«Øl er den nye oljen»

«Øl er den nye vinen»

«IPA er den nye pilsen»

«Jeg liker ikke sånn ale»

«Kan jeg få en IPA-pils»?

«Vil du ha en Indian Pale Ale»?

«Jeg liker IPA, men ikke sånt bittert øl»

«Hvorfor heter det India når det er fra USA?»

«Hvorfor heter det Indian når det er fra England?»

Verden har gjenoppdaget ølet og Norge har gjenoppdaget ølet. Landet er fullt av selvutnevnte øleksperter. Mange av disse  har imidlertid kun skrapt i overflaten av hva dette fantastiske produktet har å tilby. Dermed går hopetall av mennesker rundt og påstår de liker håndverksøl, mens de begrenser seg selv til den amerikanske varianten av IPA og sper på med litt pale ale. Gjerne uten at de selv vet forskjellen.

Øl er så mye mer enn dette. Øl er en forfriskende seidel i en rådhuskjeller i en tysk småby. Øl er det disige innholdet i en femlitersdunk du har fått fra en bonde på Voss. Øl er bær og vørter som har kost seg på et gigantisk trefat i tre år. Øl er en nesten flat bitter på en gammel engelsk pub. Øl er det det hjelpeløse brygget naboen har laget og er stolt av eller det fantastiske brygget du selv har laget hjemme på kjøkkenet. Øl er den gyllne vesken fra et bryggeri i et kloster. Øl er en bayersk ølhage som stenger når solen går ned. Øl en boks standardisert nordisk lager på en fjelltopp du nettopp har besteget. Øl er å bruke over en time på å nyte en flaske oljemørket fluidum mens du stirrer inn i flammene og lar tankene vandre. Og øl så mye mer enn dette.

Selvsagt kan en ikke forlange at alle som hevder de kan en del om øl skal ha oversikt over alt dette, men det er da ikke for mye forlangt at det skilles mellom ensporede humlehoder og ekte ølinteresserte?

Før tidlig 2000 tallet smakte stort sett alle øl i Norge likt, det var pils, bayer og en mørk sterk øl til jul. En ølhund var en som «heide» på sitt lokale bryggeri for uten særlig kvalitetsmessige variasjoner handlet det egentlig bare om lokal forankring. Et bryggeris venneforening var som en menighet som priset sitt og lagde merkelige regler, som at dersom øl fra xx bryggeri var tilgjengelig innen for en viss radius så kunne man bli ekskludert for å ikke kjøpe dette. Bryggeriene ble egentlig aldri utfordret på kvalitet og innovasjon. Det bryggeriet som ble assosiert med de mest folketette områdene var sikret godt salg til sin menighet.
Vi levde i en kjedelig og forutsigbar ølverden.

Så ble denne snevre, selvvalgte monopolsituasjonen utfordret med nye, yngre bryggerier som våget å utfordre det etablerte med andre smaker, og bryte ned grensene for hva som var anerkjent som det beste ølet frem til da. Produktene fantes, men det var fortsatt vanskelig å trenge gjennom dette harde skallet av innavlet lokalpatriotisme. Man var rett og slett ikke vant til tanken på å måtte forholde seg til noe nytt eller annerledes. Ølhundene kikket seg skeptisk rundt og fant sin støtte hos sine egne. Her kunne man snakke om medaljer fra før krigens dager, lokale arbeidsplasser og bruke hersketeknikker som omtale annerledes øl som saft, ekstremt, kunstig, vondt, dyrt etc. som folk bare drakk for å være interessante. Jeg husker en av de første norske ølfestivalene Nøgne Ø ble invitert med på i 2004. Det var vel bare to, tre bryggerier der og «smaksprøvene» ble servert i halvlitere. En gjeng fra det andre bryggeriets venneforening mobiliserte en mur foran Nøgne Ø sin stand, der de verbalt og til dels fysisk forsøkte å hindre folk å trenge gjennom.

Heldigvis klarte vi sakte og sikkert å så en liten spire om at det kan være gøy å utvide horisonten sin litt, være villig til å prøve noe annet med åpent sinn. Øl behøver ikke bare være en ting som en størst mulig gruppe kan akseptere, det kan være noe som noen liker og andre ikke liker, uten at det er noe galt med ølet. Det er lov å ha varierende smak, det er lov å prøve noe du aldri har hørt om og ikke minst er det morsomt å reise rundt omkring for å smake andre ting som bare finnes lokalt. Det er denne holdningen som gir grobunn for at bryggerier kan etablere seg der ingen trodde noen kunne bo. Dersom det de lager har god kvalitet er det mulig å overleve fordi kundegrunnlaget ikke begrenser seg til bygda med 1000 innbyggere, men det hjelper ikke å lage fantastisk øl dersom ingen gidder å prøve det.

Ølverden ble stor, variert og ikke minst inkluderende da folk ikke lenger satt på sin lille tue og heiet på sitt lokale brygg og begrenset sin lille snevre verden til å bare handle om dette. Vi var ikke lenger dette sære folket som pakket med oss knekkebrød og brunost når vi dro til syden. Det var ikke lenger toppen av lykke å sitte på Viking bar, Gran Canaria og drikke norsk øl sammen med andre nordmenn og vite at VG fra i går finnes i kiosken. Resultatet er at vi på et par tiår økte fra en håndfull norske bryggerier til flere hundre. Varierende kvalitet selvfølgelig, men uansett har vi mye spennende å utforske.

La oss håpe vi aldri noensinne snur om og vender tilbake til det snevre og forutsigbare der alt handler om å heie på sitt lokale på bekostning av resten. Selvfølgelig ser ølverden helt annerledes ut nå, med et mye større utvalg fra et hvert bryggeri. Ditt aller kjæreste bryggeri skal allikevel tåle å utfordres og sammenlignes med resten av verden med utgangspunkt i en nøytral gane og ikke blind lokalpatriotisme. Det er vår jobb som forbrukere å drive vårt favoritt bryggeri videre med å utfordre og våge å gi beskjed når kvaliteten måtte henge etter. Dette skjer ikke om vi oppfører oss som i år 2000 og bare kikker på hverandre i overbevisning om at det lokale er best uansett, slik at det ikke er noe behov for å utforske, eller i det hele tatt å vurdere forsøke noe som helst annet. Dette ville vært en trist tilværelse som verken bryggerier, forbrukere eller mangfoldet er tjent med på sikt. Vi synes alle det er morsomt når det lokale bryggeriet lykkes og kjenner gjerne en eller to som jobber og styrer med ustoppelig pågangsmot. De fortjener sikkert den suksess de kan oppnå, men det burde samtidig være rom for å også støtte opp rundt andre som jobber like hardt og entusiastisk med minst like gode produkter. Derfor er det viktig at vi også støtter opp om det som er lokalt andre steder, både i inn og utland, eller i det miste er villig til å gi det en sjanse innen malen blir at vi drar frem de medbrakte flaskene uansett hvor vi er.
Det blir bare så alt for trist.

Vi to, og andre, har i noen år hevdet at ølbransjen nå er så stor og allsidig at en ikke trenger pilsdrikkende kjendiser for å fremme øl og ølkultur. I år har Bryggeriforeningen kommet til samme konklusjon og har endret statuttene for Årets Ølhund. Det som før var en kåring blant de som «på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester» er dermed oppgradert til en bransjepris.

Det er lite overraskende om det nå kommer forslag på bransjetravere som Kjetil Jikiun, Gunnar Wiig, Espen Lothe, Jens Maudal, Rune Eriksen, Gahr Smith-Gahrsen, Evan Lewis, Kristoffer Stensrud, Espen Smith og andre. Flere av dem har faktisk vært foreslått gjentatte ganger under de gamle reglene, og dermed blitt diskvlifisert på sin bransjetilknyttning. Vi har dyp respekt for de disse og flere har gjort, og gjør, for bransjen og norsk ølkultur, men dersom de skal kåres i år bør det være for noe de har gjort nettopp i år, eller i det minste noe som går inn i dette året. Prisen heter tross alt «Årets Ølhund».

Dersom en ikke er kyniske nok til å overse det enkelte vil kalle feil fra fortiden vil listen knapt minke, for det skjer stadig spennende ting i bransjen og nye vil bli forbigått om en ser bakover. Det å se bakover er også totalt feil folkus i en bransje i rask utvikling. Ølfolket bør se fremover og ikke mimre nostalgisk.

Nå har vi egentlig tro på at kommiteen i Brygeriforeningen er i stand til å gjøre den samme vurderingen, men det betyr ikke at de skal drukne i forslag som strengt tatt ikke er relevante for årets kåring. Kommiteen oppfordres imidlertid til å se på mulighetene for en hederspris eller en publikumspris, slik at vi kan ha en mulighet til å hedre disse gamle traverne.

Sammy Myklebust og Tommy Holen Helland
Årets Ølhund 2014, sammen med resten av Ølportalen.

Vi har hatt en såkalt bryggerirevolusjon i Norge. Lærere har forlatt kateteret til fordel for meskekaret. Ingeniører har snudd ryggen til skrivebordet og vendt oppmerksomheten mot maltkvernen. Økonomer har lagt kontobalansene bak seg og i stedet prøvd å balansere oppskrifter. Selvutnevnte øleksperter har fortalt skrøner om hvordan IPAen oppstod, hvorfor det kalles stout og fortalt oss hvilket øl som er det eneste som passer til pinnekjøtt. Vi har fått servert radio-nyheter om «Indisk Blekøl» og lest om øl som vist nok er brygget på humle. Men nå er revolusjonen over.

Lokalbutikkene har et såpass utvalg at en kan finne godt øl til de fleste retter og anledninger. Vinmonopolet har ansatt en ølansvarlig. Restauranter med hvite duker har fått egne ølmenyer. Kokker, av den typen som kan finne på å si at maten mangler «litt mortet flaksalt», har begynt å interessere seg for øl. Reiselivsmagasinene har begynt å anbefale bryggeribesøk rundt omkring i verden. Vi har fått norske humledyrkere. Musikkfestivaler har barer for «spesialøl». Rockeband lanserer egne øl i forbindelse med plateslipp. Vinanmeldere sniker inn en og annen øl i sine spalter. Det er dannet ølklubb på Stortinget. Vi har fått norske maltdyrkere. Øl blir omtalt og smakt på frokost-TV. Bryggere har begynt å få tilnærmet normale arbeidsuker. Det har blitt gitt ut egen quizbok om øl. Vi har så mange ølfestivaler at bryggeriene har begynt å si nei til å stille opp. Vi har fått tegneserier om hjemmebrygging.

Tradisjonelle bryggerier har begynt å kjøpe opp småbryggerier. Høyskoler har tatt brygging inn som fag. Vi har fått motebølger innen brygging. Journalister har sluttet å bruke kjendiser for å få promotere juleøltester. BI-studenter har begynt å gjøre prosjekter basert på bryggeribransjen og småbryggerier. Realitykjendiser begynner å få sine egne øl. 2 av 3 småbryggerier går med underskudd. Vi har begynt å importere bryggeridirektører. Vi har begynt å eksportere øl igjen. Kaffekonger har begynt å investere i bryggerier. Bryggerier kjemper daglig om plass på sosiale medier. Vi har fått «bryggerier» som ikke gjør annet enn å bestille etiketter og sette dem på øl andre brygger for dem. Reklamereglene brytes daglig. Bryggerifanklubbbene har inntatt Facebook.  Vi har fått investorer som ber om dine og mine penger for å investere dem i en bryggeribransje de helt tydelig ikke kjenner godt nok. Folk har begynt å spørre hvor de finner øl fra sitt lokale bryggeri når de skal på utenlandsreise. Kjendiser har begynt å investere i bryggerier etter råd fra gode(?) venner. Politikerne vil «legge til rette» for småbryggeriene.

Ølrevolusjonen er død
Leve ølrevolusjonen

At pub-delen av Gulating inngår en avtale med Hansa Borg Bryggerier (HBB) er i og for seg ikke noe problem rent isolert sett. Slike avtaler inngås «daglig», men om en ser dette i lys av tidligere uttalelser fra kjeden blir det hele litt merkelig. Her er et knippe uttalelser fra Gulatings hjemmesider og deres crowdfounding-kampanje «Tingsmenn til tusen».

Vi i Gualting har tenkt å endre dagens situasjon. Der de store gigantene liksom skal bestemme hva vi skal drikke?

Tingsmenn til tusen video

Vi vil ha med deg som vil jobbe for en ølrevolusjon. Der folket bestemmer hva vi skal drikke.

Tingsmenn til tusen video

Drikk ditt eget øl. I din egen pub.

Tingsmenn til tusen video

Én ting har historien lært oss – vi kan ikke la det være opp til industri­pilsprodusentene og dagligvare-triopolet å sørge for mangfold og kvalitet. Vil du ha et øl – i fremtiden, må de mange håndverksbryggeriene få sjansen til å lykkes.

Tingsmenn.no

Øl har i ånden aldri vært eid av storindustrien. Men industrirevolusjonen muliggjorde bryggerier tuftet på kostnadseffektiv volumproduksjon fremfor kvalitet.

Tingsmenn.no

La folket bestemme. / Vi vil at folket skal bestemme!

Om Gulating

Som dere ser er det litt avstand mellom det Gulating uttaler og det de nå har gjort. Hvordan det påvirker deres image fremover vil kun tiden vise, men jeg tillater meg å spekuler litt over hva dette kan ha å si for utvalget på de aktuelle pubene og  for småbryggerienes betingelser.

En slik avtale dreier seg i bunn og grunn om penger og i dette tilfeller er det nok snakk om det som bransjen kaller kick back. Det vil si at kunden får rabatt i ettertid ut fra en tabell for solgt mengde. Dette er så innarbeidet at vi fikk det  på Teknikerkroen (en studentkro med åpent en gang i måneden) den gang jeg var med og drev den. En stor aktør kan kan imidlertid forhandle seg frem til en bedre kick back enn en liten. I tillegg kommer det som kalles «kick back up front». Dette er rene penger som de store bryggeriene gir utestedene til innredning og oppussing før de i det hele tatt er i gang. Spørsmålet for de som vurderer å starte en Gulating-pub blir da om de tjener på denne avtalen, eller om de ville kommet bedre ut av det med en direkte avtale med et stort bryggeri. Eller for å si det på en annen måte: Hvor mye av pengene fra avtalen havner i selve Franchisekjeden og hvor mye havner på hver enkelt pub.

For småbryggeriene vil dette si at det blir færre kraner å konkurrere om, men det er også kommet en annen faktor på bordet. Det er nå åpnet for av salg av tilkomst til kraner i Gulatings puber. Når HBB betaler for å få sin pils på kraner på en Gulating-pub vil det overraske svært lite om dette også blir krevd fra andre aktører. Dette går selvsagt mest ut over de aller minste. De som Gulating har snakket så varmt å hjelpe.

Hvem er det da som bestemmer hva vi skal drikke?
Folket eller Gulating, Hansa Borg og de som er store nok til å kjøpe seg en plass ved bordet eller kundene?

Jeg lar Gulatings selvmotsigelser ligge for nå. Legger til side tastaturet, finner meg en kopp nytrukket kaffe og lar og lar Mark Knopfler og gjengen ta meg inn i ferieuken.

The work force is disgusted downs tools and walks
Innocence is injured experience just talks
Everyone seeks damages and everyone agrees …

Bryggeribransjen er i vekst og få plasser har den vokst så raskt de siste årene som i London. Det som var små spennende bryggerier blir raskt store bedrifter, eller de blir værende små og må slutte med lørdagspub fordi hipstere fra «hele verden» invaderer nabolaget.* Et av bryggeriene som har vært med å bane vei for ølrevolusjonen i England er Beavertown. Fra å være en del av et pizzabakeri har de nå vokst til å bli både nasjonale og internasjonale. De har og vokst ut av sine lokaler flere ganger. Noe som har ført til at de har sluttet å sende øl til blant annet Norge, rett og slett fordi produksjonen ikke var stor nok til få øl frem til alle som ville ha og i slike situasjoner er det mest logisk at en først dekker nærområdene.

Når en vokser på den måten kommer en gjerne til et punkt der det er behov for større investeringer enn et par nye gjæringstanker eller en raskere tappelinje, dersom en ønsker å fortsette å vokse. En trenger rett og slett et større bryggeri, eller et i tillegg til det en har. Da Beavertown kom så langt undersøkte de forskjellige muligheter for finansiering. Blant annet ble crowdfunding/folkeaksjer parkert som lite hensiktsmessig, før de inngikk en avtale om salg av aksjer til Heineken. Merk at dette var en minoritetspost og grunnlegger Logan Plant fortsatt har majoriteten og skal fortsette som daglig leder.

Nå våknet imidlertid den overdrevent politisk korrekte delen av ølbransjen. Da selvsagt med utgangspunkt i USA. Et marked som har helt andre rammebetingelse enn de europeiske og ikke minst et marked der de store bryggeriene har herjet langt hardere enn i Europa. Det fortsatte i Storbritannia, Sverige og andre Europeiske land.
Kort oppsummert var ordlyden: «Når dere går i partnerskap med «Big Beer» vil ikke vi ha noe med dere å gjøre lenger». Dette skjer i første rekke ved at de trekker seg fra ølfestivalen «Beavertown Extravaganza». En av de mer nerdete festivalene i Europa, der folk står lenge i kø for å smake det og det ølet, selv om alt øl er inkludert i billetten.

Noen mener selvsagt dette oppriktig og noen få prøver å drive sine bedrifter etter prinsippene om å holde seg unna store konsern, men samtidig jubler de gjerne dersom en stor matkjede vil ta inn ølene deres. Da gjerne de samme matkjedene som presser ut små bryggerier fordi de ikke kan «levere på pris» og som i de landene det er lov selger den beste hylleplassen til de store bryggerikjedene. Det er med andre ord ikke så lett å leve slik en predikerer, men ikke alle går like langt som BrewDog-grunnlegger James Watt. Han har via blant annet Twitter forkynt at BrewDog nå ikke lenger vil føre noe av ølet fra Beavertown. Det at han og partneren brukte de samme finansmeglerne som Beavertown da de selv solgte 22 % av sitt eget bryggeri til et investeringsselskap, som også eier andre bryggerier, er ikke så nøye i denne sammenheng. Heller ikke at BrewDog har brukt samme metoder som «Big Beer» mot en liten pub som hadde samme navn som et av deres nye produkter. Mindre «Punk»** blir det rett og slett ikke, og at hans forslag til regler for «craft breweries», der han listet maks 20 % eksterne eiere, plutselig forsvant etter salget, hjelper ikke.

We will no longer be selling Beavertown beers or attending Beaver Ex. I wrote this piece in 2015 but it seems very relevant today too https://t.co/36Jn93MRI3

— James Watt (@BrewDogJames) June 21, 2018

Ølnerder har hektet seg på disse meningene og legger all skyld på Beavertown for at deres Extravaganza når ikke blir det den i utgangspunktet så ut til å bli. Jeg skjønner godt at de er skuffet, men bør de plassere all skyld hos Beavertown? Som nevnt er det de færreste av bryggeriene som trekker seg som kan si de lever 100 % etter det de markedsfører seg som og hvor mye skyr de krenkede festivalkundene «Big Beer» i hverdagen?
Unngår de Lagunitas, Brixton og de andre som er eid, helt eller delvis, av Heineken?
Unngår de Boulevard, Firestone Walker, Liefmans, Maredsous og de andre som er eid, helt eller delvis, av Duvel Morgat?
Unngår de Cigar Brewing, Oscar Blues og de andre som er eid, helt eller delvis, av Fireman Capitial Partners?
Unngår de Terrapin, Hop Valley og Pilsner Urquell som er eid, helt eller delvis, av Tenth and Blake?
Unngår de øl importert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl distribuert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl solgt av de store butikkjedene, som helt klart prioriterer de store norske bryggeriene?

Svaret for de aller fleste er nok at de velger øl ut fra hva det smaker og ikke hvem som eier en eller alle aksjene, men bør de da blir så gjennomført krenket av at et bryggeri vil øke kapasiteten nok til at de og blir tilgjengelige her i landet?

Selv setter jeg ærlighet høyere enn det å påføre andre prinsipper jeg ikke selv klarer å leve etter. Derfor ser jeg frem til at «Neck Oil» blir tilgjengelig her i landet og har ingen planer om å drikke nevneverdig mer fra BrewDog med det første.

*The Kernel har sluttet med lørdagspub etter at det som var en koselig nabolagssammenkomst ble endret til reisemål for busslaster med øltørste turister.
** om du ikke tok «punk» referansen kan det være greit å google «Brewdog Punk«.

«Vinmonopolets og vinens historisk sterke posisjon er den viktigste grunnen til at vi har en lite utviklet ølkultur i Norge. Vi vurderer øl på vinens premisser» skriver Hans Tryggvasson i sitt innlegg på NRK Ytring 21. desember.

Vi kan kontre med at ølkulturen i Norge faktisk er så lite utviklet pga industribryggerienes kvelertak på utesteder og daglivarebutikker. Det er ikke positivt for kvalitetsøl at de betaler for hylleplass og deler ut millioner i «kick-back».

Hans Tryggvason påstår i sin ytring at vi er offer for «øljåleri», med enkel og populistisk retorikk. Men det han påstår er jåleri, er ganske enkelt forsøk på å beskrive lukt og smak på en måte som man kan forstå. Begreper som «tørket frukt»,
«kaffe», «nyslått gress» og «stall» kan alle forholde seg til, de er felles referansepunkter som gir en sensorisk gjenkjennelse.
Og det er hele vitsen med å anmelde og skrive om øl.

Humle har oppunder 400 forskjellige smaks og aroma-komponenter. Det finnes minst like mange humlesorter, og det er variabler på årgang, jordsmonn og høstetidspunkt. Så kommer maltet, med minst like mange variabler, og ikke minst gjær, og kombinasjonen av alt dette. Sluttsummen er et nesten uendelig antall muligheter for smak og aroma-kombinasjoner. Dette må vi ha et felles språk for.

At Hans går den populistiske veien er vel ingen overraskelse. Han er ansatt i landets største bryggeri (som er eid av et av verdens største bryggerikonsern), og hans jobb er å selge Ringnes Pils, som er et enkelt, ukomplisert og til dels smakløst øl Ringnes tjener masse penger på. Industripils trenger ikke mange vanskelige ord. Øl som faktisk smaker noe blir definert som snobberi. Kanskje Hans heller bør konsentrere seg om det han virkelig er god på: Formidle ølkunnskap, ølglede og ølentusiasme?

Saker nevnt i ingressen:

Skal vi drikke tøyseøl eller industriøl?
Prisen for pilsen
Kan eg berre få ein pils?

Med andre ord blir det ingen umiddelbar kommersiell renessanse for en klassisk britisk Brown Ale eller en velbrygget pils. Ølverdenen går videre, og som alltid ser vi til USA for de seneste trendene når det gjelder øl. De senere årene har de store norske bryggeriene tatt steget inn i småskalabryggerienes domener. Trenden startet selvfølgelig i USA, men den har for lengst kommet til Norge. Alle de store bryggeriene våre har nå sine varianter av hveteøl, IPA, Pale Ale, Porter og diverse øl tilsatt frukt, bær, laktose og kryddere. Denne trenden vil fortsette med stor styrke, og den vil sannsynligvis bety slutten for en god del mindre bryggerier som hadde et håp om å å komme seg inn på markedet. Markedsmakten styrer, enten vi liker det eller ikke.

Men hva med nye trender? La oss med én gang slå fast at Brut IPA er død. Barley Wines, Brown Ales, Milds og Stouts med lav alkoholstyrke avgår med døden i 2020. Klassiske ølstiler er faktisk på vei ut i ekspressfart i et marked som higer etter nyheter med massive humletilsetninger og frukt- og bær-essenser, … og Imperial Stouts med kake-, og diverse søtstoffer fra «Godisfabriken» på Svinesund. 2020 blir året der betegnelsene «pastry»- og «humle», i forskjellige former, befester sin posisjon i markedet for håndverksøl. Vi vil se langt flere ekstreme ingredienser, enda flere farger, og langt flere tegneseriefigurer på boksene og flaskene, og sannsynligvis vil 2020 bli året der det norske ølmarkedet mister uskylden sin. Tolk det dit du vil, men vent og se!
«Hubba Bubba» blir en gjengs beskrivelse på øl, og «badeball» blir den nye svette stallgutten.

Lavalkohol- og alkoholfritt er i ferd med å bli en trend, og denne trenden vil selvfølgelig fortsette i 2020. Den yngre generasjonen tenker nytt, og den tenker sunt. Vegetarmat og vegansk mat er trender i tiden som bare vil forsterke seg i tiden som kommer. Med denne trenden følger et nytt syn på hva de kommende generasjoner ønsker å drikke. En idealistisk instilling i tråd med tiden. Meatloaf har forresten blitt vegetarianer, men han nekter enn så lenge å bli kalt Vegloaf. Pussig!

2019 ble året da salget av vin for første gang i nyere tid stagnerte. Vin har uansett fått en svært ufortjent posisjon som en foretrukket drikke hos det norske folk. Opprettelsen av Vinmonopolet må bære hele skylden for dette. I 1993 ble all sterkøl (øl over 4,7%) forbudt solgt i dagligvareforretninger, og salget av sterkøl sank 100% nærmest over natten. Siden den gangen har øl levd i skyggen av vin og dens pengesterke lobby. Dessverre. Så lenge importert vin har 10 (+) ganger så mye hylleplass som norsk øl, vil denne trenden fortsette.

Alkoholfritt øl, alkoholfrie drinker, alkoholfrie varianter av «sprit» og øl vil vinne stadig nye markedsandeler. «Hard seltzers» med lav alkohol og mye smak, ferdigmiksede drinker, ingefærøl med lav alkoholstyrke og smakstilsatte Pale Ales, Berliener Weisse og øl med færre kalorier blir også vinnere i 2020. I tillegg til de allerede nevnte NEIPA-variantene og pastry Stouts som fortsatt vil begeistre og behage sine fans.

Hva så med den klassiske, bitre IPAen som har drevet hele håndverksøl-bølgen siden starten? Den vil selvfølgelig også ha sin plass i 2020. Sammen med klassikere som Saison, Pale Ale, Pils og Blonde. Intet nytt under solen altså, men som vi alle vet snur solen to ganger i året…

Vi som driver i serverings- og bryggeribransjen opplever å bli helt glemt i denne dugnaden. Den som trodde at det er viktigere å ha en viss grad av sysselsetting fremfor å lage lengre kø på Nav, eller belaste oljefondet, tar ganske tydelig feil. Det ser vi i alle fall i nevnte bransjer.

Det blir ikke bedre av at kommuner sitter på hver sin tue og tolker reglene forskjellig, takk til de kommuner som ser løsninger i en heller dyster tid! Fra før er de nevnte bransjer bastet og bundet i sosiale medier. Ikke misforstå, jeg er personlig mot alkoholreklame, men derifra til å nærmest bli tiet i hjel er ganske stor forskjell. For oss som driver med håndverksøl er om mulig katastrofen enda større, da vi jobber med ferskvarer. Mange lider allerede store tap på øl som ligger i kranene og blir ødelagt. Mye av det på flasker og boks er også på god vei til forringelse. I tillegg er halvparten av kostnadene på det tapte ølet, ja ølet går i sluken, særavgifter til stat og kommune.

Hva kan en pålagt stengt bar gjøre for å prøve å overleve? Tja, hos oss på Tapp & Kork selger vi T- skjorter, hettegensere, glass og alkoholfritt øl. Kan overleve på det alene? Nei! I første rekke hjelper det å realisere lager, det er nesten som 100% fortjeneste, det føles i alle fall slik når pengene kommer inn på konto, men hva når det er tomt? Og hvor mye bekledning kan vi selge? Ikke nok til å sikre driften. Det er sikkert.

For å forsøke å være kreativ innenfor våre rammer søker vi Molde kommune om å få midlertidig omgjort vår skjenkebevilling til en salgsbevilling med mulighet for hjemkjøring, svaret kom, og det var negativt. Dette var ikke mulig. Jeg kan ikke skjønne at det ikke tenkes mer utenfor boksen, i et forsøk på å opprettholde ansatte og unnlate nedleggelse av bedriften. Når jeg dagen etter får nyss i at en bar i Kragerø kommune har søkt om det samme, og med kommunedirektøren i spissen fått det godkjent av et enstemmig formannskap, da blir jeg forundret og skuffet over egen kommune. De kunne starte dagen etter med salg og hjemkjøring av øl i «butikkstyrke» og når de måtte ønske å endre sin salgsbevilling tilbake til skjenkebevilling så var det bare å gi beskjed.

Kommunedirektøren ser viktigheten av å kunne bistå næringslivet i Kragerø under denne krisen, og på den måten avhjelpe bedrifter slik at flest mulig består avslutter kommunedirektøren i sin vurdering.

Stående applaus!

Det snodige er at også bryggeribransjen opplever store forskjeller i sine kommuner. Mange har fått salgsbevilling med hjemkjøring. Noen plasser blir de nektet. I disse tider må politikere begynne å tenke litt mer på løsninger enn begrensninger.
Kan man tenke seg en bedre måte å drive handel på enn hjemkjøring av varer med tanke på smittespredning?
Kan man tenke seg en bedre måte å redde bedrifter på enn å gi de mulighet til å drifte?
Kan man tenke seg en bedre måte for Norge enn at ansatte får jobbe; genere inntekt til bedriften, kommunen og staten fremfor å være en kostnad via NAV?
Kan en tenke seg noe bedre for fremtiden at bedrifter består, og kan bringe mer penger inn i statskassa igjen etter denne krisen?

Her er det så mange fluer i en smekk at jeg er redd smekken ikke er stor nok. Og tenke seg til at om vi kunne fått en salgsbevilling og i tillegg kunne støtte norske bryggerier, nei gud forby, enklere å sende folk på NAV. Og barer og bryggerier? Hva skal vi med de?
Og joda, regjeringen kommer med tiltak som også kan bidra inn mot disse næringene, men hva om de skulle kinne klare å drifte i en sånn grad at det ikke var så stort behov?

Det er Høyres programkomité som nå har kommet opp med forslaget om at partiet skal gå inn for alkohol opp til 8,0 prosent i dagligvarebutikker.

Begrunnelsen er at det skal øke mangfoldet og gjøre det lettere for «folk flest» å få tak i spennende øl. De har neppe snakket med bransjen, og de har tydeligvis ikke satt seg inn i hvordan mekanismene i dagens marked er.
Dette er ren og skjær populisme.

Innlegget har tidligere vært publisert på Nettavisen Debatt / Norsk Debatt

Slik fungerer det

Før vi går videre må vi ta et par skritt tilbake og forklare hvordan innkjøpene til Vinmonopolet fungerer. Det mest grunnleggende her er at det ikke er Vinmonopolet som plukker ut og importerer varene de selger. Det var noe som skjedde før EØS-avtalen trådte i kraft (1994).
Dette har siden 1994 vært gjort av norske importører og norske produsenter.

Varene kan, noe forenklet, komme inn på to måter.
Via en «tender», der Vinmonopolet ber om at det frembys en vare etter gitte beskrivelse, som vin fra et distrikt eller øl av en gitt type. Dette følges som regel av et krav til prissegmentet produktet er tenkt inn i. Hvor bredt varene blir distribuert blir deretter avgjort via en så kalt sensorisk test.

Den andre veien inn er at importør/produsent selv melder inn et produkt for lansering i bestillingsutvalget. Produktet vil da være mulig å bestille via internett og alle polets butikker, men ingen utsalg er pliktige å ta det inn. Selger produktet godt nok vil det så bli listet som standardprodukt, og en del utsalg vil være pliktige å ha det i hyllene.

Et eksempel på denne veien inn er Nøgne Øs «The Sauce». Den var opprinnelig tenkt som et engangsbrygg da den ble sluppet i juli, men solgte så godt at den fra neste slipp blir listet i det faste sortimentet.

Seks ordinære lanseringer

Den sist beskrevne metoden garanterer at alle har en mulighet for å få sine produkter ut på markedet – og er derfor svært sentral i EUs godkjenning av fortsatt alkoholmonopol i Norge, Sverige og Finland. Vinmonopolet slipper produktene ut på markedet gjennom seks ordinære lanseringer, pluss månedlig lansering av spesialutvalg og bestillingsutvalg. I tillegg til dette kommer slippet av juleøl. Hver enkelt butikk står alltid fritt til selv å velge deler av sitt utvalg.

Fort inn, fort ut, tjene mest

Dagligvarekjedene har ikke noe pålegg om å ta inn produkter.

De plukker ganske enkelt ut produktene de mener selger best, og de forventer å tjene mest på. Kortest mulig tid i hyllene er viktig her. Det samme er lav pris. Utvalget besluttes sentralt av svært få personer. Produktene som har kommet gjennom nåløyet sendes så ut på markedet i tre (3) lanseringsvinduer. Dette gjelder uansett om det er et nytt øl, kjøttdeig i ny forpakningsstørrelse eller enda et forsøk på å lage pålegg av laks.

Når det gjelder lokalt utvalg varierer det sterkt fra kjede til kjede, men de har en ting felles. Dette er i all hovedsak styrt sentralt. Her kan nevnes at Kinn nå jubler over å ha fått hylleplass i lokale Remabutikker. Det de ikke har lyst til å snakke så høyt om er at det tok dem to år å få dette til. Vi snakker da om et av landets største og best kjente håndbryggerier.

Dette bekrefter noe både du og jeg vet fra før: Store aktører har mye makt i dagligvarebranjen. Ta for eksempel en kikk i kjøleskapene. Finner du øl fra småbryggeriene der? Salg av hylleplass er riktignok forbudt i Norge, men etter det jeg kjenner til er det ikke forbudt for leverandører å kjøpe kjøledisker og sette disse inn i butikkene.

Det burde allerede her være klokkeklart at Vinmonopolet parerer dagligvarekjedene solid når det gjelder muligheter for små leverandører å få sine produkter ut på markedet. Det blir neppe bedre om vi ser fremover.

Hva kommer til?

Vinmonopolet har i dag listet cirka 2000 produkter med en alkoholstyrke fra 4,8 til 8,0 prosent. Tre fjerdedeler av dette er øl, og cirka en fjerdedel er vin. Er du overrasket over at det allerede finnes så mye lavalkohol-vin? Det vil neppe bli færre varianter av «bordvin» om disse kan selges i butikkene og importørene begynner å lete opp disse rundt i verden. Kan du se pallen med trelitere med søt og god «husmorvin» strategisk plassert blant brus og øl?

Omtrent én prosent av utvalget i denne gruppen er brennevin. Da selvsagt ikke whisky og vodka, men ferdigblandede drinker. Dette er også en gruppe som vil kjempe om plassen i hyllene hos din lokale kjøpmann om det åpnes for sterkere saker. Tror du det blir færre varianter av mojito, mule, GT og annet om de kan pushe 8,0 prosent?

Det mest naturlige stedet for kjedene å lete frem nye salgsobjekter om det går slik gjengen med skylapper vil, er selvsagt blant bestselgerne på Vinmonopolet. Dermed skal TV-kjendiser som Paulaner, Erdinger, San Miguel, Duvel og Singha Lager utfordres av Amundsen Ink & Dagger, Kinn Vestkyst og Nøgne Ø Two Captains (og fem-seks til).
Jeg aner utfallet. Nei, jeg er overbevist om utfallet.

Synes du det var litt få norske?

GullMack, Hansa Sterkøl, Ringnes Gulløl og svenske Krönleins Stockholm Fine Festival Beer er allerede gjennom på walkover, sammen med danskene Faxe og Jacobsen (Carlsberg).

Sa de noe om «muligheter for små bryggerier»?

Hva skal ut?

Som du skjønner er det soleklart at det blir kamp om hylleplassen i butikkene. I mitt enkle hode betyr det at noe må ut. Tror du det er frokostblandinger, oster, forsøk på å selge laks som pålegg eller øl som må vike for flere øl, «bordvin» og ferdigblandede drinker?
Jeg setter mine penger på at brygg fra lokale aktører og lagerøl fra mellomstore aktører blir ofret. Hvorfor skal en egentlig ha Mack i Oslo og Aass i Bergen?

Det er ganske enkelt lettere for kjedene å forholde seg til noen få store leverandører. Disse som selv hevder de «har alt» – og for dagligvarekjedene blir det litt som når du kjøper TV-kanaler. Det er forbanna praktisk å få det i en samlet pakke, selv om du da går glipp av noe og får en del kjedelig og unødvendig på kjøpet. I tillegg er pris alltid konge.

Eller for å si det på en litt annen måte:
Når så du sist en TV-reklame for en dagligvarebutikk med «spennende utvalg»?

Hva sier bransjen?

Før jeg begynte på denne saken tok jeg kontakt med et lite utvalg av aktører i bryggeribransjen. Majoriteten er helt klart enig med meg:

Systemet vi har i dag er så innarbeidet at en slik endring som Høyre foreslår i stor grad vil bryte ned det mangfoldet av gode småbryggerier vi har fått her i landet fra årtusenskiftet til i dag.

I sannhetens navn fant jeg en aktør som «har tiltro nok til egen merkevare til å ikke være videre bekymret for dette». En rask sjekk viser imidlertid at ølet fra dette bryggeriet knapt er å finne i en butikk i Oslo sentrum. Samtidig som det er tilgjengelig på de minste polene i samme område.

Hvor langt ut på landet må en da for å finne det når konkurransen om hylleplass blir hardere? Vil det være like tilgjengelig om Høyre får sitt forslag gjennom? Ut fra dette flagger jeg Vetle Wang Soleim sin «denne justeringen gir vanlige folk en enklere hverdag og flere store og små bryggerier mulighet til å selge lokalt brygget øl» som rent svada.

Den vanligvis fornuftige Heidi Nordby Lunde viser også en total mangel på innsikt. Hun står på VG-TV og forteller hvor godt småbryggeriene klarer seg i Danmark. Det hun utelater er at dette ikke er på grunn av dagligvarebutikker. Der er utvalget stort sett temmelig kjedelig. Småbryggerienes beste venner i Danmark er vinhandlerene. Spesialbutikker det knapt er grunnlag for i de største byene her i landet. Og det er bare populismen igjen når hun lirer av seg floskler som:

opprettholde legitimitet til Vinmonopolet

og

.. opprettholde norske håndverkstradisjoner og gi disse aktørene en større mulighet til å nå ut til et bredere publikum

Om Nordby Lunde ikke tror meg på det jeg har skrevet her, bør hun ta kontakt med bransjen og få en realitetsorientering. En grei begynnelse der kan være et utdrag av meldingen Bryggeri- og drikkevareforeningens direktør Erlend Vagnild Fuglum sendte meg:

Foreningen har vært og er i mot å åpne for sterkøl (og vin) i dagligvare.

Polet er en langt viktigere og mer tilgjengelig salgskanal for de mange små og mellomstore enn hva dagligvare noen gang kan bli. Polet kan gi distribusjon over hele landet og gir forbrukerne et godt, bredt og variert utvalg – langt større enn hva selv de mest offensive dagligvarebutikker kan få naturlig nok. Polets ansatte har også god fagkompetanse på produktene og kan hjelpe folk å gjøre informerte valg.
En såpass vid distribusjon utenfor Vinmonopolet vil kunne svekke polets posisjon som alkoholpolitisk verktøy, og er en dårlig idé rent helsepolitisk også.

Vi mener derimot det er bedre ide å la bryggeriene selge egenprodusert sterkøl direkte fra bryggeriet. Det vil dreie seg om en liten andel av produksjonen og små volumer i liter. Det vil derfor ikke rokke ved hovedlinjene i alkoholpolitikken eller utfordre polets posisjon. Men det kan ha stor betydning for den enkelte bryggeris bunnlinje. Presset på marginer er betydelig når man skal distribuere gjennom andre kanaler. Med direktesalg sitter man igjen med hele verdiskapingen selv. Det vil også fort også handle om spesialbatcher med høyere slagspris osv.

Hadde Høyres programforslag vært begrunnet med liberalisme ville det vært en viss logikk i det, men med oppgitt begrunnelse er og blir dette ren populisme.

Kan dere ikke bare overlate slikt til Vedum og heller konsentrere dere om en nærings- og alkoholpolitikk som næring og folk vil ha?

PS
Angående Danmark; jeg har jobbet i Esbjerg og Kalundborg og sjekket litt mer nøye enn de fleste hva som faktisk er å få tak i på Brugsen, Bilka og Føtex. Jeg endte stadig hos de lokale vinhandlerne.
ds

Det viser seg at NRK har kastet seg på klikkhoreri med sensasjonsjournalistisk lavmål og laget en ikke-sak med dagens “Syns du noe virker kjent med denne logoen?” artikkel.

Saken har også vært publisert på Lasse L

Ringnes og Oslo Brewing Co. har hatt en enkel samtale før påsken om etiketten for Orange Soda Sour fra sistnevnte bryggeri, hvor denne ligner for mye på Solo- brusen til Ringnes og at ønsket var at etiketten forandres. Partene var enige og var ferdig med saken.
Stille nyhetsdag og kunnskapsløs journalist i jakt på en sensasjon, så virker det som bryggeriene står steilt mot hverandre på randen av juridisk oppfølging.

Journalisten har vridd vinklingen av spørsmålene slik det passer for å få noe mer ut av saken enn som egentlig var og tatt svarene ut av kontekst.

Det er like fullt uheldig at en professor i markedsføring blir sitert på så bombastiske utsagn om mennesker og produkter han har null kjennskap til, med mulig unntak at han ble presentert en veldig farget vinkling.

At han mener dette er slett arbeid, «made in a hurry» (ironivarsel) du vet, bruke engelske uttrykk fordi man ikke har tatt seg tid til å tenke over hva man gjør, men bare gjør noe i all hast…, at det er lite kreativt osv osv.
Vel, de aller fleste har syntes etiketten er morsom. Oslo Brewing co. har altså satt deler av navnet sitt på en etikett (igjen) og om imitasjon er den høyeste form for smiger, så er det mye mangel på kreativitet innen musikk, film, kunst, komikk og ikke minst industribryggerienes etterslep på håndverksølbransjen.

Alt i alt er dette ikke akkurat dårlig PR for Oslo Brewing co og ølet vil dukke opp igjen med en ny etikett. Jeg tror kreativiteten strekker seg lengre enn å skrive Oslo i fonten til Fanta på neste etikett, men det får vi vel se før når Orange Soda Sour dukker opp igjen i hyllene.

Som øl- og matelsker ville jeg lage en liten sak på fårikål og øl, da jeg har fått endel spørsmål om dette fra fjern og nær opp gjennom årene.
Det slo meg da at anbefalingene jeg har kommet med har gitt ulike utslag, da noen liker friske og lette øl, andre liker de mer mørke og tunge smakene, mens mange har virkelig nytt surølene som er blitt foreslått.

Så hva er da mer naturlig for en nyskjerrig kar enn å spørre de klokeste, vakreste, fineste og beste øl- og matfolka om hvilke øl de drikker til fårikålen?
Har de kanskje en privat tvist på hvordan de selv foretrekker fårikålen?
“Som en spør, skal en få svar” heter det og alle de spurte stilte gledelig opp.
Kos deg med øl- og matkjennernes beste forslag til øl og fårikål.

Jørn Idar Almås Kvig
Forfatter av flere bøker inkludert Øl-og matboka (og aktuell med Pølser og Pils), ølblogger (Jørn Idar med Høyt skum) og var med å starte Ølportalen.

Fårikål er i seg selv er så enkelt og deilig, at jeg helst ikke vil tulle for mye med det. Men det er noe deilig med å bruke øl i kokingen av fårikål, som gir noe ekstra til retten. Jeg foretrekker å bruke en lys hveteøl, som gir ekstra fruktighet og kan friske opp retten. Alternativet kan være en bayer, kanskje til og med en alkoholfri bayer som gir litt ekstra sødme.
I glasset til anbefaler jeg en litt mørkere øl som ikke er for kraftig, men som vil matche kjøttets smak og fettet i gryten uten å overdøve. Dette kan være en bock som har både fruktighet og god friskhet, men om man bare ønsker noe som lesker kan man også gå for en pils eller hveteøl. Jeg er fan av Aass sin Bockøl, som et godt øl til. Men jeg hadde heller ikke sagt nei til en frisk Løkkapils fra Grunerløkka Brygghus.

Hege Ramseng
Kommunikasjonssjef i Bryggeri- og drikkevareforeningen, utdannet øl-kelner, vinner av William Holdens minnepris og et av Heges hjertebarn i jobben, er å få kvinner til å oppdage ølets vidunderlige verden gjennom hennes “damer-og-øl-arrangementer”

Jeg må tilstå at jeg liker best “lamikål”, gjerne med lammebog eller lammelår i skiver. Vet at noen synes dette er som å banne i kjerka, men det er nå det jeg foretrekker.
Jeg lager en stor gryte, og lar den stå og putre i minst tre timer. Og så må det være myyye hel pepper – og godt grovsalt (gjerne Arctic Salt fra Saltstraumen).
Mitt favorittøl til denne retten er stadig Slåtteølet fra Kinn. Synes den friske fruktigheten fra gardsølet er perfekt til fårikål! Hvis man tar en liten akevitt ved siden av vil man jo gjerne ha et øl som ikke er for sterkt, og da er Bådins saison i butikkstyrke; “Saltstaumen” utmerket. Som nordlending er det jo dessuten stas å ha både saltet i maten og ølet til maten fra samme sted

Knut Albert Solem
Har sin egen ølblogg Knut Albert’s beer blog, forfatter av flere bøker inkludert Norsk øl- og bryggeriguide og Ølguiden (og aktuell med Trønderøl: Stort mangfold og fuktig historie), samt VG’s Ølguide

Tøyser ikke med fårikålen, men mye av det som selges som fårikålkjøtt er jo litt triste slintrer. Fint å ta med litt skiver fra bog eller lår for å få opp kjøttinnholdet i gryta.
Her kommer alle pastry stouts og NEIPAer til kort. Aass pils og linjeakevitt er jo en klassiker, kanskje høyne til en bokkøl; norsk eller tysk. En engelsk bitter eller ESB tror jeg også vil fungere fint. Det er også et knippe tyske pils på polet jeg ville forsøkt.

Rolv Bergesen
Kokk, gründer av Bergen ølfestival, ølblogger på Bergen Beer Blog og altmuligmann i øl-tenketanken Øltanken

Jeg liker ikke fårikål.
Neida. Kødder litt da. Syns fårikål er en litt kjedelig rett, men er med på å spise den en gang i året, fordi det er tradisjon etc. Men får jeg velge vil jeg heller bruke det såkalte fårikålkjøttet på en annen måte. Legge det i en langpanne, helle over godt med tørr norsk sider, litt rosmarin og ramsløk, tett folie og langtidsbake det til det er ferdig. Så damper jeg kål i sider, og krydrer med litt karve og timian, har i litt eple på slutten, og smør. Gjerne jordskokkmos til. Til dette bør man selvsagt drikke norsk sider, men det funker da helt utmerket med en god saison, f.eks. Dupont. Til tradisjonell fårikål vil jeg antagelig velge surøl fra Boon. Kanskje noe fra Lindheim, men det må jeg forske på.

Sammy Myklebust
Ølblogger på Sammy om øl, gründer av Ølportalen, del av trioen bak Øltanken, skriver for NAbloggerne og er aldri så #usentralt som alle andre

I år er faktisk første gang jeg lager fårikål på øl. Jeg valgte da en av mine “go to” øl for matlaging, Frydenlund Bayer (den andre er Aass Bayer). Jeg begynner gjerne med en av disse og tøffer det opp med porter eller annet om jeg mener jeg er inne på noe. Det naturlige for meg er å bruke same ølet til maten som jeg har I, men jeg tviler ikke på at denne fårikåle tåler noe kraftigere enn bayer, f.eks. Nøgne Ø Imperial Brown Ale. Satser på å få testet dette i helgen når jeg er ferdig med nødvendig bilkjøring. Det er ikke noe problem for fårikål er som kjent best tredje gangen.

Jan Egil Gundersen
Ølblogger på Jan Egils ølblogg

Dette er ikke blant mine favorittretter, men og god brown ale vil nok fungere bra, som for eksempel «imperial brown ale» fra Nøgne Ø

Gustav Jørgensen
Forfatter av mange bøker inkludert Skummende lidenskap og Verdens klassiske øltyper, han er foredragsholder og videoblogger med Verdens klassiske øltyper som du også får ukentlig på Ølportalens Facebook-side

Trenger et øl som evner å skylle ganen, friske opp, og som kan finne sin åndsfrende i sødmen fra kålen, fettet og ikke minst kruttet fra pepperet. Tommelfingerregelen bør være; desto mer pepper og smak av får, desto mer smakskraft i ølet. For som i tilværelsen ellers gjelder det å søke balanse, komplementere for noe som mangler hos den ene, eller gå for en forfriskende kontrast. En god bayer som Aass eller Frydenlund vil kunne møte sødmen fra kålen og matche et ikke altfor kraftig innslag av pepper, samtidig som ølet vil friske opp. Om en derimot vil ha noe som spiller mot pepperet er Proper Job et godt valg.

Sigrid Strætkvern
Stemningsskaper i Ringnes og International Beer Capability Manager for Carlsberg Group og forfatter av Øl med kniv og gaffel

Øl til fårikål
Siden lam/ sau har kraftig, rik smak er det fint å ha smaksrikdom i ølet du drikker til. Fårikål tilberedes i dag ofte på lam, men noen foretrekker fremdeles å bruke det litt strammere sauekjøttet. Hjemme hos oss har bayer i mange år vært «fast følge», fordi sødmen i ølet harmonerer med alt i retten, uten å bli for dominerende. En frisk pils vil selvsagt alltid smake godt til fårikål, men de siste årene har flere og flere fått opp øynene for “toppa bayer”, det vil si 50/50 blanding av bayer og pils. Her møtes det beste av to verdener; friskheten og bitterheten fra pilsen, og sødmen fra bayeren.

Men – tradisjoner er til for å brytes; min favoritt til fårikål de siste årene har vært Frydenlund IPA (butikk). Både salt og fett i mat demper opplevd bitterhet i øl, humlebitterhet renser munnen for fett og dette er fortsatt et lettdrikkelig øl jeg kan drikke mye av. Og mye øl, det vil jeg har til fårikålen! I tillegg kan jeg fint også gå på polet og kjøpe med meg en Grimbergen Blonde eller noe så «ordinært» som en Ringnes Gold. Begge har alkholstyrke som er perfekt for å kutte fettet i maten.

Tips til kokken;

Humlebitre øl skal du styre unna på kjøkkenet. Siden bitterstoffene i humlen er vannløselig vil mat kokt i humlerike øl bli bittert og smake ubalansert. Du trenger minst 3-4 timer for at humlebitterheten skal forsvinne. Sjøl bruker jeg helst bayer eller hveteøl i mat som varmebehandles, eller en årgangs-juleøl. De egner seg veldig godt i matlaging, fordi du finner mye sødme og lite bitterhet. Jeg foreslår å bytte ut vannet med bayer når du skal koke fårikål hjemme! I tillegg bruker jeg ganske lite væske, for kålen slipper mye vann under kokingen. Til en stor porsjon kan du fint spandere en halvliter, men det skader ikke å spare litt til kokken.

Lars Marius Garshol
Kveikentusiast, ølblogger på Larsblog og forfatter av bøker som Gårdsøl og Historical Brewing Techniques

Jeg drikker Voss Bryggeri Vossaøl til fårikål. Norsk tradisjonsøl passer perfekt til norsk tradisjonsmat, og det er jo ingen tilfeldighet, selvsagt. Sødmen komplementerer lammekjøttet godt, samtidig som einersmaken og den veldig lette syrligheten frisker opp.

Jeg har pleid å bruke hvitløk i fårikålen. Det er vel ikke tradisjonelt, men om man kan kalle det en “tvist” vet jeg ikke. Det er jo en temmelig opplagt endring å gjøre.

I år tenker jeg å prøve einebær i fårikålen.

Tommy Holen Helland
Ølblogger på Tommys ølblogg, høvding på Gulating Byhaven i Trondheim og var med å starte Ølportalen.

Til denne matretten ønsker jeg både litt maltkropp, men også litt smaker fra belgiske gjærsoppstammer. Hva er vel bedre da enn en brown ale brygget med saisongjær?
I Trøndelag finnes det mange bryggerier som burde ha fått mer oppmerksomhet, og jeg vil i dag trekke frem en av Norges best bevarte ølhemmeligheter. Rodebak – Organic Farmhouse Ales fra en liten plass som heter Innset i Rennebu, sør i Trøndelag. Dette er et enmanns-bryggeri som lager saison i verdensklasse – og jeg mener han lager Norges beste saison.
Ølen jeg skal fremsnakke i dag heter Gelmund, og er en brown ale tilsatt gårdens egen gjær som er kultivert frem fra en saison-gjær. Her finner vi nydelige toner av de klassiske brown ale-smakene som sjokolade, karamell og knekk, toppet med saisongjær-smakene som vi kjenner som lett pepperaktig og noe høy/gress. Dette balanseres perfekt mot retten.
Skal jeg gjøre det lille ekstra med gryta heller jeg oppi noen desiliter med en klassisk britisk brown ale – og siden vi er i Trøndelag, så velger jeg brown aleen til Klostergården Håndbryggeri fra Tautra. Dette er en brown ale fullt på høyde med Sjelefred fra Kinn Bryggeri og Brown Ale fra Nøgne Ø.

Lasse Lukacs
Kokk, ølblogger på lassel.blogg.no, festivalsjef for Håndverksølfestivalen i Oslo og sensorisk skiftleder for Ølportalens og Vi Menns smakspaneler

Jeg liker den tradisjonelle fårikålen og holder det rent og enkelt; sau, kål, pepper, salt og vann (med et strøk av mel for jevning). Har smakt en rekke nye versjoner, men holder meg til den versjonen min bestemor lagde.
Hva drikke angår så har jeg sjelden mer enn et glass foran meg under fårikålmiddagen. Her har det vært bayer, brown ale, bitter, dubbel, ESB, pale ale, saison, hveteøl og surøl. For ikke å snakke om eplesider. Men så har dagsform og tilfeldige ideer som kommer når man vandrer langs hyllene på Vinmonopolet eller hos Gulating, så da har det blitt mye prøving og noe feiling, det må innrømmes.
Det er et øl som stadig er med i et av glassene og det er Voss sin Oregonian. Det er blitt en fast partner til fårikålen. Så er det vanligvis en brown ale, som f.eks St.Hallvard sin System of a brown eller Nøgne sin Brown ale (hvor deres Imperial brown ale er en av mine favoritter, men den blir litt for mektig til fårikål). En belgisk dubbel er også et fint alternativ.
Kinn sin Slåtteøl har tatt plassen til Haandbryggeriet Hesjeøl.
Og det er surøl fra Boon eller Eik & Tid som vanligvis står for den syrlige innholdet i et av glassene.

Andreas Misund Berntsen
Ølblogger på Spisdrikkreis.no.
Du kan også finne han på Youtube under AS: ØL, og på Instagram som thelordoflambic.

Én av de flotte tingene med å bo i et fritt samfunn er at folk flest kan bestemme hva de selv har lyst til å spise. Når høsten kryper på så er det mange som sier det er sesong for fårikål, men jeg sier heller at det er sesong for å spise sau og lam på den, eller de måtene du selv liker best. En av mine favoritter er i indisk lammegryte.
Som med det meste av mat kan du bruke snarveier, men vi prøver jo å unngå det? Prosessen min er noenlunde slik:
• Brun kyllingvinger, skrog e.l. sammen med klassiske kraft-grønnsaker i ovnen.
• Kok kraft på dette i et par timer, sil av og kok inn. Ha i urter og la det trekke, hvis du gidder.
• Brun kjøttet på høy varme og sett til side.
• Kapp opp noen gulløker, ha i ganske bra med olje og la det stå på medium varme til det blir gyldent og fint. Dette tar tid.
• I mellomtiden – i en tørr stekepanne varm opp hel spisskumin, kardemommekapsler, nellik, kanel, spisskumin, koriander, sort pepper og fennikel til det lukter «peak indisk». Ta av varmen og pulveriser med f.eks. morter og støter. Det er rundt her du bør regne med at skrytingen virkelig begynner. Bland i hvitløk, ingefær, eplesidereddik og mos det godt sammen til en tykk gugge.
• Når løken er gylden har du i krydder, eventuell chili hvis du vil dra det i den retningen, kjøtt, tomatpure, kyllingkraft, kokefaste poteter og lar det stå og putre til du ikke takler flere «er det ferdig snart???». Et par timer er minimum. Server med rømme og fersk koriander.
Men så var det drikke. En spicy gryte kan matches mot en mørkere variant for å balansere ut noe av krydderpreget, mot noe lyst og relativt lett for å booste krydderpreget, eller mot en barsk vestkyst-IPA som Stone – Ruination 2.0 for å få det til å smelle ekstra godt i kjeften. Jeg tar gjerne en pils eller hveteøl fra Weihenstephaner, men hvorfor ikke kjøpe noe i lyst og mørkt og sammenligne?

Men selv i de historiene er det ikke alltid heltene som kommer frem.
De virkelige heltene. De bak den flotte fasaden. De som hadde den geniale strategien, den forløsende ideen, de riktige ordene, den befriende formelen, den forvandlende handlingen.
Og så altfor ofte er det ikke helten, men heller heltinnen vi skulle hyllet.

Håndverksølbransjen har vært skånet for mye tull og fanteri, samt at den har stelt til ganske mye fanteri også. Det meste innovativt og utviklende, selv om ikke alle vil se det slik eller innrømme at det er veien fremover.
Så midt oppe i pandemien postet Brienne Allan – som er brygger hos Notch Brewing i Massachusetts- noen historier på sin Instagram-side, @ratmagnet. Om diskriminering og seksuell trakassering fra andre kollegaer i håndverksølbransjen. De fleste historiene kom fra damer.
Og de har bare blitt flere og flere. Tusenvis av fortellinger fra ansatte av bryggerier verden rundt. Brienne sin konto har vokst fra under 2000 følgere til over 63000 følgere på kort tid.

Det utløste endel repons fra navngitte personer og bryggerier. Noen fikk sparken, noen trakk seg fra stillingene sine, noen unnskyldte seg og noen skjønte ikke hvor disse anklagelsene kunne komme fra. Og så unnskyldte seg for at de aldri mente å fremstå på den ene eller andre måten.
Mye skjedde fra 11. mai og noen uker frem i tid, men så ble det stille igjen.
Litt svisking og tisking, flere nye anklagelser, noen reaksjoner, men for det meste offentlig stillhet.

Så begynte nylig bryggerier å trekke seg fra Mikkeller Beer Celebration Copenhagen. Bakgrunnen var at selv om det ble sagt at ting var blitt gjort, var det lite som tydet på at dette faktisk var sant. Og de som begynte å grave, fikk avvisende svar. Så trakk fler og fler seg, slik at det ble en ‘snakkis’ i ølmiljøer. Og anklagelsene mot bryggeriene som trakk seg, hopet seg opp. «De svikter oss» var en gjentagende resonnement. Fordi sjansen til å drikke øl fra 100 bryggerier var nå nede i «kun» 60 bryggerier.
Man mente sosiale medier var dommer, jury og bøddel. Uten at noen var dømt eller straffet. Det ble boikottet for å legge press slik at man sammen, bransjen i sin helhet, tok et oppgjør med ukulturen og ikke bare lot historiene svinne hen og ting gikk ’tilbake til normalen’.

Det dummeste vi nå kan gjøre, er å la denne saken bli om oss. Om deg og meg og hva vi ikke får drukket av øl på èn festival. At vi tar bort fokus fra bryggeribransen sitt unisone forsøk på å ordne opp i egne rekker.
Det er ikke sosiale medier som er dømmende part her, men påstander har blitt lagt frem i sosiale medier. Og påstandene har vært sjokkerende mange. Og forsvaret har vært overraskende lite engasjert.
Som nevnt så har noen gjort store tiltak i sine bryggerier pga det, andre ikke fullt så mye. Mange har ikke gjort noe i det hele tatt.
De som gjorde tiltak, var noe åpenlyst, mens noe var i det skjulte. De som har gjort noen tiltak har satt til rette for fremtidig håndtering av slike saker og lagd nye rutiner.
Noen har gjort mye kosmetiske tiltak som ikke stikker så dypt i organisasjonen. I det minste ikke oppover. De fleste har bare dratt på skuldrene og tenkt at dette er noen andres problemer.

Og det er der man finner grunnen til de fleste som boikotter MBCC nå.
At bransjen ikke har gjort nok. Sjokket fra de første påstandene og innrømmelsene har lagt seg.
Det ble for mye å følge med på. For mye å ta inn over seg og gjøre noe med. I en travel bryggerihverdag.

Derfor kommer boikotten så sent. Fordi bølgene har lagt seg. Det er noen ringer i vannet, men det er ganske så stille under overflaten.
For hadde 42 bryggerier trukket seg i juli, så ville 42 bryggerier vært erstattet til 22. oktober.
Allerede er noen av de som har trukket seg blitt erstattet.
Derfor er det viktig for bransjen å ta et oppgjør med seg selv.
Dette er vår #metoo.

Det er en revolusjon på gang.
Og som i enhver revolusjon blir det noen skadelidende, noen sårede og noen faller fra.
Akkurat nå kan det føles virkelig tungt at så mange gode bryggerier og deres øl ikke vil bli servert på festivalen man har gledet seg til i uhorvelig lang tid.
Men for hvert øl man ikke får smake, er det tusenvis av historier der ute om diskriminering og trakassering som ikke får like mye oppmerksomhet.

For det er budskapet festivaldeltagerne skal ta med seg; alt bransjen trenger er fokus på det som er viktigst: at vi respekterer hverandre og våre kollegaer. At vi behandler alle på en medmenneskelig måte. At vi betyr like mye når vi skal lage godt øl. At blod, svette og tårer kommer fra hardt arbeid, ikke diskriminering og trakassering.
Slik at vi alle kan nyte ølet sammen i fremtiden.

Til de som drar på festival, til de som blir hjemme, men mest av alt til alle i håndverksølbransjen: ta vare på hverandre.

Litt nærmere jul enn vi hadde håpet på, men endelig er Ølportalens juleøltest 2021 her for deg.

Nå som sist har vi 13 til bords, med 12 øl og en mjød som panelet ser som ledestjerner for de andre ølene.

Det er et bredt utvalg av ølstiler og variasjonene innen stilene gjør det også spennende å se hva bryggeriene har fått til.
Det er ikke lenger bare julematen ølet skal passe til, men nå er det øl for juleshoppingen, via julehusarbeidet, julematlagningen, julemiddagen, julegaveutdelingen, gangen rundt juletreet, juleløsning av julebeltet som strammer på julemagen, til romjulshyggen og det er ingen skam i å drikke juleøl når juletrærne blomstrer igjen heller.
Jul, jul jul. Øl, øl, øl. Nam, nam, nam.

(Ølene står i tilfeldig rekkefølge)

Men nok juleprat, her er Ølportalens juleøltest 2021:

Favorittene:

Mjøderiet
Julemjød
Mjød/ Metheglin 12% 0,25l kr 140,20

Farge: Klar, gyllen.
Aroma: Floral honning med julekrydder hvor ingefær og stjerneanis stikker frem.
Smaker: Søt og varmende av floral honning, milde lyngtoner, hibiskus, hylleblomst og nype, noe sitrus, julekrydder med ingefær, kanel og stjerneanis.
 

Nøgne Ø
In Dulce Jubilo
Sherry Cask Quadruppel 13% 0,5l kr 144,50

Farge: Klar, dyp rødbrun med cremafarget skum.
Aroma: Sherry, eikefat, mørk malt, karamell, tørket frukt, sjokolade, ginseng.
Smaker: Vinøse toner mot rødvin, kirsebær, sherry, svake kaffetoner, sjokolade, tørket frukt, røstet malt, lakris og lett fatpreg.
 

Beer Flag
Mulm & Mørke
Imperial Stout 9,5% 0,33l kr 78,60

Farge: Sort med rødlig skjær og beige skum.
Aroma: Søtlig maltbase. Røstet malt, kaffe, bitter sjokolade, samt noe mandel og vanilje.
Smaker: Røstet malt, kaffe, bitter sjokolade, mørke bær, muscovadosukker, snev av hasselnøtter, mandel og vanilje. Snev av melkepulver i tillegg.

Haandbryggeriet
Halvors Jul
Aquavit Barrel Aged Ale 8% 0,44l kr 89,20

Farge: Klar, dyp rødbrun med beige skum.
Aroma: Søtlig maltbase, med varmende alkohol. Vanilje, akevitt, dessertkaffe, bål, mørk sjokolade og karamell.
Smaker: Søtlig, røstet malt, fløtekaramell, kaffe, bitter sjokolade, akevitt.

Ægir Bryggeri
Fimbul
Fatlagret Barley Wine 11% 0,33l kr 89,90

Farge: Klar, kastanjefarget med lyst brunt skum.
Aroma: Søtlig malt, eikefat, stenfrukt, kandissukker, nybakt brød, krydder, markjordbær.
Smaker: Karamell, malt, kaffe, svisker, tørket aprikos, portvin, markjordbær, hvetebakst, noe banan, rosèpepper, grapefruktskall, lett bitter avslutning.

Kinn Bryggeri
Solsnu
Biere de Garde 7,5% 0,75l kr 107,00

Farge: Lett uklar, dyp gyllen med offwhite skum.
Aroma: Søtsyrlig, floral, krydret lys maltbase. Hvetebakst, banan og høy.
Smaker: Frisk og herlig krydret maltbase. Florale og fyldige smaker av appelsin, banan, korianderfrø, hvetebolle, sitrusskall, lyng. Belgisk gjærpreg.

St.  Hallvards Bryggeri
Reservejul
Belgian Strong Ale 9% 0,5l kr 89,90

Farge: Uklar, brun med lyst beige skum.
Aroma: Lettrøstet malt, kandissukker, krydder, nybakt brød, belgiske gjærestere.
Smaker: Kremete, karamell, krydder, kandissukker, cola, sitrusskall mot appelsin, belgisk gjær, og plomme. Varmende.

Nøisom
Nissens Imperium
Imperial Stout 14% 0,33l kr 80,50

Farge: Uklar, dyp rødbrun med dyp beige skum.
Aroma: Røstet malt, karamell, kaffe, sjokolade, nøtter, tørket frukt, bourbon, snev av røyk.
Smaker: Fyldig og varmende. Røstet og søtlig maltbase, kaffe, sjokolade, tørket frukt, muscovadosukker, vanilje, bourbon, fløtekaramell.
 

Wettre Bryggeri
Julekula
Barley Wine 10% 0,5l kr 119,90

Farge: Klar, kastanjefarget med gulbrunt skum.
Aroma: Lettrøstet malt, karamell, tørket frukt, klementin, kandissukker, vanilje, søte kjeks.
Smaker: Søtlig maltbase av røstet malt, kandissukker, krydder, tørket frukt, lett bitter finish. Fyldig vørterpreg, smørkaramell og dessertkaffe.
 

Ringnes
Julebokk
Bokk 9% 0,33l kr 49,90

Farge: Klar, dyp mahogni med lyst brunt skum.
Aroma: Karamell, røstet malt, tørket frukt og snev av honning.
Smaker: Karamell, røstet malt, søt brioche, maltdrops, tørket frukt og kaffe. Velbalansert og klassisk juleøl.

Nøgne Ø
Ekstra God Jul
Belgian Strong Ale 13,5% 0,5l kr 89,00

Farge: Klar, dyp rødbrun med crema-farget skum.
Aroma: Søt, røstet maltbase, muscovadosukker, sjokolade, røde bær, nype, vanilje, fløtekaramell, noe syrlig alkohol (aceton).
Smaker: Søtlig maltbase, røde bær, eplelikør, kaffe, bitter sjokolade, muscovadosukker, svisker, fiken, vanilje. Varmende alkohol og tydelig bitterhet.

Lervig
Hipster For Christmas
Fatlagret Barley Wine 13,5% 0,33l kr 132,20

Farge: Klar, dyp mahognifarget med lyst brunt skum.
Aroma: Søt maltbase, hvetebakst, fløtekaramell, kanel, vanilje, kokos. Lukter skolebrød.
Smaker: Flytende skolebrød! Hvetebakst, kokos, kanel, kardemomme, mørk sjokolade, vørter, mandler, nøtter og hint av skogsbær. Varmende alkohol i bakkant.

Kinn Bryggeri
Tomasmesse 2019
Juleøl 10,5% 0,375l kr 69,90

Farge: Klar, mahogni med lyst beige skum.
Aroma: Lettrøstet malt, kandissukker, karamell, brød, kaffe, vanilje og belgisk gjær.
Smaker: Karamell, knekk, lettrøstet malt, svisker, kandissukker, sitrus, krydder, stenfrukt med hint av vanilje og lakris. Behagelig sødme.

Juleølene med hederlig omtale:

Berentsens Bryggeri
Julefnugg
Bokk 6,5% 0,33l kr 53,70

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Røstet malt, karamell, brød, høy, mørk sirup.
Smaker: Fin klassiker, røstet malt, kjeks, brødskorpe, tynn, mørk sirup.

Små Vesen
Jutul
Old Ale 6,5% 0,33l kr 57,90

Farge: Klar, dyp rødbrun med lyst beige skum.
Aroma: Malt, karamell, fuktig gress, brunt krydder, treverk.
Smaker: Kremete, lett fylde, røstet malt, brent karamell, tørket frukt, cola, kald kaffe.

E.C. Dahls Bryggeri
Kong Vinter
Mørk Lager 7%% 0,33l kr 65,90

Farge: Klar, lys kastanjefarget med lyst brunt skum.
Aroma: Karamell, vanilje, kjeks, godt ristet loff, brune krydder, noe honning.
Smaker: Røstet malt, karamell, eukalyptus, vanilje, noe bålrøyk, kald kaffe, tørket frukt og brød.

Færder
Gull
Dubbel 8% 0,33l kr 189,90 (sammen med Røkelse og Myrra)

Farge: Klar, karamellfarget med lyst beige skum.
Aroma: Lyst malt, krydder, safran, kaffe, søtlig sitrus, bolledeig.
Smaker: Lett røtet malt, karamell, søt brioche, honning, fiken, krydder, noe banan, sitrus og røde bær.

Mjøderiet
Høytid
Musserende mjød 12,3% 0,75l kr 289,20

Farge: Klar, strågul med musserende bobler.
Aroma: Lett syrlig med hylleblomst, syrlig eple og honning.
Smaker: Hylleblomst, eple, floral honning, sitrusskall og urter..
Herlig forfriskende og god som aperitif eller før desserten.

Mack
Julebokk
Bokk 9% 0,33l kr 49,90

Farge: Klar, dyp rødbrun med lyst beige skum.
Aroma: Søtlig, lett røstet malt, brød, knekk, lær, rosiner, vanilje, kaffe, tutti frutti.
Smaker: Lett søtlig med brent karamell, brødskalk, honning, allehånde, vanilje og hint mot rosiner.

Nøgne Ø
Rød Jul
Imperial Red Ale 8% 0,5l kr 69,00

Farge: Klar, dyp kastanjefargett med beige skum.
Aroma: Kaffe, grapefrukt, eukalyptus, barnål, røstet malt, grønnsåpe.
Smaker: God bitterhet, sur kaffe, grapefruktskall, granbar, røstet malt, tørket frukt, karamell.

Bådin
Tussvatnet
Juleøl 8,2% 0,33l kr 72,90

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Nellik, ingefær, karamell, vanilje, røstet malt, brød og oregano.
Smaker: Mer jovial nelliksmak, myk ingefær, mørk karamell, røstet malt, kald kaffe.

7 Fjell
Julestemning
Kaffestout 8% 0,33l kr 81,90

Farge: Brunsvart med mørk beige skum.
Aroma: Mye kaffe, røstet malt noe søtlig kaffearoma, flørekaramell.
Smaker: Mye kaffe, type espresso, røstet malt, vanilje, fløtekaramell og mer kaffe i avslutningen.

Fæby
Gjertruds Julevarmer
Dobbel bock 8% 0,44l kr 87,80

Farge: Uklar, dyp rødbrun med beige skum.
Aroma: Fruktig og floral, sitrus, nedfallsfrukt, litt røyk, fuktig ull, karamell.
Smaker: Fruktig, karamell, brunt krydder, tørket frukt, hvetedeig og snev av appelsin og jordbær.

Hogna Brygg
Papa Noel
Imperial Mexican Christmas Ale 9% 0,44l kr 89,90

Farge: Klar, karamellfarget med lyst brunt skum.
Aroma: Litt tynn aroma. Lett søtlig, karamell, krydder, kaffe.
Smaker: Fin fylde. Søt, røstet malt, karamell, vanilje, honning, tørket frukt, chili og julekrydder. God og fyldig med fint bruk av chilli.

Balder Brygg
Julebukk
Bokk 7% 0,33l kr 70,50

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Malt, vanilje, leppestiftgodteri, knekk, brød, halm.
Smaker: Søtlig malt, kikerter, karamell, vanilje, honning, julekrydder.
 

Krecher
Slushcrusher
Imperial Stout 11% 0,33l kr 84,50

Farge: Svart med lyst brunt skum.
Aroma: Søtlig dessertkaffe, mørk malt, kjeks, vanilje, noe krydder, skogsbær.
Smaker: Ganske søt, masse kaffe, vanilje, kakao, tørket frukt, bitter sjokolade, appelsin, kjeks.

Trysil Bryggeri
Julekveiksvisa
Gårdsøl 7% 0,33l kr 68,90

Farge: Uklar, lys kastanje med lyst brunt skum.
Aroma: Søtsyrlig, lett av maltekstrakt, sylteagurk, dill, sennepsfrø, ull, te, soyasaus, umami.
Smaker: Sursøt, røstet malt, noe kaffe, grønn te, fruktig stenfrukt, honning, cola, eddiktoner. Litt rar.

Oslo Brewing co
Voksenjulebrus
Berliner Weisse 6% 0,33l kr 59,90

Farge: Tåkete, gulrosa med hvott skum.
Aroma: Syrlig, bringebær, sitrus og ingefær. Syrintre. Hint av yoghurt.
Smaker: Syrlig og frisk. Jordbær, bringebær, søtlig grapefrukt, vanilje, yoghurt, sitron, bringebærdrops og hint av ingefær.

Austmann
Julebock
Bokk 8% 0,33l kr 54,90

Farge: Klar, mahognifarget med lyst beige skum.
Aroma: Lite aroma, malt, karamell, vanilje, nøtter, brunt krydder, lavendel.
Smaker: Røstet malt, brent karamell, brød, vanilje, sukkerspinn, peppernøtter, kjeks og lett bitter avslutning.

Bådin
Tønnelagra Tussvatnet
Juleøl 7,4% 0,33l kr 111,80

Farge: Lett uklar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Malt, karamell, vanilje, bourbon og alkoholsting.
Smaker: Søtlig maltbase, karamell, vanilje, hint av kaffe, bitter sjokolade, noe tropisk og bourbon, noe fuktig treverk.

Beer Flag
Goat Headed Trinity
Dobbel bokk 12,5% 0,33l kr 77,20

Farge: Klar, kastanjefarget med lyst beige skum.
Aroma: Røstet malt, svisker, karamell, pekannøtt, granbar, stenfrukt.
Smaker: Røstet malt, lett alkoholpreg, smørkaramell, kjeks, granbar, søt appelsin, svisker, noe nøtter, lett bitterhet i avslutningen.

Arendals
1839 Juleøl Ekstra Stærk
Juleøl 8% 0,33l kr 43,70

Farge: Klar, kastanjefarget med lyst beige skum.
Aroma: Malt, karamell, kjeks, vanilje, høy, noe krydder.
Smaker: Fine, søtlige smaker. Søt maltbase mot kraftig vørterøl med vanilje, fløtekaramell, dessertkaffe, julekrydder og sjokolade.

Færder
Myrra
Juleøl 6,5% 0,xl kr 189,90 (sammen med Gull og Røkelse)

Farge: Klar, mahognifarget med lyst brunt skum.
Aroma: Krydret maltbase, karamell, hvetebakst, grønne krydder, kandissukker.
Smaker: Lett røstet maltbase, krydder, karamell, krydder, hvetebakst, cola, nypete.

Trysil Bryggeri
Skognissens Juleøl
Stout 8,2% 0,33l kr 71,90

Farge: Klar, dyp rødbrun med beige skum.
Aroma: Lett røyk, ullvotter, røstet malt, tjære, kaffe, mørk sjokolade.
Smaker: Røyka, tjære, brent brød, krydder, kaffe, sirupsnipper, ubalansert.

Haandbryggeriet
Julestout
Fatlagret Imperial Stout 12% 0,33l kr 93,40

Farge: Klar, sort med rødlig skin og beige skum.
Aroma: Røstet malt, melkepulver, brunt krydder, havre, kaffe, bitter sjokolade, rosinbolle, kandissukker.
Smaker: Søt malt, karamell, kaffe, bitter sjokolade, bourbon, eik, kandissukker, vanilje, noe krydder i avslutningen.

Amundsen
Christmas Tart
Ultra Pastry Stout 12,5% 0,44l kr 136,90

Farge: Sort med cremafarget skum.
Aroma: Røstet malt, fløtekaramell, belgisk vaffel, rosin, tranebær, ingefær, smørdeig.
Smaker: Tørket frukt, krydder, vaniljesaus, smørdeig, muskat, julekake, kirsebær. Minner om fruktkake.

Bådin
Tønnelagra Julestout
Stout 8,8% 0,33l kr 111,80

Farge: Klar, sort med rødlig skjær, flyktig beige skum.
Aroma: Malt, melkepulver, sjokolade, rosin, bakst og lett røyket alkoholsting.
Smaker: Litt kraftig alkohol. Mye malt, sjokolade, hvetebolle, vanilje, røde epler, kirsebær, whiskey i ettersmaken.

Oslo Brewing co
Flåklypa Jul
Juleøl 6,5% 0,33l kr 66,90

Farge: Uklar, gulbrun med lyst beige skum.
Aroma: Malt, karamell, brød, vørter.
Smaker: Røstet malt, knekk, mørk sirup, brød.

Hogna Brygg
Vixen
Juleøl 8,3% 0,44l kr 79,90

Farge: Klar, dyp kastanjefarge med lys beige skum.
Aroma: Karamell, sirup, plomme, tørket frukt, vanilje, cola.
Smaker: God fylde, karamell, plomme, svisker, sitrus, pære og hint av ingefær.

Beer Flag
Christmas Is Pecancelled
Imperial Stout 12% 0,33l kr 93,00

Farge: Grumsete, brungrå med flyktig, beige skum.
Aroma: Nøtter, karamell, malt, sjokolade, lys sirup, vanilje.
Smaker: Søtlig med litt besk undertone. Fløtekaramell, brød, julekrydder, valnøtter, bourbon.

Amundsen
BA Upside Down Christmas Cake
Ultra Pastry Stout 11,5% 0,33l kr 126,90

Farge: Klar, svart med rødlig skjær, flyktig beige skum.
Aroma: Søt maltbase, sjokolade, dessertsjokolade, tørket frukt, vanilin, kirsebær, kanel, rosiner.
Smaker: Smaker som sjokoladetrukket fruktkake som er dynket i sprit.

7 Fjell Bryggeri
Xmas Imp
Imperial Stout 12% 0,33l kr 91,90

Farge: Klar, dyp kastanjefarget med mørk beige skum.
Aroma: Krydret maltbase. Litt søtlig, krydder, kaffe, fruktkake og sjokoladekarameller.
Smaker: Igjen er det krydret maltbase, kaffe, sjokolade, søt appelsin, fløtekaramell, stenfrukt og snev mot honning. God stout.

Krecher
Gynjerdread
Imperial stout 11% 0,xl kr 84,50

Farge: Klar, sort med rødlig skjær og cremafarget skum.
Aroma: Peppernøtter og pepperkakedeig. Kanel, ingefær, tonkabønner (?), pepper, nellik, fløtekaramell.
Smaker: Tykk og kremete pepperkakedeig. Mye krydder som kanel, ingefær, pepper, vanilje over med fyldig maltbase. Gjennomgående søt.

Haandbryggeriet
Even S’more Xmas
Fatlagret Imperial Porter 11% 0,33l kr 92,40

Farge: Klar, sort med rødlig skjær.
Aroma: Ikke veldig kraftig aroma, malt, melkepulver, smørkaramell, vanilje og alkoholsting.
Smaker: God sødme, røstet malt, sjokolade, hint av kaffe, vanilje, akevitt, tørket frukt, søt appelsin og plomme.

Rygr
I Svarta Nattå
Granskudd NEIPA 8% 0,33l kr 76,60

Farge: Uklar, brunsvart med beige skum.
Aroma: Malt, sitrus, granskudd, vanilje, sitronkjeks.
Smaker: Røstet malt, sitron, granskudd og hint mot ingefær. Søtlig sitrus, noe bitterhet, noe malt.

Færder
Røkelse
Røykøl 7% 0,33l kr 189,90 (sammen med Gull og Myrra)

Farge: Dyp brunrødt med beige skum.
Aroma: Bål, brent tre, karamell.
Smaker: Lett søtlig maltbase, men det er røyken som er i førersetet. Røyk, bål, muskat, nykvernet pepper, viltpølse og brent treverk.

Ringnes Bryggeri
Juleøl Sterk
Juleøl 6,3% 0,33l kr 39,90

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Malt, knekk, brød, karamell, krydder.
Smaker: Røstet malt, brød, knekk, krydder, snev av kaffe og tørket frukt.

Ægir Bryggeri
Ylir
Julebrygg 7% 0,33l kr 69,90

Farge: Klar, brun med lyst brunt skum.
Aroma: Einebær, nellik, gress, treverk, mørk sirup, ingefær og tørket frukt.
Smaker: Lett røstet maltbase med sitrusskall, julekrydder, karamell og svisker.

Berentsens Brygghus
The Holy Bock
Bokk 7,5% 0,33l kr 62,30

Farge: Klar mahognifarget med beige skum.
Aroma: Smørkaramell, vanilje, kandissukker, bolledeig og lettrøstet malt.
Smaker: Lettrøstet malt, loff, karamell, vanilje, marshmallows, snev av kaffe og bitter sjokolade.

Sagene Bryggeri
Tannhjul
Juleøl 8% 0,33l kr 71,90

Farge: Svart med rødlig skjær med beige skum.
Aroma: Svart kokekaffe, røstet malt, snev av lakris, høy og julekrydder.
Smaker: Mild og fin, mye røstet malt, kaffe, lakris, allehånde, kardemomme, noe grønne urter.

Lervig
Naughty & Nice
Dobbel bokk 8% 0,33l kr 46,70

Farge: Klar, mahognifarget med lyst beige skum.
Aroma: Malt, melasse, karamell, lær, kaffe, bittert sitrusskall.
Smaker: Røstet malt, mørk sirup, sitrusskall, kakaobønner, tørket frukt, cola, brent brød og krydder.

Berentsens
Jule Avec
Julebrygg 9% 0,33l kr 59,60

Farge: Klar, mahognifarget med lyst brunt skum.
Aroma: Malt, karamell, brød, kaffe, vanilin og tørket frukt.
Smaker: Røstet malt, mørk sirup, brød, hasselnøtter, knekk, kaffe og bittert sitruskall.

Oslo Brewing co
Red & Wheat 2021
Raspberry & Grapefruit White Ipa 5,9% 0,33l kr 59,90

Farge: Tåkete, guloransje med hvitt skum.
Aroma: Syrlig av bringebær, sitrus, yoghurt, melonyoghurt, bruspulver.
Smaker: Litt syrlig med noe bringebær, pære, hvete, så noe bitterhet med appelsinskall og grapefrukt.

Austmann
Stille Natt
Stout 9% 0,33l kr 59,00

Farge: Klar, dyp kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Allehånde, nellik, karamell, sirup, kaffe og brød.
Smaker: Mye julekrydder, allehånde, kanel, nellik, hint av kaffe, sirupsnipper, appelsin og endel karamell bak.

Kinn Bryggeri
Stjernenatt
Julestout 8% 0,75l kr 110,00

Farge: Svart med rødskjær og beige skum.
Aroma: Røstet malt, kaffe, lær, treverk, vått løv, karamell noe lakris og julekrydder.
Smaker: Veldig karbonert. Røstet malt, kaffe, lakris, noe julekrydder, stjerneanis. Litt tørr.

Hogna Brygg
Blitzen
JuleIpa 7,4% 0,44l kr 79,90

Farge: Uklar, gyllen med offwhite skum.
Aroma: Sitrus, grønnsåpe, malt, karamell, vått gress, silosaft, kremete. Fin bitterhet og maltsødme.
Smaker: Mild og kremete. Fin bitterhet fra grapefrukt, sitrusskall mot lime, granbar, aprikos, pære, karamell, tørket mango og klementin.

Trysil Bryggeri
En Mørk Vinternatt
Brown Ale 7,5% 0,33l kr 68,70

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Foccaccia, pizzakrydder, malt, karamell, kaffe, gymsal, bitter sjokolade.
Smaker: Brent karamell, maltekstrakt, brent brødskorpe, bitter appelsinskall og noe krydder. Litt tynn og balansert.

Mack Mikrobryggeri
God Jul ufiltrert
Juleøl 6,5% 0,5l kr 64,90

Farge: Uklar, mørk kastanjefarge, med beige skum.
Aroma: Malt, melkepulver, karamell, brød. Fruktig undertone.
Smaker: Karamell, malt, brød, kaffe, honningtoner og syrlig avslutning mot gammel melk.

St. Hallvards Bryggeri
Fatlagret Reservejul
Fatlagret Belgisk Strong Ale 10,5% 0,5l kr 99,90

Farge: Uklar, dyp kastanjefarget med lyst brunt skum.
Aroma: Malt, kandissukker, fuktig treverk, marsipan, nøtter, malingssnerk, stenfrukt, tørket frukt, vanilje, bål, bourbon og akevittkrydder.
Smaker: Søtlig maltbase, karamell, brød, stenfrukt, vanilje, muscovadosukker, fuktig treverk, akevitt, sitrusskall, krydder og det kommer bourbon i avslutningen. Trenger nok litt mer lagring.

Små Vesen
Jolereia
Juleøl 7,5% 0,33l kr 59,90

Farge: Klar, dyp rødbrun med beige skum.
Aroma: Lite aroma, kaffe, ristet brød, overmoden plomme, fuktig løv.
Smaker: Kald kaffe, brent karamell, svidd brød, lakris. Lite sødme og litt tynn.

7 Fjell Bryggeri
Hyrdestund
Blonde 6,5% 0,33l kr 57,90

Farge: Klar, gyllen med hvitt skum.
Aroma: Floral, krydder, gjærtoner, hvetedeig, strå, korn og snev av honning.
Smaker: Lyst malt, florale gjærtoner, blomstereng, strå, limeskall, basilikum, hint av banan, stenfrukt og snev av krydder.

Mack Bryggeri
God Jul 2021
Juleøl 6,5% 0,33l kr 44,90

Farge: Klar, kastanjefarget med beige skum.
Aroma: Vagt av vørter, karamell, oppvaskvann og brød.
Smaker: Søt undertone, karamell, maltekstrakt, tynn kaffe, godt ristet brød. Litt tam.

Wettre Bryggeri
Julekula Aquavit Barrel Edition 2021
Fatlagret Barley Wine 12% 0,5l kr 129,90

Farge: Klar, dyp mahognifarget med lyst brunt skum.
Aroma: Lettrøstet, søtlig maltbase, tørket frukt, fløtekaramell, søt kjeks, mørk sirup, akevitt og stenfrukt.
Smaker: God sødmefull maltbase, kandissukker, tørket frukt, akevitt, fløtekaramell, godt integrert alkohol.

E.C. Dahls Bryggeri
Dahls Juleøl
Juleøl 6% 0,33l kr 39,90

Farge: Klar kastanjefarget med lyst beige skum.
Aroma: Søt maltbase, karamell, brød, tutti frutti, julekrydder.
Smaker: Fløtekaramell, mørk sirup, julekrydder, snev av lakris, kaffe, vanilje, søtt brød, vørter. God, klassisk juleøl.

Sagene Bryggeri
Sterk Jul
Juleøl 6,5% 0,33l kr 51,70

Farge: Klar, kastanjefarget med lyst brunt skum.
Aroma: Vørter, mørk karamell, korn, brød.
Smaker: Ristet brød, granbar, knekk, kald kaffe, appelsinmarmelade, hint av krydder og eukalyptus.

Amundsen Bryggeri
BA Sticky Little Fingers
Fatlagret Ultra Pastry Stout 11% 0,44l kr 151,90

Farge: Beksvart.
Aroma: Bourbon, vanilje, sjokolade, søt kaffe, laktose, karamell, marsipansjokolade.
Smaker: Veldig søtlig maltbase, fløtekaramell, sjokolade, kakao, vanilje, nøtter, vanilje, smørkaramell og bourbon.

Berentsens Brygghus
Stelliger Divum 2021
Eisbock 19% 0,33l kr 142,50

Farge: Uklar, dyp rødbrun uten skum.
Aroma: Alkoholsting, men lukter litt julekrydder, karamell, maltekstrakt.
Smaker: Veldig boozy, brent karamell, lakris, krydder, tørket frukt.

Om testen:
Testen er utført over fire dager. Alle ølene er smakt to ganger iløpet av disse dagene, men ikke nødvendigvis i samme rekkefølge.
Ølene smakes blindt. Inndelingen er en klassisk fingerspit gefuhl, slik at en 5% saison ikke følger en 14% fatlagret ekstra røyket lapsang souchong marshmallow ultra pastry stout, selv om vi mener vi ville kunne kjent forskjell og bedømt saisonen rederlig samme dag.

Årets panel har bestått av kvinner og menn i alderen hvordan-våger-du-å-spørre til det-har-da-du-ingenting-med som alle er ølentusiaster, hjemmebryggere, ølnerder, ølafficionadoer og ikke minst besserwissere, så all kritikk kan sendes til Ølportalens kundeservice.
Årets panel bestod av: Brigitte Andersen Alnæs, Thomas Skilnand, Siri Sverdrup Drageset, Jarl Alnæs, Pernille Hansen, David Somerto Jacobsen, Thomas Nygreen og Lasse Lukacs

Med desember rett rundt hjørnet snakket vi med noen av landets fremste på øl og mat, for å høre hvilke juleøl de skal drikke til jul. Og ikke minst hva de skal spise til. Kanskje du får noen tips og idèer til dine egne julemiddager?

Lasse Lukacs – kokk, festivalgeneral for Håndverksølfestivalen i Oslo og bloggen LasseL 

Som kokk i nesten tre tiår har jeg laget min del av julemat opp gjennom årene og gleden med ribbe, medister, pinnekjøtt, lutefisk, rødkål, ertepure og kålstappe er det lite å spore igjen av når julen ringer inn.
Da er det deilig at familietradisjonen er kalkun.
Og det skader selvfølgelig ikke at min favorittjuleøl er Kinn sin Solsnu som ikke bare passer godt til kalkunen, Waldorf-salat og det andre tilbehøret, men den passer utmerket godt til en forrett av rakfisk, rømme, rødløk, gressløk og lefser.

Solsnu med sine florale og fruktige toner er også god til lunsjen derpå, da det er lefse med smør, sennep og kald kalkun på menyen.

Tradisjonen tro blir det også multekrem til dessert med kromkaker ved siden av. Da er det blitt en liten flaske med Mjøderiets Julemjød som åpnes med andakt. Sødmefull med gode julekrydder som danser med en herlig honningbase er bare himmelsk. Og tåler fint en vellagret akevitt i det lille glasset ved siden av.

I dagene som følger, så har to måneder med julematservering i 10-12 timers dager, minst fem dager i uka blitt et fjernt minne og man orker å lukte, se og ikke minst spise ribbe, medister, rødkål og brun saus igjen. Da blir maten akompagnert av tre glass. Ett for akevitt, ett for Haandbryggeriets Halvors jul og et tredje glass for resten av innholdet i boksen med Halvors jul.

Ølet har fin sødme som passer godt til kjøttet. litt brente toner, bitter sjokolade, fløtekaramell og et fint preg av akevittfatene den er lagret på. Den funker som en kontrast og komplimentær drikke på en og samme gang.
Godt øl og god jul!

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaper i Ringnes og forfatter av boken Øl med kniv og gaffel

Ringnes Julebokk – Ringnes Julebokk med sine 9% så dagens lys i 1999, da det for første gang ble åpnet for så sterke øl på Vinmonopolet. Dette mørke gullet brygges alltid før sommerferien, så det får utvikle seg mens vi nyter late sommerdager. Ringnes Julebokk egner seg til å lyse opp en kald vinterkveld og ikke minst når det får følge av pepperkake med blåmuggost.

E. C. Dahls Kong Vinter – gullmedaljevinner i European Beer Star 2021. Den skinner som nypusset julekobber og er en maltfest i glasset. Dette er et utrolig anvendelig matøl, til de fleste typer smaksrik julemat. I romjula lar jeg Kong Vinter favne bredt over et ostefat med Cheddar, Chevre, Camembert og Morbier.

Frydenlund Juleøl – Frydenlund blir ofte mine «go-to-øl» fordi de byr på fylde samtidig som de er lettdrikkelige. Frydenlunds juleøl er i butikkstyrke, det har god fylde og et lite hint av lakris. Jeg synes det fungerer veldig bra som følge både til røkt og urøkt pinnekjøtt.

Jørn Idar Kvig – kokk og forfatter, drifter til vanlig podcasten Ølprat og ølbloggen Høyt Skum

Chimay Blue – denne belgiske klassikeren ble originalt brygget som et juleøl, men var såpass populært at de ble nødt til å brygge den flere ganger. Resultatet er et mørkt, fruktig og fyldig øl, med god konsentrasjon og en friskhet som lesker godt. Dette passer veldig godt til fetere mat grunnet friskheten, så om man har f.eks ribbe med godt tilbehør til vil dette være et veldig godt øl til. Men den kan også nytes til julekakene, da den er ganske maltdreven.

Mack Julebokk – jeg vet ikke hva Mack har gjort med Julebokken sin, men jeg synes den blir bedre og bedre for hvert år. Årets er heller ikke noe unntak, med god karamellsødme, smak av tørket frukt og nøtter. Det gjør den helt kanon som kompliment til sjokolade, pepperkaker eller bare til kos etter lange dager med førjulsstress.

Oud Beersel Winter Lambiek – julens øl er ofte en søt affære, og da synes jeg denne kan være et veldig spennende øl. Strengt tatt en vinterøl, men Oud Beersel sin Winter Lambic er en deilig frisk surøl brygget med furuskudd. Det gir en forfriskende og rustikk øl som går godt med juletorsken, sesongens skalldyr eller juletrepynting.

Rolv Bergesen – kokk og mannen bak Bergen Beer Blog og festivalgeneral for Bergen Ølfestival

Det er etterhvert blitt meningsløst å snakke om juleøl i tradisjonell forstand, altså det mørke og søte og sterke ølet vi kjenner frem til de siste ti årene.

Med fare for å virke gammel (Alt var bedre før!); det virker som om enhver brygger kan kalle et hvilket som helst øl for Juleøl, så er det juleøl.
Min definisjon er i dag at juleøl er det ølet jeg drikker til julematen. Pluss, selvsagt, det ølet jeg eventuelt drikker etter maten. Eller før.

Min slekt stammer fra Sunnfjord og Nord Hordaland, så tradisjonen er urøykt pinnekjøtt på julaften. Pinnekjøttet dampes på en seng av mandelpoteter som svømmer i engelsk brown ale, og kålrotstappen er montert med fløte og rikelig Kvitseidsmør. Til dette serverer jeg normalt et lyst øl med litt friskhet og toner av sitrus og appelsin. Ølet må gjerne ha et litt bittersting og litt fruktsødme, og ikke minst forholdsvis høy karbonering for å få en munnrensende effekt. Ideelt på rundt 6% abv, for å få fylde og munnfølelse.
Så jeg brygger juleølet mitt selv, i god norsk tradisjon.

Men i år gjør jeg som mange andre ølnerder, ølkelnere og spesialister anbefaler. Jeg går for det mer tradisjonelle. Lervig’s Naughty & Nice Doppelbock.
Dette er etter min mening et av de mest vellykkede norskproduserte ølene innenfor denne stilen. Balansert, stor og god munnfølelse, akkurat passe innslag av karamellaktig sødme, florale hint fra humlen, og en dyp fruktig tone som ligger under og holder balansen.
Ypperlig matøl, og ikke minst tåler det svært godt en akevitt på siden.

Annethvert år feires julen på Østlandet, og da står det selvsagt svineribbe på menyen. Til
det fete, lyse og sødmefulle svinekjøttet velger jeg ofte belgiske ølstiler, type saison/bier de garde/farmhouse. Friske, crispy, rensende og leskende øl.
Men min favoritt er nok Rodenbach Caractere Rouge (Flanders Red). Tonene av røde bær
står veldig godt til svinekjøtt, den syrlige og friske avslutningen renser munnen og spiller på lag med surkålen, og ølet har nok kompleksitet til å takle sausen.

Det eneste ølet som virkelig står fast på min julemeny er Kinn’s Tomasmesse (Belgisk
Quadruppel). Et meditasjonsøl, til bruk seint på juleaften når julefreden har senket seg.
Hvis jeg orker har jeg gjerne en pepperkake med litt Kraftkar til. Ølet er stort og fyldig, men blir aldri for søtt og klissete. Det har mange lag, og er ypperlig egnet for dype tanker og introvert nytelse.
Selv om Kinn lagrer Tomasmesse minst et år før det slippes tåler det godt både ett og to år til i egen ølkjeller. Og det er selvsagt ekstra morro å smake flere årganger opp mot
hverandre.

Men det aller viktigste når du velger øl til julematen er at det er et godt øl! Og at det passer til akevitt.

Tommy Holen Helland – gründer for 4 Gulatingbutikker, tidligere ølblogger og medstifter av Ølportalen

Monkey Brew – Christmas NEIPA
Dette vil vel flere si at ikke er at juleøl, slik juleøl «skal» være, men tar den med læll. Jeg tenker dette både kan være et godt alternativ til drikke til en litt spicy chorizopølse med en mangosalat og ikke minst til et lett avbrekk fra de tunge juleølene.

Hogna Brygg – Blåtime
Hogna har her gått til den britiske tradisjonen og laget en dark mild. Ølet er laget til Julemarkedet i Trondheim i samarbeid med Gulating Ølutsalg. Den har et lett røstig preg, inneholder noe havre og laktose for å få frem noe mer fylde og er et ypperlig matøl – kanskje da spesielt til julekaker og nøtter, men også til en evt gryte som kommer på bordet ila jula.

Fæby Bryggeri – Gjertruds vintervarmer
Ølet som i sin tid vant en hjemmebryggekonkurranse i regi av Norbrygg har funnet veien til den kommersielle verden. En nydelig koseøl som sender deg rett i godstolen, inntullet i et pledd, foran peisen. Her finner du tørkede frukter og et lett karamellknekk.

Knut Albert Solem – forfatter aktuell med boken Trønderøl, og mannen bak ølbloggen Knut Albert om øl

Jeg foretrekker øl i polstyrke til julematen, men det må også understrekes at det finnes gode alkoholfrie alternativer. Prøv for eksempel Lervigs Driving Home for Christmas. Fin maltkropp, lettdryss av kanel. Kan serveres både til grøt og til ribbe.

Til lutefisken vil jeg anbefale Kinn Solsnu. Bryggeriet kaller dette et fransk gardsøl; Biere de Garde er en ølstil i nær slekt med den belgiske Saison. Dette er øl der gjæren får spille en hovedrolle, og humlepreget er avdempet. Friskt og lyst, men med nok maltfylde til å hamle opp med bacon og ertestuing også. Prøv dette ølet til rakefisk også!

Til ribbe og alt tilbehøret av søtt, syrlig og salt kan man selvfølgelig finne en juleøl fra et av de større bryggeriene. Men er du heldig, finner du et par bokser av Gjertruds Julevarmer, en dobbelbokk fra Fæby Bryggeri i Verdal. Brygger Arne Marius Haugen ble årets hjemmebrygger i 2017 med dette ølet.
Her er det smak av tørket frukt, kjeks og karamell. Dette ølet kan du selvfølgelig servere til mye annen mat som passer til et maltpreget øl, for eksempel vilt.

Til krumkakene og nøttene velger jeg Ekstra God Jul fra Nøgne Ø. De har etter hvert en lang rekke juleøl å tilby, men dette superølet topper listen. Tørket frukt, kandissukker og kaffe.
Illustrasjon fra boken Trønderøl – stolt mangfold og fuktig historie (lenke), foto Astrid Kristin Moen Sund.

2022 er rett rundt hjørnet, og vi har spurt landets ølskribenter hvilket øl de husker best fra det litt kaotiske ølåret 2021. Dette er ikke objektive ølanbefalinger basert på smak, stil eller regler, men personlige historier om et øl eller to de husker spesielt godt fra i år.

Ellen Minerva Opedal-Singsaas – ølskribent og bryggerieier
Jeg gikk gravid noe ut i 2021, så var det ammings og generelt være-flink-mamma. Den første ølen jeg drakk etter graviditeten var selvsagt min favorittpils Urquell, og det var en helt merkelig følelse å drikke øl igjen etter så lang tid, så ølet jeg er så glad i smakte bare vått brød.

Så det er nok mitt artigste minne fra i år – men i sommer fikk jeg smakt på mye. Trilliums Daily Serving Tropical Punch, Tree House King JJJuliusss og Other Halfs Banan-øl er noen gode amerikanere jeg har likt i år.

Anders Misund Berntsen – ølvlogger og mat. og drikkeelsker
Til tross for at jeg har brukt mindre tid på «hvaljakt» og mer tid på mat/drikke-kombinasjoner i år så har jeg fått krysset noen morsomme øl fra ønskelista. Med slike øl som du kanskje har siklet etter i årevis så er det ikke gitt at det alltid blir den utenomjordiske opplevelsen som du kanskje tenkte. Med Anchorage Brewing sin A Deal With The Devil Double Oaked Vanilla så både luktet og smakte det deilig av mørk frukt, mørk sjokolade, bourbon og vanilje, men det var ingen store åpenbaringer helt til jeg kjente at ettersmaken bare ikke ville gi slipp. Det å kunne sitte og humre over «hvor lenge kan det vare??» sammen med gode venner gjorde det til årets øl for min del.

Lasse Lukacs – ølblogger og kokk
Norske håndverksbryggerier har hevet nivået enda noen hakk i året som har gått. Ikke minst har de mer høykvalitets malt fra Norge de kan boltre seg med.
Fantastiske fatprogram, mange flere klassiske ølstiler, justering av gamle oppskrifter og ikke minst nye kreasjoner gjør det spennende å følge norske håndverksøl for tiden.
Sumava fra Haand, Letter of Marque fra Nøgne og Ambience fra Lervig (Rackhouse) var bare noen fantastiske øl fra de største håndverksbryggeriene, men jeg får slå et slag for de mindre bryggeriene og dra frem Folkets Juleøl (ESB) fra Beer Flag, Night Archive fra Sleeping Village og Rodebak sin Farm To Farm Saison Revival som alle ga meg et ekstra stort smil om munnen iår

Rolv Sour Bergesen – ølblogger og festivalgeneral
Ølåret 2021 har servert meg mange gode øl, så mange at det er vanskelig å trekke frem favoritter. Jeg lar meg igjen imponere over den stadig økende kvaliteten på norsk håndverksøl. Et lite knippe av de mange som har gitt meg gode smaker og overraskelser; Hogna Brygg er nå i øverste divisjon, ELØ også, Nøgne Ø fortsetter å levere nydelige godbiter, Haandbryggeriet likeså, Kinn står stadig nærmt mitt hjerte, de to små lokale nykommerene Det Lille Brygghuset og Tøftabrygg er gledelige overraskelser, og Gahr Smith-Gahrsen fortsetter å brygge Andhrimnir. Listen er mye lengre, men det er det ikke plass til her.

Gustav Jørgensen – forfatter og musikker

Øverst på min smakstrone dette året har jeg noen fatlagrede mørke herligheter fra Pohjala, men ølet som overrasket meg mest var et øl som jeg hadde avskrevet som kommersielt og kjedelig, til tross for at det kanskje er det europeiske ølet som har betydd mest for den moderne ølrevolusjonen i Europa, nemlig (hold dere fast); Hooegarden wit. Faktisk et fremragende, komplekst og lettdrikkelig øl. Ellers så hadde jeg stor glede av å smånippe en ukes tid til Oud Faro Vieux fra Oud Beersel fra en 3 liters bag-in-box. Deilig sur og ikke klissete søt som så mange Faroer. Ellers så var det moderate surølet Dad Jokes fra Haandbryggeriet helt utrolig til ørreten som mesterkokk Joakim fra Ask & Loke hadde tilbredt til øl og mataftenen som vi arrangerte sammen i Drammen teater.

Jørn Idar Kvig – forfatter og ølmisjonær
Jeg har gledet meg mye i 2021, og fått lov til å smake veldig mye ny norsk øl. Nye bekjentskap, gamle bekjentskap – det har vært mye glede i glassene i år. Selv om jeg gjerne skulle truffet enda flere på festivaler, eventer og lignende, har jeg fått lov til å jobbe med en god del gjennom arrangementer i 2021. Mitt beste ølminne fra i år er Kokkens Juleøl, som jeg fikk lage med Grünerløkka Brygghus. Kjetil er en mann jeg har stor respekt for, og det å få lov til å lage et øl sammen med han rundt et tema vi begge bestemte var veldig gøy. Selvfølgelig var det han som gjorde det meste av jobben, men følelsen og stoltheten rundt dette ølet er noe jeg husker spesielt godt fra ølåret 2021.

Jon Packer – ølvlogger og blindsmakingsentusiast
Lindheim Ølkompani – Coolship Blåbær En vakker kombinasjon av håndplukkede norske blåbær fra skogene rundt Gvarv og Lindheims unike spontangjæret funk. Det er få i verden som gjør det Lindheim gjør med frukt og øl.

Mona Haugen-Kind – drikkeblogger og redaktør i magasinet Vin & Brennevin
Jeg har smakt mange gode øl i år, men det er ett bryggeri som skiller seg ut. Nøgne Ø har nemlig ikke skuffet i år heller og det er vanskelig å velge mellom de to ulike Dark Horizon 7, Batton Down the Hatches, Letter of Marque og The Northwest Passage. Og dette tross at jeg er en svoren humle-jente!

Den siste uken har vært uvirkelig, trist og slitsom. Jeg tenker selvsagt på Russlands invasjon
av Ukraina, og på alle de som er drept, såret, drevet på flukt, hjemløse, redde.
Og ikke minst den avmakten man kan føle for Russlands og Putins arroganse. Putin har
kastet masken og fremstår nå som den diktatoren han er.
Russiske medier nektes å rapportere fritt fra invasjonen, bl.a. er det ikke lov å bruke ord
som «angrep» og «invasjon» i omtalen av invasjonen. Men protestene og motstanden er
stor. I Ukraina enda større.

I helgen dukket historien om bryggeriet Pravda opp. Bryggeriet startet i 2014, ligger i byen Lviv, mot
grensen til Polen vest i Ukraina.
Bryggeriet tok altså en pause i bryggingen og startet produksjon av Molotov Cocktails, som
et ledd i forsvaret av landet.
De brukte sine egne ølflasker, folk kom med kassevis og Carlsberg Ukraina stilte 10 000
tomflasker til disposisjon.
I søndagens Dagsrevy på NRK rapporterte Roger Sevrin Bruland (også kjent for oss som
mannen bak Brulandselva Bryggeri) fra produksjonen. Litt seinere i sendingen fikk vi vite fra
oberstløytnant Palle Ydstebø hvor effektive Molotov Cocktails kan være i motstandskamp i
byer.

Ølnerder som jeg må jo straks forsøke å finne ut mer om Pravda Brewery, blant annet sjekke
ut hva folk på Untappd mener om det.
Utover dagen søndag la jeg merke til at et av ølene deres, Putin Huilo, flere ganger ble
sjekket inn til toppkarakteren 5, og ofte med kommentarer som «Fuck Putin».
Huilo betyr iflg hjemmesidene til Pravda «sort of «dickhead» in English, but much ruder”, og
Putin Huilo er originalt en prisbelønnet Belgian Strong Ale.

Etiketten viser et lite flatterende bilde av en naken og dvask Putin omgitt av våpen og med
en liten Medvedev på fanget. Molotov Cocktails i disse flaskene er bildet som har spredt seg
gjennom aviser og sosiale medier de siste døgnene.

Det pågår rett og slett en aksjon på Untappd, der ølsamfunnet viser sin støtte til Ukraina.
Det er vel kanskje like «nyttig» som å ha det ukrainske flagget på profilbildet sitt på
Facebook, men samtidig er det fint å se at Untappd kan brukes til noe som ihvertfall gir et
ørlite snev av mening.

I dag mandag ser jeg at aksjonen fortsetter på Untappd. Hittil har det ikke påvirket hverken
ratingen eller antall innsjekk, og jeg er spent på å se hva Untappd gjør. Skulle Untappd finne
på å hindre aksjonen er det på tide å ta appen opp til vurdering.

Man kan bidra til de som trenger det mest, ved å donere til organisasjoner som er med på å hjelpe flyktningene og det ukrainske folket i denne fryktelige krigen. Her er noen eksempler:

• Redd Barna
• Flyktningehjelpen
• UNICEF
  
• Leger uten grenser

Da jeg startet å skrive om øl i 2009, følte jeg at jeg var «den eneste» som blogget om øl. Ganske fort fant jeg flere likesinnede ølbloggere og ølmisjonærer, som delte av sine nyheter, kunnskap og smaker med andre øldrikkere over hele landet. Vi kom alle fra forskjellige steder av livet, med våre egne stemmer og innfallsvinkler. Mange av disse startet etterhvert Ølportalen, men det var også mange som var utenfor vår lille gjeng. Det ble rett og slett flere og flere ølstemmer i gryta, årets ølskribent ble kåret, det ble kjørt direktesendte ølsmakinger og eventer. Siden den gang har det ikke akkurat gått rette veien.

Bryggeri-Norge har fått mer og mer mangfold, med bryggerier drevet av kvinner, mennesker med forskjellig nasjonalitet og religion. Vi har fått flere bryggerier på flere steder, og utvalget av stiler og variasjon er større enn noen gang. Til tross for dette så har norske ølbloggere blitt færre og færre, og mindre og mindre aktive. Og de er nesten alle menn mellom 30 og 60 år, midt i livet. Men hvorfor skal du bry deg om det?

Norge har en av verdens strengeste alkohollovgivinger, så det betyr at bryggerier i teorien ikke kan snakke om produktene de lager. Ei heller om prosjektene som gjennomføres. Om de har ølbloggere som kan bidra med å lære om og dele disse, vil det hjelpe både bryggeriene og øldrikkere ved å få det vist frem. Du bør bry deg, fordi ølbloggere hjelper norske bryggerier.

Ingen av de store mediene i Norge tar i dag øl seriøst, annet enn når det kommer til juleøltester. For der er alt lov og de trommer sammen alt fra ekte øleksperter til c-kjendiser i et panel, for å smake seg gjennom alt for mye øl på alt for kort tid. Det er rett og slett ikke eksponering for norske bryggerier og deres produkter på samme måte som f.eks for vin, og dermed blir ølskribenter viktige verktøy for dette dokumentert. Du bør bry deg, fordi ølbloggere forteller deg det de andre ikke gjør.

Problemet med at norske ølskribenter i dag er en ganske homogen gjeng med mennesker, er at den norske ølverden dokumenteres på nesten samme måte igjen og igjen. Man får ikke nye innfallsvinkler, nye tankesett eller blir utfordret på sine egne tanker om øl. Du bør bry deg, fordi øl-Norge trenger variasjon.

På samme måte som at det ikke finnes en ølstil som passer for alle, tror jeg heller ikke at det finnes en «ølstemme» som treffer perfekt hver gang. Derfor trenger vi et større mangfold av ølmisjonærer, for å ikke bli like monoton som en sekspakning med pils….

I starten av 2000-tallet var det ingen tvil om at danskene ledet ann i den europeiske ølrevolusjonen, og ga inspirasjon til bryggerier over hele Europa. Med smått legendariske øl som Limfjordsporter, med bryggerier som Amager Brygghus, og gjøkebryggerier som Mikkeller, var dansk øl på alle ølnerders lepper gjennom store deler av 2000-tallet. Både bokstavelig og billedlig. Nordmenn dro til København for å oppleve «ekte ølkultur», ølfestivaler og oppdage nye smaker, stiler og bryggerier. Også her til lands bugnet hyllene på Vinmonopolet med øl fra Danmark, og det var deilig å være dansk i Norge.

Men så endret det norske ølmarkedet seg, og antall bryggerier og tilgjengelig norskbrygget øl steg kraftig. Variasjonen og kvaliteten fikk man etterhvert fra Norge fremfor fra våre naboer i sør, og til tross for god value for money og høy kvalitet gikk salget ned for danske bryggerier ned her på berget. Men selv om glansdagene til dansk håndverksøl er over i Norge, så er det ganske klart at norske bryggerier fortsatt har mye å lære av danske bryggerier.

Som så mange andre nordmenn på sommeren dro også redaktøren på ferie til Danmark, til hvite strender, billig øl og vennlige dansker. Og i et land med så mange bryggerier på så lite areal, så sier det seg nok selv at det ble en del bryggeribesøk. Fra mer kjente bryggerier til de helt ukjente for oss nordmenn, og i posene ble det med alt fra det lyseste til det mørkeste av øl. Men den følelsen jeg satt igjen med etter hvert besøk, var hvor flinke og aktive de var på å tilby variasjon og historiefortelling.

For mens vi i Norge har fått over 200 bryggerier det siste tiåret, så observerer jeg lite av akkurat dette. For selv om mange lager godt øl, er det gjerne mye av det samme som de tilbyr; pils, blonde ale, pale ale, IPA og en stout. Og dette observerte jeg også på de bryggeriene jeg besøkte, men mange av de hadde en vri eller lokal forankring på et nivå jeg ikke har sett i Norge. Slik som pilsen jeg ble presentert, tilsatt lokal tørrfisk. Eller IPA laget med spesiell fokus på lokalprodusert malt over hele etiketten. Eller hvordan et bryggeri samarbeidet med både lokale bønder, kaffebrennerier og godtebutikk. 

Jeg vet hvor mange gode samarbeid som er mellom norske bryggerier og små håndverksprodusenter, og skaper noe nytt og spennende. Men det virker som det viktigste er ikke å skape et rykte og renommé, men å selge det man har på lager. Sosiale medie-kontoer er fylt av produktbilder og event-promotering. Jeg vil lære mer om bonden som får masken din, om samarbeidet du har med sjokolademakeren for å lage ølkonfekt, om arbeidet du og kokken gjør for å ta øl og mat til nye høyder. 

Jeg vil ha mer Danmark, og mindre intetsigende produktpress. Jeg vil ha mer folk, og mindre nyheter. Jeg vil ha mer substans, og mindre PR. For det er det som skaper merkevarer som skiller seg ut og varer over tid. 

For tre år siden byttet Ringnes ut emballasjen på sekspakningen til Carlsberg-ølet.
Først nå får de kritikk for å ha gjort det.

Det startet egentlig ganske bra; i 2018 rullet Ringnes ut mer miljøvennlig emballasje på Carlsberg, såkalt snap-pack, hvor papp eller plastomslag ble byttet ut med små limpunkter som holdt boksene sammen. Man ville spare miljøet for 17 tonn plast i året. På sikt: over 200 tonn plast. Om forbrukerne omfavnet miljøløsningen, vel og merke.

Det gjorde de ikke. Nøyaktig hvorfor kan man bare spekulere i, men Ringnes på sin side mener at alkoholreklameforbudet kan ha hatt en medvirkende årsak, da de hverken fikk annonsert at dette var nytt og innovativt for drikkevarebransjen, bedre for miljøet eller hvordan man brukte den nye løsningen for litt sidrumpa folk som syns forandringer er kronglete. Og det er mange av oss…

Det var også justeringer på designet på boksene, men ølbokser i grønt og hvitt med sløyfende bokstaver er og blir forbundet med Carlsberg. Så mye så at mang en forbruker har jekket seg en alkoholfri øl fra det danske bryggeriet.

Så var det ikke dejligt å være dansk i Norge når den miljøvennlige snap-pack emballasjen kom allikevel; ølet ikke var dansk. Oppskriften og eierskapet var det samme og så dansk som røde pølser og fem og en halv fjers. Men ølet ble nå produsert i Polen. Fordi det var der denne unike limpistolmaskinen for sekspakninger (godt.no mener at det som gjør en ‘six-pack’ til en six-pack er emballasjen, ikke at det er seks enheter i pakken) var installert og ville nå sende snap-six-packs med øl til prøveprosjektene i Norge og Stor-Britannia.

Og når man nevner miljø, er det argusøyne på alle punkter, så transport fra Polen i en prøveperiode ble markert i flere mediehus. Bare for å dra frem enda en nyhetssak om at ethvert forsøk på å forbedre miljøet, spesielt fra gigantkonsern, skal kritiseres slik at den negative omtalen skader forsøket mer enn det miljøvennlige aspektet i det kortsiktige prøveprosjektet eller den hele, langsiktige løsningen.
Hadde Ringnes installert denne limmaskinen på Gjelleråsen, ville media nok funnet en vinkling som forklarte at installeringen og oppstartsproblemene var større enn om Ringnes bare hadde, tja feks importert sekspakningene fra Polen, der de allerede hadde en slik maskin installert.

For det trykker på skoen der også. Når det miljøvennlige initiativet får negativt presse fordi det er kortsynt og sensasjonspreget journalistisk arbeid ute og går. For når den miljøvennlige løsningen på lang sikt, blir ødelagt av pressens sensasjonsjournalistikk under en kort innkjøringsperiode, da taper alle på det, men spesielt miljøet. For etter de negative oppslagene rundt importen fra Polen, sank salget ytterligere.

«De bør både jobbe hver for seg, for å finne gode og bærekraftige løsninger, slik som Ringnes forsøkte å gjøre, og så bør de jobbe sammen som bransje for å finne en felles løsning på problemet» sier Truls Gulowsen, sjef i Naturvernforbundet til artikkelen i godt.no.
Uten at det legges frem at Carlsberg har jobbet med en flaske laget av trefiber der innsiden har en plantebasert plastfilm, som allerede kunne fått flere aktører med på å introdusere laget, et prosjektet som er kritisert for å ha hundre ganger mer Co2-utslipp enn resirkulerbar plast.

Så på den ene siden er plast uansett plast, men løsningene man har jobbet med slipper ut mer Co2. Så da får man servert kritikk for å prøve, ser det ut til å være praksis for.

Etter at prøveprosjektet ikke fungerte, pga et markant fall i salget, var det tilbake til plast- og pappomslag. Så da satte Ringnes seg et nytt miljømål: kutte plastforbruket med 1000 tonn innen 2025. De har kommet litt over halvveis, med 548 tonn mindre plastforbruk. Noe som burde i det minste gitt et erkjennende nikk, men det er altså mer viktig å påpeke at de kunne ha spart 1190 tonn plast fra 2019 til 2025 om de hadde fulgt planen om å innføre snap-pack på alle sine produkter.
Og journalisten glemmer det faktum at om Ringnes selger 15% mindre av samtlige produkter, vil mengden plast som kunne blitt redusert, derfor også redusert. Og dermed økt for de produsentene som ikke har slike miljøvennlige løsninger.

Ved at media konstant leter etter feil med skylapper for øynene, sikter man feil og ender opp med å skyte seg i både foten, kneet og ansiktet. For om man vil finne feil, så gjør man det, men da burde man også ta et steg tilbake og se det store bildet.
Når Ringnes ville prøve dette ut med en veldig progressiv tanke om å innføre snap-pack på alle produkter innen så kort tid som tre år, burde media og miljøorganisasjonene sett det store bildet. Ikke fokusert på at et eneste produkt kom fra Polen i prøveperioden, men heller løftet frem det miljøvennlige aspektet i hele prosjektet.

DA hadde trolig Ringnes kuttet mer enn de 1190 tonn med plast frem til 2025 de håpet på for hele produksjonen sin. Da hadde de hatt limmaskinen på Gjelleråsen og ikke lenger tenkt på plast- eller pappomslag, ei heller importøl fra Polen.
Så hadde de hatt en fjær i hatten mens de fortsatte med å finne nye, innovative og miljøbesparende løsninger.
Nå er snap-pack et nedlagt prøveprosjekt som fikk absolutt aller mest negativ oppmerksomhet. Selv tre år etter at prosjektet ble kuttet ut!

Jeg applauderer Ringnes og Carlsberg for forsøket. Og skammer meg fordi de som prøver å gjøre noe stort, skal rives ned og kritiseres for forsøket av de som burde ha løftet slike prosjekt opp og frem.

Fortsett miljøengasjementet både i Ringnes og Carlsberg og jeg ønsker dere bedre pressedekning neste gang. Kanskje vi kan ta ut «som bransje» og bytte «de» til «vi» fra Naturvernforbundets sjef sitt sitat og sagt «så bør vi jobbe sammen for å finne en felles løsning på problemet».

Det hadde vært noe det..