,75l   kr 297,90

Farge: Klar, sort med rødlig skjær
Aroma: Lett fruktig av det mørke maltet og fatlagringen
Smaker: Den mørke maltbasen gir mye mørk sjokolade før bourbonfatene tar over. Greit balansert, men det er litt syrlig bourbonpreg gjennom den søtlige maltbasen som drar noe ned.

Ølportalen  8/10   Untappd 4,15

Amager Bryghus
Rose Cimarron
Stil   15,6%   0,75l   kr 300,70

Farge: Klar, dyp rødbrun
Aroma: Søtlig maltbase med hint av bourbon, røyk og lakris
Smaker: Velbalanserte toner mellom den mørke maltbasen og fatlagringen. Gode kaffetoner, myke sjokoladetoner, tørkede frukter og kjærlig vaniljekarameller.
Hint av lakris og røyk.

Ølportalen  9/10   Untappd 3,99

Amager Bryghus
Apache Kid
Stil   14%   0,75l   kr 293,30

Farge: Klar, sort med rødlig skjær
Aroma: Sødmefull aroma fra mørk malt og bourbon
Smaker: Noe søt maltbase med sjokolade, marsipan, dessertkaffe og kokt pære før bourbonfatene gjør sitt inntog. Fint balansert og gode smaker, selv om den er i overkant søt.

Ølportalen  9/10   Untappd 4,26

Rivington Brewing Co
Army of Darkness
Stil   10%   0,5l   kr 132,20

Farge: Uklar, sort med rødlig skjær og beige skum
Aroma: Røstet malt, mørk sjokolade, vanilje og kjeks med et hint av røyk.
Smaker: En god dose røykpreg i smaken. Røstet maltbase som gir mørkrøstet kaffe, mørk sjokolade og mørk sirup. En mer klassisk stout. Kjenner lite til vanilje og kakao-tilsetningene.

Ølportalen  7,5/10   Untappd 4,02

Nøisom
Corvus 3.0
Saison Stout   14%   0,33l   kr 109,90

Farge: Klar, dyp rødbrun med flyktig skum
Aroma: Røstet malt med noe florale toner og hint av røyk
Smaker: Lett syrlighet gjennom den søte maltbase. Noe røykpreg. Lett og enkelt fatpreg. Trenger noen år på baken før den når helt opp.

Ølportalen  7,5/10   Untappd 3,79 (alle Corvus-versjonene)

Jopen
Zwarte Ziel
Porter   10%   0,33l   kr 113,30

Farge: Klar, dyp rødbrun med beige skum
Aroma: Syrlig røykaroma som preger den røstede maltbasen
Smaker: Mindre syrlighet fra røyken, men funker ikke helt med den ganske søte maltbasen. Kan minne om en lett stjørdalsøl.

Ølportalen  6/10   Untappd 4,02

Vocation Brewery
Vanilla Smoked Imperial Stout
Stil   11,1%   0,33l   kr 114,70

Farge: Klar, sort med rødlig skjør og beige skum
Aroma: Fint røykpreg over røstet maltbase
Smaker: Fin sødme og god balanse mellom fatlagring, maltbase og det ørlille røykpreget. Ørlite grann for søtt når den får stå litt, men godt balansert og fine smaker

Ølportalen  8,25/10   Untappd 4,09

Mjøderiet
Freya
Mjød  10,5%   0,75l   kr 299,30

Farge: Klar, gyllen
Aroma: God honningaroma med mye florale toner og pasjonsfrukt
Smaker: Mer pasjonsfrukt i smaken hvor honningen ligger mer i bakgrunnen.
Ellers fin og frisk syrlighet, samt en tørr ettersmak.

Ølportalen  8,25/10   Untappd x,xx

Marlobobo
Lil’ Plum P 2022
Mjød   12,5%   0,375l   kr 379,30

Farge: Uklar, lys gyllen
Aroma: Honning, plomme, kvede og hint av sølvløk. Noe syrlig
Smaker: Her kommer sødmen, ja. Kraftig sødme, mye plomme. Nesten som flytende chutney. Vil nok passe meget godt til kraftige oster. Litt for søt for seg selv

Ølportalen  7,25/10   Untappd x,xx

Marlobobo
Very Disco 2022
Mjød   13%   0,375l   kr 379,40

Farge: Uklar, lys gyllen
Aroma: Lett syrlighet og florale toner mot syriner
Smaker: Ørlite for kraftig sødme, men fine florale toner og honningen ligger svalt i bakgrunnen. Ikke så kraftig sødme som Lil’ Plum P, men ørlite for mye.

Ølportalen  7/10   Untappd x,xx

Marlobobo
Norwalien Happiness 2022
Stil   13%   0,375l   kr 379,30

Farge: Klar, burgunderfarget
Aroma: Fint og syrlig bærpreg. Godt balansert med det florale honningbasen
Smaker: Nydelig balansert mellom den søte honningbasen og de syrlige bærene

Ølportalen  10/10   Untappd 4,57

Marlobobo
I asked for barley wine and all I got was hockeypulver
Mjød   14%   0,375l   kr 349,40

Farge: Lett uklar, blek rødrosa
Aroma: Floral honning og syrlige bringebær
Smaker: Litt for søt, men fine toner fra bringebær og pære over den florale honningbasen. Det ørlille hintet av lakrispulver i bakkant, er mer lekende med sansene enn noe fremtredende i smak eller aroma. Trekk for at det blir litt ubalansert med kraftig sødme.

Ølportalen  8 /10   Untappd 4,39

De hadde i mange år sett seg lei på at ungdommen satt dagsorden for hva som skal regnes som godt øl.  De var så inderlig lei av Untappd-diktaturet.  De var møkklei av generiske NEIPA’er med laktose, lei av oversøte Pastry Stout, lei av Kettle Sours med ananas og det som fruktigere er. 

De ville drikke skikkelig øl, og de ville drikke det i fred.  De ville drikke samme ølet to ganger, ja kanskje til og med tre og fire ganger, uten at bartenderen bemerket «Du har smakt det ølet før».

De ville drikke klassiske gode øl uten fjas, øltyper som har vært brygget og drukket i århundrer fordi de er gode øl, ikke hvite hvaler og fikse påfunn fra  ølbryggere med tatoveringer og et følsomt forhold til skjeggvekst.

De ville nyte de glemte ølstilene, de undertrykte ølstilene, de som aldri ratet skyhøyt på Untappd, men ble drukket med glede på bortgjemte puber i grisgrendte strøk over hele verden.

Så derfor ble Gretne Gamle Gubbers Internasjonale Øldag innstiftet og feiret for første gang 18. februar 2023.

Feiringen pågikk over hele landet, og gretne, gamle gubber i alle aldre, av alle kjønn og legninger, hygget seg i passe grettent lag med deilig ESB, Bitter, nordtysk Pilsner, Altbier, Bock, Brown Ale og så videre.

(Til vår store glede så vi i 2023 at disse klassiske ølstilene vi alle elsker fikk et oppsving.  Flere og flere bryggerier kom med velbryggede lagere, bitter, ESB, og brown ales.  Flere og flere av disse ølene dukket opp på taplistene på gode ølbarer over hele landet.  Til og med unge og blide mennesker drakk dem med velbehag).

Det er opplest og vedtatt at dagen alltid skal feires første lørdag etter Valentines Day.  I år faller GGGs øldag på lørdag 17. februar.

 I Bergen kan du møte likesinnede på Apollon Platebar. 

I Stavanger er det På Kornet som er vertskap.

I Sandnes kan du stikke innom Melkebaren.

I Trondheim skjer det på Den Gode Nabo.

I Oslo ble ordlyden for sterk for visse aktører, så en pubvandring for klassiske ølstiler er opprettet der.

Følg med på de respektive barene for ølutvalg og åpningstider.

For oss som er så heldige å bo i Bergen har bryggerimesteren på 7 Fjell Bryggeri, Gahr Smith-Gahrsen (eller Gretne Gahr, som han liker å bli kalt), klar en liten godbit på cask. 

«Den gretnest tenkelige Ipa-en må antakelig være den som på 1800-tallet ble sendt på eikefat med båt til India. Vi har et 40-liters eikefat vi har fylt med en spesialbrygget IPA. Etter tapping ble ølet lempet i en av bilene våre (ideelt sett bilen som går under navnet «Skuten») for å bli ristet godt på tur i tre-fire uker. (Vi kan dessverre ikke sende den til India, men sender den innom en indisk restaurant i løpet av lagringen.)»


Denne teksten ble først publisert på Bergen Beer Blog.

La oss ta det med en gang, denne saken kunne vært kalt «Den gamle mannen og havet (av influenserne)».
Det var livlig og til tider trangt rundt bordene på Taket på Steen & Strøm i Oslo denne torsdagskvelden.
DJ, lysshow, duskedamer, verter kledd i helhvitt, masse damer som hadde øvelseskysset på strykejern før de kom, menn som så ut som de bruker roll-on i ansiktet, men blide, vakre og vprkåte var de nesten alle sammen.

Masser av ølflasker, en liten tapasbuffet og underholdningen bestod av nevte DJ, samt tre jeg formoder kaller seg artister som deltok i blåseinstrument-karaoke til to diskorefreng med lignende blåseinstrument som platespinneren satte på.
Stemningen var høylytt og god, uansett hva en eldrende ølskribent skulle mene om målgruppen for ølet.

For anledningen var relansering av Coors i Norge. Eller Coors light lager beer som den egentlig heter. Med sine 4,3% er det et lyst, lettdrikkelig og friskt lagerøl, uten at det røsker i hverken malt- eller humleprofilen, men ei heller finner man noen bryggefeil.

Coors er et ganske typisk industriell, amerikansk lagerøl, hvor Miller er mer sødmefull og Budweiser er tynnere i smaken. Ølet selger seg inn med at det er like friskt og rent som snøtoppene på Rocky Mountains, noe det ikke er vanskelig å være enig i. Leskende og lett, er dette øl for den som ikke er altfor glad i humle-, gjær eller maltdominans på ølet, men vil ha rene, enkle toner fra disse elementene.

Dette er hva jeg kaller et ‘konferanse-øl’. Et øl som de aller fleste vil kunne drikke. Eneste som virkelig setter seg på bakbeina med øl som dette, er allergikere og øletusiaster med behov for å fortelle folk – som ikke er interesserte- om sin øl kunnskap og tørst etter noe med mer smak i.

Coors-flaskene har en dog en ganske kul ting ved seg; fjellene på etikettene endrer farge fra hvite til lyseblå når ølet er «kaldt nok». Det skal altså ikke mer til for å imponere denne ølbloggeren.

Festen fortsatte ut i nattetimene for de unge og hippe, mens den gamle mannen tok sin siste slurk og vandret ut i slapsføret i hovedstaden. «Det er uansett bedre med øl, enn snø» mumlet han mens tankene gikk tilbake til Rocky Mountains mer joviale snøkaos.

Om bryggeriet

The Coors Brewery ble grunnlagt av den tyske immigranten Adolph Coors i 1873 (150 års jubileum i fjor) i Golden, Colorado. Adolph Coors etablerte sammen med partner Jacob Schueler bryggeriet i det som den gang var en liten by nær foten av Rocky Mountains.
I 2005 fusjonerte Coors med Molson for å danne Molson Coors Brewing Company, og ble et av verdens største bryggeriselskaper.
Ved siden av flaggskipsmerkene sine har Molson Coors våget seg inn i håndverksølscenen, anskaffet mindre bryggerier og «utviklet nye produkter for å imøtekomme forbrukernes smak», som de så fint kaller det selv.
Bryggeriet lager over 5 millioner liter øl hver dag, på seks forksjellige anlegg rundt om i USA.
De mest populære ølene er Coors Banquet, Coors light, Miller Genuine Draft, Miller light og Blue Moon

Det såkalte Frigastutvalget foreslår i sin nettopp publiserte rapport å fjerne inntil 50% av reduksjonen på ølavgiften som mindre danske bryggerier får. Hvis det skjer, vil et mellomstort mikrobryggeri tape flere hundre tusen kroner i året.

«Dersom rabatten på ølavgiften faller, kan det meget vel bety døden for mange av mikrobryggeriene som i dag skaper vekst i en lang rekke lokalsamfunn og gleder danske ølelskere. Derfor appellerer jeg til dere om å vurdere konsekvensene nøye dersom kniven flyttes mot rabattordningen», sier direktør i den danske Bryggeriforeningen, Nick Hækkerup i en artikkel fra Bryggeriforeningen gjengitt av Danske Ølentusiaster.

Forslaget kommer akkurat nå som antallet bryggerier i Danmark har falt for første gang i dette årtusenet. Samtidig viser en undersøkelse blant den danske Bryggeriforeningens medlemmer at frykten for å måtte avvikle bedriften er stor.

«Spesielt de små bryggeriene er allerede økonomisk i ubalanse som følge av høye priser på råvarer, emballasje og energi. Så å frata dem skatterabatten blir nok et dytt over kanten», sier Nick Hækkerup.

Mindre danske bryggerier som brygger inntil 3.700 hektoliter per år får i dag 50 % rabatt på ølavgiften, som typisk er 1,50 DKK pr. liter øl. Etter dette synker rabatten jo større bryggeriet er.

«Mange av de danske mikrobryggeriene spiller en ekstremt viktig rolle i mange mindre lokalsamfunn. De skaper lokale arbeidsplasser. De støtter lokale leverandører. Og de tiltrekker seg turister og andre besøkende, og styrker dermed andre virksomheter i deres område», sier Ernst Kristensen, direktør i Bryggeriet Skands og representant for de små og mellomstore bryggeriene i Bryggeriforeningen.

Bryggeriet hans kommer til å tape 300-350.000 DKK dersom det må betale full ølavgift.

«Dette vil bety at fortsatt drift av bryggeriet i sin nåværende form vil bli truet. Dersom dette hadde blitt innført i 2023, ville det fått som konsekvens at bryggeriet ville gått ut med et underskudd på ca. 200.000 kroner, sier Ernst Kristensen.

Rabattordningen finnes i en rekke EU-land. Den ble innført for å øke konkurranseevnen til mikrobryggerier mot større bryggerier med lavere produksjons- og distribusjonskostnader.

Dette er et debattinnlegg. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Om det er noe validert resultat fra forskningen de derimot har søkt, har de feilet miserabelt. De har i beste fall siktet på foten og skudd seg selv i ansiktet.

La oss bare la professor på Høgskolen i Innlandet, Christer Thrane, som har gjort studien sammen med kollegaene Ståle Størdal, Gudbrand Lien og Mehmet Mehmetoglu, oppsummere forskningen: «Øl fra noen land kan det være verd å betale ekstra for. Men det er mer et unntak enn en regel» fortalte han til Forskning.no, som publiserte forskningsresultatene først. Med andre ord, Er dyrere øl bedre enn billigere øl? Svaret er mæh, njæh, kanskje, noen ganger, hvis forholdene ligger til rette, det spørs på hvert enkelt øl osv osv. 

For øvrig er forskning.no drevet av Foreningen for drift av Forskning.no. Innovativt som navnet antyder, er det en forening som står bak nettsiden og blant de 79 medlemmene er nettopp Høgskolen i Innlandet en av disse.
I tillegg står det «De (artiklene .red) er slett ikke nøytrale og nesten aldri kritiske». At forskerne har gått ukritisk til verks, har vi med noe innsikt vel forstått for lengst.

Èn eneste kilde

KAN være, der altså. Det kan være verdt å betale ekstra for noen øl fra visse land. Mer unntaket enn regelen. For de av oss som har kjøpt øl mer enn fire ganger på Vinmonopolet har vel fått med oss såpass og kunne kommet til samme konklusjon. Uten å bruke enorme midler på en halvhjertet rapport om et lite utvalg faktorer som gir et uklart svar.

Om man skulle vært kritisk til forskningen man driver med, er det endel faktorer som spiller inn, som ser ut til å ha gått forskerne hus forbi.
Alkoholprosenten gir store utslag på pris pga avgiftene og hvordan ølet er bedømt, er to faktorer de tilsynelatende har tatt stilling til, men ikke helt.

Ting som ikke er vektet er produksjonskostnader, importørenes påslag, forskjell på industribryggeri og håndverksbryggeri, noen øl er justert ned i pris pga sviktende salg eller for å få det inn på basisutvalget, tilgjengelighet, ølstiler, batchforskjeller, personlig smak osv osv. Det er enormt med variabler. De har lagt merke til at det er forskjell på noen land, men ikke akkurat brydd seg om hvorfor de variablene er slik.

I rapporten står det «vi finner at alkoholinnhold har en sterk, positiv og betydelig effekt på utsalgsprisen på øl. Derimot ser effekten av ekspertkvalitetsvurdering på ølprisen ut til å være av liten til moderat betydning». Mens ‘ekspertkvalitetsvurdering’ har enorm betydning for at forskningsrapporten konkluderer med «eh, kanskje, hvis om atte».

Forskningen støtter seg ene og alene på aperitif.no sin ‘polliste’. Aperitif skriver selv at «Våre smakere har smakt seg gjennom det aller aller meste, vurdert pris i forhold til kvalitet etc etc». Så de har ikke smakt seg gjennom alt, kun det ‘aller, aller meste’ – som en flittig untappd-bruker vil si om eget konsum -av alle de 9000 ølene høgskolekollegaene har basert sin forskning på.

Den viktigste detaljen er at Aperitif sine smakere har allerede bedømt ølet ut ifra pris i forhold til kvalitet. De har ikke bare bedømt ølet etter egen mening om utseende, aroma og smak, stilriktighet og kavlitet som helhet, men også i forhold til kvaliteten opp mot prisen. Betyr det at et godt billig øl er rangert bedre (fått høyere score) enn et godt dyrt øl? Lav pris i forhold til høy kvalitet er bedre, enn høy pris i forhold til høy kvalitet? Hvor mye trekkes et dårlig dyrt øl, i motsetning til et moderat godt øl som er billig?

Tilsynelatende bruker Aperitif Parker-skalaen for bedømming av ølet.
Skalaen er laget for å bedømme vin, hvor den starter på 50 (!) og når sin topp på 100. Toppscore på Parker-skalaen er like vanskelig som toppscore på Untappd, om ikke enda vanskeligere.
Siden vin er så mangt for så mange, og hver ‘smaker’ skriver for et gitt publikum, så har veldig mange justert Parker- skalaen sin etter egen ønske.
Kapital, Vinify og Finansavisen har en egen Parker-skala, som er annerledes enn Klikk.no, Vinforum eller VG sin. Vinpuls har ennå en tolkning. Og de vinjournalistene som også har skrevet om øl, har sjelden tatt seg tid til å forklare hvilken skala de bruker for øl og hvordan de har opparbeidet kunnskapen til å skille maltet fra druen, for å si det slik. En og annen har gjort forsøk på å forklare, men det er heller unntaket enn regelen…
Spør hvordan de bedømmer vin, så kommer det en tsunami av forklaringer.
Det er en viss skepsis til Parker-skalaen, spesielt ved bedømming av øl, inkludert når jeg selv bruker den.

Det man ikke får ut av Parker-skalaen, er hvor enstemmige de forskjellige smakerne er på ett og samme forum. Aperitif har minst fire forskjellige smakere som har bedømt disse ølene, så da er spørsmålet om de er enige og ville scoret samtlige øl likt, eller er det personlig preferanser og derfor er variablene i poengsettingen forskjellig?

Kun sport og lek
Jeg finner ikke noe om hvilken skala eller hvordan de bruker skalaen sin på Aperitif og om den er annerledes bygget opp for øl, enn for vin.
Så da har forskerne tatt (dette er meget forenklet) disse billige og dyre ølene i hver sin gruppe og sammenlignet poengene fra ett sted som allerede har vurdert pris opp mot kvalitet, og slått fast at det dyre ølet som er scoret like godt som sin billige motpart, KAN være vært å bruke ekstra penger på, selv om det virker kontraintuitivt, men det er altså heller unntaket enn regelen, må vite.

«Forskning er både risikosport og utholdenhetsidrett, men vi må legge til at vi ikke har smakt på alle disse 9.000 ølene» fortsetter professor Thrane og understreker at risikoen er høy og dette egentlig bare er lek og moro, som sport og idrett skal være, ikke noe seriøs og kritisk forskning med alvorlighetsgrad av betydning.

Forskningen har egentlig bare slått fast at prisen på ølet KAN være en indikasjon på hva smakeren fra Aperitif har av syn på kvalitet.

Forskerne har funnet ut at kvalitet ikke alltid gjenspeiler prisen man betaler.

En følelse Høyskolen i Innlandet må kjenne på for forskningen de har betalt for. 

Som konklusjon vil jeg informere om at mitt forskningsteam har hatt samlet inn kildeinformasjon på hjemmekontoret og slår fast at dårlig forskning, lik dårlig journalistikk, kan smake like godt som dårlig øl. Uansett hva prisen måtte være

Forskere har fulgt 600 ungdommer i Sverige over flere år, og funnet at de som ikke drikker alkohol, generelt viser mindre problematferd og har et tettere forhold til foreldrene sine. Sammenlignet med de som drikker, har de ikke-drikkende ungdommene større selvkontroll og en mer negativ holdning til alkohol og andre rusmidler.

– Vi så at de som ikke drikker har færre sosiale kontakter enn de som drikker, sier Kristina Berglund, som har utført studien sammen med psykologkollegaene Karin Boson, Göteborgs universitet og Høgskolen i Innlandet, og Sabina Vlasman, Stockholms universitet.

Selv om ikke-drikkere kan ha færre sosiale kontakter enn de som drikker, er det verdt å merke seg at de likevel viser større åpenhet og tillit til sine foreldre. Denne trenden antyder en endring i oppfatningen av alkohol blant unge, der det ikke lenger er like viktig som før å konsumere alkohol for å markere voksenlivet.

For å opprettholde denne positive utviklingen i redusert alkoholforbruk blant ungdom, kan samfunnet investere i flere alternativer til alkoholrelaterte aktiviteter for ungdom. Dette kan inkludere å tilby et bredt spekter av rusfrie arenaer og arrangementer som fremmer sunne og trygge sosiale interaksjoner blant ungdom. Ved å fortsette å støtte og oppmuntre til sunne valg blant ungdom, kan samfunnet bidra til å forme en generasjon med bedre helse og trivsel.

Tidligere studier har vist at holdningen blant unge til alkohol som en markør for å ‘gå over i de voksnes verden’ er i endring. Verken blant de som drikker eller blant de som avstår fra alkoholkonsum har alkohol noe viktig symbol for vise at man har blitt voksen.

– Dersom samfunnet ønsker å støtte trenden med å redusere alkoholforbruket, kan det være viktig å støtte foreldrene i hvordan de håndterer rusproblemer med sine unge, samt å tilby flere rusfrie sosiale arenaer, sier Kristina Berglund.

Vi har forsøkt å få hodet rundt dette EU-forslaget om returordning med flaskevasking.
Det har vært hylekor og besinnede tanker rundt dette, men hva er det som egentlig skjer?

Det er ikke enkelt å skjønne om det er forslag som kommer, som blir implementert snart eller om det kan være løsninger hvor norske bedrifter ikke vil få unntak med vårt allerede eksisterende systemer.

EU jobber aktivt med utviklingen av et nytt regelverk som tar sikte på å redusere mengden av emballasjeavfall. Et sentralt element i dette forslaget er å pålegge bryggerier krav om å implementere ombruksløsninger.

Forslaget inkluderer mål som

• Å ha minst 10 prosent ombruk av emballasje innen 2030.
• Økende mål om å oppnå 25 eller 40 prosent ombruk innen 2040.

Disse ambisiøse målene er utformet for å bidra til en positiv miljøpåvirkning, spesielt i land hvor flasker og bokser ofte ender opp som søppel. Ved å introdusere ombruksløsninger, kan man redusere behovet for engangsemballasje og dermed begrense det totale avfallet.

Denne strategien har potensial til å føre til betydelige reduksjoner i emballasjeavfall og bidra til å fremme en mer bærekraftig tilnærming til forbruk og produksjon innen EU. Ved å oppmuntre til ombruk av emballasje, kan man skape en mer sirkulær økonomi som reduserer belastningen på miljøet og ressursene våre.

Men hvordan påvirker dette norske bedrifter?
Marius Aass ved Aass Bryggerier sa til E24 «Dette er en miljøomstilling som egentlig ikke er en miljøomstilling» og fortsatte «Når man har en panteordning som fungerer så sinnssykt bra som den gjør i Norge, så er jo dette helt meningsløst.

Bryggeri- og drikkevareforeningen sammen med panteselskapet Intinitum forklarte at de senere årene har det blitt «opparbeidet god dokumentasjon som viser at det er bedre for klima og miljø at vi resirkulerer og gjenbruker drikkeflasker og -bokser» i sitt felles høringssvar til EU-ordningen.

Nyere forskning fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) viser at et slikt tiltak vil være et kraftig tilbakeslag for den norske modellen,

Den åpenbare fordelen med et ombrukssystem er at du kan bruke de samme flaskene flere ganger. Det betyr at miljøbelastningen ved å produsere flaskene blir fordelt på alle gangene flasken blir brukt. Jo flere ganger en flaske blir brukt, jo lavere er miljøbelastningen per gang den brukes» sier Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS til forskning.no.
Hun fortsetter «Med resirkuleringssystemet har du miljøbelastningen ved å produsere hver flaske. Men jo høyere andel resirkulert materiale du har i flasken, jo lavere blir miljøbelastningen per flaske».

En av de største ulempene med gjenbrukssystemet er den nødvendige transporten av flaskene til vask og sortering på bryggeriene. Denne transporten krever betydelige ressurser og forårsaker en betydelig mengde unødvendig frakt av luft.

På den annen side har resirkuleringssystemet sin egen ulempe ved at det krever produksjon av en ny flaske for hver gang. Imidlertid gir fordelen med dette systemet muligheten til å presse sammen flaskene i panteautomater, noe som gjør transporten mer effektiv.

En studie viste at dagens resirkuleringssystem hadde en betydelig lavere klimapåvirkning sammenlignet med et tenkt ombrukssystem. Denne reduksjonen varierte fra 28 til 51 prosent avhengig av hvilken modell som ble anvendt.

Det må også bemerkes at belastningen fra transport var over sju ganger høyere i et ombrukssystem sammenlignet med resirkuleringssystemet.

Videre hadde resirkuleringssystemet også den laveste miljøpåvirkningen når det gjelder energiforbruk og forsuring på land. Dette understreker betydningen av å vurdere både miljømessige og logistiske faktorer når man utformer systemer for bærekraftig emballasje og gjenvinning.

La det være helt klinkende klart…
«Vi har utviklet verdens trolig beste pantesystem, så dette vil være katastrofe for Norge», sier Lene Westgaard-Halle, næringspolitisk talsperson i Høyre, i en av sakene til E24.
Ellers er det noen få enkeltpolitikere som har sagt sine personlige meninger i sosiale medier, men det er ennå ingen partier som har stått opp og imot forslaget man jobber med i Brussel.

E24 hadde en sak hvor Klima- og miljødepartement ikke akkurat får noen til å forstå hvor situasjonen egentlig står. Departementet sitt tilsvar på om dette vil implementeres i norske lover, selv med vårt pantesystem, lød svaret «Det må foreligge tredjepartsverifiserte analyser som viser noe annet enn EUs konsekvensanalyse for at vi skal fremme norske posisjoner på området». Javel. Nettopp. Men da, så….
Dette er uforståelig politisk svada for de aller fleste og beroliger ikke en eneste ansatt eller eier i norske bedrifter.

Etter forsøk på å nå politikere med våre spørsmål, er det liten vilje til å stille opp eller mangel på noe mer vettuge svar. Da var det bare å henvende seg til Erlend Vagnild Fuglum fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen, som alltid er behjelpelig når Ølportalen tar kontakt.

Her er hva direktøren for BROD broderlig bedlte med oss:

Hvordan jobbes det nå med norske interesser inn mot disse forslagene fra EU?

Det er fortsatt et åpent spørsmål hva som blir EU-systemet sin endelige konklusjon. I snart halvannet år nå har vi jobbet for å påvirke nettopp der slaget står, i de ulike EU-institusjonene som har noe å si i saken. Som ikke-EU-medlem har Norge ingen egne parlamentsmedlemmer, kommisjonærer eller medlemmer i EUs ministerråd.
Derfor har det i grunnen heller ikke så mye å si hva den norske regjeringen mener om saken, og av samme grunn har vi brukt energien på samarbeid med våre nordiske naboer (i og med at de nordiske pantesystemene ligner så pass mye og i grunn vil rammes på mer eller mindre samme måte), og på å sørge for at de europeiske paraplyorganisasjonene våre (Brewers of Europe og UNESDA) jobber for å ivaretar de nordiske pantesystemene.

Så langt har vi i all beskjedenhet lyktes ganske godt med den strategien, blant annet fikk vi til slutt bred støtte i EU-parlamentet. Men alt er fortsatt på bordet, og ingenting er avgjort.

Finnes det åpning for at Norge (m.fl) kan få særbehandling fordi pantesystem, retursystem og gjenvinning allerede er på et så høyt nivå?

Foreløpig er enda ingen dører stengt. Det er en veldig reell mulighet for at det ikke åpnes for slike unntak. Men det er også fortsatt mulig at det går vår vei.

Da EU-parlamentet vedtok sitt syn på saken, støttet til slutt alle partigruppene ulike former for unntaksordninger – fortsatt med basis i høye miljøkrav. Et stort flertall samlet seg også om flere unntaktmuligheter, blant annet dersom man med en livsløpsanalyse (LCA) kan dokumentere at man har system som er bedre for miljøet enn vaskeflasker, eller om man kan dokumentere høy innsamlings- og resirkuleringsgrad. Men – parlamentet bestemmer ikke alene. De må klare å bli enige med EU-kommisjonen og EUs ministerråd, og ingen av dem gikk opprinnelig inn for å gi unntak. De tre organene forhandler nå, as we speak, om hele pakken med tiltak. Her skal det snekres kompromisser. Og enn så lenge er det derfor åpent hvordan det ender.

Er det vilje eller motvilje hos norske politikere til å kjempe for våre interesser allerede i Brussel, før det kommer på bordet her hjemme?
Og er det vilje til å kjempe for eller mulighet for å stoppe en innføring av disse lovene?

Vi ser ikke noen direkte motvilje, men regjeringen har vært ærlige og sagt at dette ikke har vært en prioritert sak for dem. Vi vet at noen folkevalgte på Stortinget har tatt opp spørsmålet med kolleger i EU-parlamentet. Ideelt sett skulle vi helst sett at alle de nordiske miljøministrene gjorde en felles front for å forsvare de nordiske pantesystemene, men det har de ikke gjort. Jeg må være ærlig å si at vi er skuffet over at den norske regjeringen ikke har stått opp for pantesystemet.

Er det forståelse for hvilken ødeleggende kraft dette kan ha på norske bedrifter og hvis så, er det åpent for å subsidiere maskiner ol. for å gjennomføre disse stegene bakover for norske produsenter?

I Brussel, der slaget står, har det etter hvert gått opp for en del parlamentarikere at man her risikerer å kaste barnet ut med badevannet. Men her på hjemmebane er det nok fortsatt mange som ikke har forstått hvilken gedigen omlegging gjeninnføring av vaskeflasker vil være.

Vagnild Fuglum oppsummerer saken i en kortversjon (ja, vi ventet med kortversjonen til slutt .joun):

• Vi gikk over fra vaskeflasker (ombruksemballasje, det som i EU-verdenen kalles «reuse packaging») til resirkulering for ca 15 år siden.

• Vi samler inn om lag 97 % av all drikkevareemballasje i Norge. Alt som pantes blir resirkulert. Etter byggingen av et resirkanlegg for plastflasker i Lørenskog så resirkulerer vi også flaskene våre selv her i Norge (før ble plasten sendt til utlandet). Vi er det nærmeste man kommer en «faktisk lukket sirkulærsirkel».

• I store deler av Europa er imidlertid emballasjeavfall et problem som ikke håndteres like godt. EU-kommisjonen foreslår derfor store endringer i reglene for emballasje og emballasjeavfall.

• For mange europeiske land vil det være et langt skritt i riktig retning, men for Norge som allerede har verdens beste pantesystem på plass kan det ironisk nok bli satt tilbake i tid.

• Ett av tiltakene innebærer nemlig som du har skjønt/lest at vi må gjeninnføre den gamle ordningen med vaskeflasker, der vi kjører brukte flasker i kasser til og fra vask og produksjon.

• Det vil føre til betydelig økt transport, mer bruk av vann og kjemikalier og i sum en betydelig negativ miljøeffekt sammenlignet med dagens moderne pantesystem.  

• Vi har vært opptatt av at EUs ambisjoner ikke må svekkes (Europa og verden trenger bedre politikk på området!), men land med velfungerende pantesystemer må kunne få unntak så de slipper å gjeninnføre vaskeflasker.

Viktig å skjønne angående forskjellen på dagens system som resirkulerer, og den gamle måten å gjøre det på med å kjøre rundt på tomflasker til og fra sortering, vask og produksjon:

• I dag komprimeres plastflasker og bokser allerede i panteautomaten. Emballasjen tar da 14% av volumet som vaskeflaskene gjorde.

• Resirkulerte flasker for brus er også betydelig lettere fordi de er tynnere og bruker mindre plast enn vaskeflasker som må være mer robuste.

• Vaskeflasker krever komplisert logistikk og mye mer transport til og fra produsent, sorterings- og vaskeanlegg og butikker. 

• I tillegg krever vaskeflasker veldig mye mer bruk av vann og kjemikalier (pga vaskingen, naturlig nok) med påslipp til kommunale avløpsanlegg.

• Gjeninnføring av ombruksflasker, selv om det bare er delvis, vil kreve ombygging og nytt utstyr i nesten alle bryggerier, hos alle brus- og flaskevannsprodusenter og i alle butikker. Man må blant annet ha nye tappekolonner, mer lagerplass, installere vaskemaskiner og bygge sorteringsanlegg, installere nye panteautomater og utvide til større bakrom.

• En fersk livsløpsanalyse/LCA (den grundigste jeg har lest på feltet) dokumenterer at dagens system i en norsk kontekst er langt bedre enn ombrukssystem/vaskeflasker. Den viser at en omlegging vil medføre

  • Sju ganger så mye lastebiltransport med vaskeflasker som med dagens system

  • Klimagassutslippene opptil dobles sammenlignet med i dag

Konklusjon?
Det vi kan slå fast, er at det jobbes iherdig i EU for å finne løsninger for miljøproblemene med flasker og bokser.
At de ikke ser til Norge, med vårt pantesystem og suksessen det er på så mange plan, hvor produsent og forbruker betaler og gjenbetales for egne flasker og bokser slik at de også kan gjenvinnes og spare miljøet på en bedre måte, er uforståelig.

Ideen og tanken bak idologien til EU sin ordning er god, men det finnes altså løsninger som er bedre enn de mulighetene de jobber med.
Og håpet er at fornuften seirer, hvor et bedre gjennvinningssystem av plast og aluminium vinner over et resirkuleringssystem av glass.

Så får vi se om fornuften seirer for norske bedrifter, samt lokal og verdensomfattende miljø.

Øl og fotball hører sammen. Kanskje ikke like naturlig som salt og pepper, men mer som pommes frites og ketchup. Det passer for de fleste, men ikke for alle. Det det ikke er noen tvil om er at øl og fotball knuser langrenn og vodka 107 av 100 ganger, uansett hvor mange bortforklaringer «knikkersadelen» kommer med om «stemningen» i Holmenkollen. Og er en egentlig en by om en ikke har både et lag i øverste divisjon og et anstendig bryggeri?

Eller for å skrive om et sitat fra Frank Zappa «littegrann»:

Det er ikke en skikkelig by med mindre en har et bryggeri og en flyplass.
Det hjelper om en har et fotballag, eller atomvåpen,
men du må i alle fall ha et bryggeri.

For å hjelpe dem som føler seg litt jomfruelige når det gjelder øl, fotball eller kombinasjonen, gir jeg dere her noen anbefalinger. Dette er ment som en lettbent og uhøytidlig innspill om å drikke lokalt øl når det lokale laget spiller kampe og det er selvsagt helt og holdent opp til deg om du følger disse innspillene og det er personlig smak som avgjør om du finner det fornøyelig eller ikke. Om du ikke er enig er kommentarfeltet åpent …

En øl til selve kampen bør være lettdrikkelig og forfriskende. Fokus skal være på kampen og ikke på å dybdeanalysere maltsorter og humlevarianter. Til feiring ønsker en gjerne noe litt sterkere, og i en del tilfeller noe enda sterkere for å drukne et nederlag. Her kan det og passe med et mer komplekst øl, for å få tankene bort fra den j…. kampen.

Er du av de få som er både ølnerd og så ihuga supporter at du drar på bortekamper kan forslagene selvsagt også brukes som hint til hva du bør smake på slike utflukter.

Det bør og nevnes at
når det gjelder å tråkke på tær
har jeg gitt blanke i å prøve å la vær.

Bodø/Glimt

Bodø er en by som er så liten at de flytter flyplassen litt lenger bort fra sentrum, kun for å sikre at drosjene skal få lange nok kjørerturer til at de kan leve av dem. Dette hindrer ikke at de er gode på to ting – fotball og øl. Glimt og Bådin er stikkordene her, og i pilsen «Førr Evig» har bryggeriet laget sin hyllest til fotballaget. Den bør passe perfekt til kampen. Så ofte som Glimt vinner for tiden, kan det være greit å feire med noe som ikke er alt for tungt og sterkt, f.eks. deres «Citrus Kaleidoscope» (Hazy IPA). Skulle de derimot tape er det bare å sette seg i en krok og stirre ned i noe mørkt og fatlagret. Hva med en «Tønnelagra Boðvin» (barleywine)?

Brann

Her vil nok mange først tenke på Hansa, men Hansa er ikke bergenseid og er for tiden mest opptatt av å stappe fruktsmak i diverse øl. Dermed blir «det langt mer naturlig» å finne noe fra 7 Fjell. Til selve kampen er «Lidenskap & Lidelse» (lager) en selvfølge. Skulle Brann vinne har du fortjent en «Andhrimnir» (barley wine), og skulle de mot all formodning tape vet du at sorgen forgår deg når glasset toppes opp med «Ulriken» (dobbel IPA).

Fredrikstad

Fredrikstad er omsider tilbake i Eliteserien, mens Nøisom egentlig har vært der lenge. De er bare såpass nøysomme med egenomtalen at ikke alle har fått det med seg. Når de har laget en «Sporty IPA Lite» er det bare å hive innpå til kampen og føle seg sporty(?).  Skulle det bli seier er det bare å ty til et par «Tåkelur» (Hazy IPA) og sette i gang å ule. Med mindre det er LSK som blir banket, for dette har de (antagelig) laget Birdie Num Num» (IPA). Om det viser seg at en ikke er i stand til å spise kirsebær med de stor kan muligens «Bringebær Chili Stout» (stout) være med å lindre sorgen.

Og om de er så lite patriotiske at de kjører på med svensk «Folköl» fortjener de, etter denne skribentens mening, ikke annet enn nedrykk – minst to divisjoner.

HamKam

Hamar hadde en gang i tiden bryggeri, men nå må en til Stange for å finne det nærmeste. Her ligger Røhne Bryggerhus («Stanges første og største mikrobryggeri»).
En «Stange Stasjon» (Pils) bør fungere greit til kampen, og skulle supporterne føle seg høye etter en seier er muligens «Bikkjehøgda» (IPA) et passelig fluidum å feire med? Skulle det bli tap, bleike tryner og behov for comeback, er det liten tvil om at «Kommat» (Pale Ale) er et passende valg.

Haugesund

Byen har faktisk et bryggeri, men når Garasjebryggeriet kun serverer en og annen fredag, og når de har konserter er det ikke noe å satse på til fotballkamper. Dermed må en ut av kommunen og inn i den litt større, og mer folkerike, nabokommunen Karmøy. Her finner du Skudenes Bryggeri. En «Nautisk IPA» bør passe godt til en fotballkamp i sjøfartsbyen Haugesund. Skulle laget ta styringen og finne seierskursen fortjener en å sette seg ned med en «Skipper Stout». Går det nord og ned er det bare å sette kursen i samme himmelretning – til Salamander Bryggeri, i Sveio – og lete frem en «Syndebokk» (bokkøl) eller tre.

KFUM Oslo

Her er det nok Sagene «Kjørepils» uansett om en kjører over eller blir kjørt over, så får heller noen av leserne kjøre over skribentens fordommer.

Kristiansund

Enkelte lurer på hvorfor Kristiansund er i Eliteserien. Det jeg lurer på er om byen virkelig er så liten at den ikke har plass til et bryggeri? Her må en til nabokommunen Averøy, der Crave Cave Brewery holder til. Ute i havgapet bør det passe med en «Havbris på Kaia» (Kölch). Om laget seiler oppover tabellen  kan dette feires med «Atlantic Ocean IPA», men om det skulle være helsvart finnes det trøst i kaffeporteren «Frokost ved Hatten».

Lillestrøm

Det er faktisk Ringnes som er det lokale bryggeriet for stasjonsbyen. Du gjør turen på 13 minutter i en anstendig bil. Dermed blir det «Ringnes Pilsner» (pils) til kampen. Skulle det bli seier, er det rene julekvelden for fuglene og da er klassikeren «Julebokk» (dobbeltbokk) et ypperlig valg. Blir de gule skviset til fruktsaft bør en lide med laget og drikke minst tre «Frydenlund Juicy Pilsner» (fruktig pilsner).

Molde

Moldensere er tregere enn en gjerne får inntrykk av når de er ute i resten av landet. Om dette skyldes at de er gode til å skjule det, eller at de kun sender fra seg de kjappe er ikke godt å si, men nå har omsider byen fått sitt eget bryggeri. Ølpuben Tapp & Kork har nå blitt bryggeripuben Tapp & Kork. De vil ha øl tilknyttet kampene på Røkkeløkka, som «Vi tar Bådin pose og sekk» (Bodø/Glimt), «Dere Rygr ned» (Viking), «222 Fjell er bedre enn 7» (Brann) eller «Mackverk fra nord» (Tromsø), i tillegg til sesongbaserte brygg å feire eller slukke sorgene med.

Odd

I Skien driver de visstnok med en masse industri, men det de ikke bryr seg med er å brygge øl. Dermed må en et stykke ut fra byen og fra Grenland. Turen går tre-kvarters tid nordøstover, til Gvarv, der vi finner et av landets mest spennende bryggerier: Lindheim Ølkompani.
Til kampen blir det «Hagepils» og skulle Odd høste en seier kan en f.eks. feire med «Markens Grøde» (fatlagret Wild Ale). Om det blir for vanskelig å spise kirsebær med de store finnes det trøst i «Sour Cherry» (Wild Ale med lokale kirsebær).

Rosenborg

De som en gang hevdet de var hele Norges fotballag, kjøper nå spillere i six-packs i håp om at en av dem vil fungere og juble over 3. plasser. Samtidig blomstrer byens mat og bryggeriscene, og det er like lett å finne noe godt å drikke som det var for RBK å kjøpe spillere tidlig på 2000-tallet. Til kampen kan det muligens passe med en «Bolt IPA» fra EC Dahls. Når laget fremstår som en gjeng gamle tanter, og taper groft, er det mest logiske å trøste seg med «Tre Gamle Damer» (belgian pale al) fra Austmann. Skulle utviklingen ha gått trøndernes vei, og det blir seier, kan nok en «Darwin» (IPA) fra Monkey Brew passe.

Sandefjord

De har sand, de har fjord og de har Fjordfolk Mikrobryggeri. Ettersom England er forballens hjemland kan det være helt på sin plass å ta en «Jack» (Special Bitter) til kampen. Om det skulle bli seier og amerikanske tilstander kan nok en «Califjordian» (West Coast IPA) passet godt, selv om en er på feil kyst. Om det går på dunken er nok «Ola Dunk» (Pale Ale med granskudd) et naturlig valg, om en da ikke vil gå til Gamle forbedrede Grans Bryggeri og bare drikke «Bare Øl» (Pils).

Sarpsborg 08

Her blir der «Borg Pilsner» (Pils) til kampen og «Borg Pilsner» (Pils) om det blir seier.
Beklager, men så enkelt er utvalget i Sarpsborg/ fra Borg.
Skulle de bli tap er det bare å ta turen til Nøisom i Fredrikstad og drikke noe mer spennende.

Strømsgodset

Når en har to anstendige bryggerier 25 minutters spasertur fra stadion sier det seg selv at her må det plukkes øl fra begge. Dermed er forslaget en «Aass Fatøl» til selve kampen. Ved en overlegne seier vil et par «Bow to No One» (Barley Wine) fra Haanbryggeriet være en selvfølge, men skulle de fremstå som et tegneserielag er det bare å tylle i seg et par-tre «Whats up Dok?» (Pastry Stout) fra samme bryggeri.

Tromsø

Det som en gang var «Verdens nordligste bryggeri» har flyttet ut av byen og sørover. Dermed er de ikke engang Tromsøs nordligste bryggeri. Dette ligger helt nord på Ringvegen og bærer navnet Graff Brygghus. Deres «Gutan våres» (pils) burde det være et naturlig valg til kampen. En seier kan feires med deres glimrende «Dead Cat Double IPA» og skulle det gå sør og ned kan sorgene druknes temmelig raskt med «Henrik I», en Barley Wine på greie 10%.

Viking

Her er det nok lett å tenke at Lervig er det naturlige valget, og det er vanskelig å slå deres «Lucky Jack» (pale ale) som kampøl. Samtidig har Lervig nå blitt så internasjonale at en eventuell feiring med fordel kan skje med noe mer lokalt. Når hjemmekampene spilles i Jåttåvågen skulle dette gjerne vært fra Jåttå Gårdsbryggeri, men ettersom de knapt har et øl på Vinmonopolet må en nok litt lenger opp i bakken –  til Salikatt. Bryggeriet som er oppkalt etter politimesteren som bergenserne kjeppjaget sørover til fiskelandsbyen Stavanger, der han til slutt endte opp som skjellsord. Seier bør feires med bryggeriet nyeste kreasjon, men vær rask for de ryker gjerne ut av polutsalgene raskere enn skummet legger seg på en standardisert nordisk pilsner. Skulle «guttene» tape er det bare å omfavne kulden med en «Summit Cold IPA».

Fulltid

Liker du ikke fotball?
Er ikke ditt lag i Eliteserien?
Ingen grunn til bekymring.
Husk at Zappa mente bryggerier er viktigere enn fotballag.

Dette er et debattinnlegg. Kommentaren gir uttrykk for skribenten meninger. 

Tidligere har «Fotballfrue» blitt tatt gjentatte ganger i brudd på Alkohollovens § 9-2 og Tone Damli viste så mange bilder av samme ølmerke at Helsedirektoratet begynte å lure. Hun bedyret at hun bare er glad i øl og at det var helt tilfeldig at hun var på ferie der de hadde store stands for Corona. At hun ikke har mottatt penger for dette får vi tro henne på, men burde ikke journalistene spurt om hun muligens hadde mottatt en reise? Burde skattemyndighetene spurt om det samme?
Dette var bare to eksempler. Det finnes en del fler.

Denne gangen er det Øyunn Krogh Iversen som har plumpet uti. Hun er visstnok kjent for å være kjent, eller noe slikt.

Prisverdig nok er hun medarrangør på et alkoholfritt rave arrangement. I den sammenhengen markedsførte hun arrangementet ved å drikke Heineken 0.0 på Tik Tok. Helsedirektoratet reagerte og Tik Tok reagerte. Selv skjønner ikke Krogh Iversen hvorfor det ikke er mulig å få et «dialogmøte» med Helsedirektoratet.

Vil hun be om «dialogmøte» om hun blir tatt i 80 km/t i en 60-sone?
Vil hun be om «dialogmøte» om hun blir tatt for smugling av narkotika?
Hun har drevet reklame for et alkoholrelatert produkt de skal selge, eller gi bort(?), på raven, og dermed brutt loven – så enkelt er det.
Da har det heller ikke noe å si om arrangementet har kjøpt inn det alkoholfrie ølet eller om de har fått det av en velvillig importør.

Hun har brutt den samme loven som norske bryggerier stadig kjemper for å holde seg på rett side av. Dette skjer med svært lite hjelp fra Helsedirektoratet. De kjører heller en «kampanje» ca. hver tredje år, der de sender ut sinte brev, på minimum 8 sider, til bryggeriene de mener har brutt reglene. Regelbruddene kan være alt fra å fortelle verden at bryggeriets øl er å få kjøpt på Samvirkelaget på Dokka, via videreformidling av positiv omtale i media, til det som ikke kan oppfattes som annet enn ren reklame.

Ironisk nok er Krogh Iversen også politiker. I Partiet Sentrum. Gjengen som lenge hadde et kristent kors i logoen, og som er for en enda strengere alkoholpolitikk enn det vi har i dag.

Grunnen til at denne saken kom opp nå er en Tik Tok video fra Arbeiderpartiet, der Jonas Gahr Støre får påskeegg med Jägermeister og Makrell i tomat. Valget av drikke spiller nok på et bilde fra Støres kjøkken i 2020, der en flaske med denne likøren var synlig. Makrellen er antagelig mer intern. Krogh Iversen mener uansett at Arbeiderpartiet her bryter alkoholloven. Fordi de selger seg selv da? I så tilfelle kan vel ikke en eneste «rosablogger» legge ut et eneste bilde av seg selv med et gjenkjennelig alkoholmerke, for de er selv varen i butikken de driver. Saken er forøvrig fremstilt på en måte som tyder på at det er Krogh Iversen som har kontaktet Nettavisen.

Allmuen tenker seg, som vanlig, ikke så veldig godt om før de oversvømmer kommentarfeltet med påstander om at det er forskjell på folk. NEI, det er IKKE ‘forskjell på folk’ som slår ut her. Det er forkjellen på sakene.

Helsedirektoratet har hatt en del tolkninger som kan oppfattes som litt snodige opp gjennom årene, men når det gjelder merkelikhet mellom alkholfritt og alkoholholdig har de utvilsomt et poeng. Selvsagt er det en del penger i å selge alkoholfritt øl, men er noen så naive at de tror at det bare er derfor f.eks. Heineken 0.0 sponser UEFA European League eller Asahi Super Dry 0,0% kjøper plass på treningstrøyene til Manchester City (menn)?

Skal du markedsføre et alkoholfritt øl må dette merket være kun for alkoholfrie produkter. Slik f.eks. Ringnes gjør med Munkholm og HansaBorg gjør med Clausthaler.

Jeg oppfordrer Krogh Iversen og andre «rosabloggere» til å sette seg litt bedre inn i hva norske bryggerier og uteliv sliter med i hverdagen. De kan begynne med å lese Helsedirektoratet sitt rundskriv, som kan oppfattes som «bibelen» på dette området. De kan gjerne fortsette ved å følge med på det som skjer her på Ølportalen, for vi er stadig innom temaet, og om de vil ta den helt ut kan de besøke et lite bryggeri og snakke med dem. Det siste kan det og bli fine – og ikke minst lovlige – bilder av.

Ølportalen gjorde test av 61 alkoholfrie øl som du kan lese her.

PS.
Jeg vet at «rosablogger» er foreldet og at de nå kaller seg selv influensere. Problemet er at det begrepet er alt for vidt. Det dekker også meg og alle andre ølbloggere og ølfluensere.
Dersom noen har et bedre begrep enn «rosablogger» bruker jeg gjerne det ved neste korsvei.
ds.

Hjemmebryggerorganisasjonen har nesten 70 typedefinisjoner som man kan få sitt øl vurdert innenfor i lokale og nasjonal konkurranser. 

Det siste tiåret har antall deltakere i NM variert, men de ser nå en økning i hjemmebryggere og innsendte øl i hele landet.

Brynjar Myren fra Sentralstyret i Norbrygg utdyper «Under årets NM hadde vi 500 deltakende øl! Disse blir sendt til fylkeslag rundt i landet, og i år var det dømmesteder i Oslo, Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag som var de fylkene som dømte øl».

En økning i ølinteressen og blant hjemmebryggere har ikke sett lik økning blant øldommere. «Vi ser at enkelte fylker begynner å få frafall av dommere, og vi må gjøre det vi kan for å rekruttere nye» forteller Myren.

For å bli øldommer må man ta to digitale kurs, med påfølgende eksamener. Når de er bestått, deltar man på en smakssamling som blir arrangert i ditt fylke. I en konkurranse vil man sitte på bord sammen med andre øldommere, hvor man smaker, lukter, noterer og gir poengsum. Myren sier at det ikke er hverken vanskelig eller veldig tidskrevende utdanning. «De som er vant til untappd tar dette fort. Forskjellen nå er at man må gi en begrunnelse for hvorfor ølet får den aktuelle poengsummen» forklarer han og fortsetter «Under en evaluering som NM, bedømmer man kanskje 8-10 øl, og man kan da gi øla en rangering. I NM blir da noen øl sendt til en finale, hvor man til slutt står igjen med et vinnerøl bedømt lokalt og så av en hovedjury». 

Sentralstyremedlemmet bedyrer at man ikke må være ølbrygger for å bli øldommer, da dømming handler om den sensoriske opplevelsen av et øl, med hovedfokus på smak. Man trenger heller ikke å være sommelier eller noe ordsmed da man sitter sammen med andre dommere og kan utveksle tanker med de. Norbrygg har mange kvinnelige medlemmer og øldommere, men ønsker seg flere. «Vi oppfordrer også kvinner til å bli dommere. Under årets NM-dømming i Oslo hadde vi 50% kvinnelige dommere» forteller Brynjar Myren stolt.

For mer info om hvordan man kan bli øldommer, så finner man det her https://norbrygg.no/dommer/#dommerkurs